Elverum lærerskole: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Elverum lærerskole (vis kilde)

Sideversjonen fra 24. jun. 2020 kl. 20:59

3 993 byte lagt til ,  24. jun. 2020
m
Tilbakestilte endring av Marianne Wiig (samtale · blokker) til siste versjon av Siri Iversen
m (Tilbakestilte endring av Marianne Wiig (samtale · blokker) til siste versjon av Siri Iversen)
Tagg: Tilbakestilling
(41 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
== Eftestøls skole ==
== Eftestøls skole ==


{{thumb høyre|Eftestøl, Olav Andreas.JPG|Olav Eftestøl}}Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. [[Viggo Ullmann]] hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i [[Seljord]]. I 1895 kom det private lærerskoler i [[Volda]] og på [[Notodden]], seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På [[Opplanda]] var det [[Hamar lærerskole|stiftsseminar på Hamar]], og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst. Alt i 1896 hadde Elverum flere uteksaminerte enn Hamar, og slik holdt det fram.<ref>Dahl 1992, s. 23.</ref>
{{thumb høyre|Eftestøl, Olav Andreas.JPG|Olav Eftestøl}}
Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. [[Viggo Ullmann]] hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i [[Seljord]]. I 1895 kom det private lærerskoler i [[Volda]] og på [[Notodden]], seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På [[Opplanda]] var det [[Hamar lærerskole|stiftsseminar på Hamar]], og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst. Alt i 1896 hadde Elverum flere uteksaminerte enn Hamar, og slik holdt det fram.<ref>Dahl 1992, s. 23.</ref>


Skolehistorikeren [[Helge Dahl]] skriver om bakgrunnen for de nye privatseminarene: «Den liberale retning i tiden fremmet det private initiativ i skolelivet. I den høgre skolen hadde man mange og gode vitnemål om hva privatskolene kunnne drive det til. Folkehøgskolene kom inn i bildet med sine idealer om frihet, og det falt lett å vise til andre land, særlig Danmark. Kritikken mot statsskolene gikk politisk sett ut på at de var konservative og tjente makthaverne. De reproduserte et gammelt samfunn preget av embetsmennene. Pedagogisk fant man dem tungrodde og stivbente. De private skolene fikk det skussmål at de hadde en friskere ånd over seg og satte reformer ut i livet.»<ref>Dahl 1992, s. 13.</ref> Med seminarloven av 1890 åpna Stortinget opp for de private lærerskolene. Loven bygde i mangt på den store folkeskolereformen fra året før, som ville forbedre skolen gjennom større fagkrets, økt lesetid og friere pedagogikk.
Skolehistorikeren [[Helge Dahl]] skriver om bakgrunnen for de nye privatseminarene: «Den liberale retning i tiden fremmet det private initiativ i skolelivet. I den høgre skolen hadde man mange og gode vitnemål om hva privatskolene kunnne drive det til. Folkehøgskolene kom inn i bildet med sine idealer om frihet, og det falt lett å vise til andre land, særlig Danmark. Kritikken mot statsskolene gikk politisk sett ut på at de var konservative og tjente makthaverne. De reproduserte et gammelt samfunn preget av embetsmennene. Pedagogisk fant man dem tungrodde og stivbente. De private skolene fikk det skussmål at de hadde en friskere ånd over seg og satte reformer ut i livet.»<ref>Dahl 1992, s. 13.</ref> Med seminarloven av 1890 åpna Stortinget opp for de private lærerskolene. Loven bygde i mangt på den store folkeskolereformen fra året før, som ville forbedre skolen gjennom større fagkrets, økt lesetid og friere pedagogikk.
Linje 58: Linje 59:
{|class="sortable wikitable"
{|class="sortable wikitable"
|-
|-
! Navn
! Navn  
! Eksamen
! Eksamen  
! Yrkeskarriere
! Yrkeskarriere
! Samfunnsvirke
! Samfunnsvirke
|-
|-
|Olav Aukrust (1883-1929)
|[[Ingebjørg Alte (1888-1974)]]
|1895
|Lærer i [[Vikna kommune|Vikna]] og [[Nedre Eiker]]
|
|-
|[[Borghild Anmarkrud]]
|1942
|Lærer i [[Hobøl]], [[Trøgstad kommune|Trøgstad]] og [[Øvre Eiker]].
|Politiker og lokalhistoriker. Aktiv i flere frivillige organisasjoner.
|-
|[[Randi Marie Arneberg]]
|1925
|Lærer i [[Grue]], [[Brandval]] og [[Skedsmo]].
|
|-
|[[Olav Aukrust]] (1883-1929)
| 1906
| 1906
| Lærer i [[Folldal]] 1907-08, [[Lom]] 1908-10, Østfold folkehøgskole 1910-13, Gausdal folkehøgskule 1913–15 og Dovre folkehøgskule 1915–17
| Lærer i [[Folldal]] 1907-08, [[Lom]] 1908-10, Østfold folkehøgskole 1910-13, Gausdal folkehøgskule 1913–15 og Dovre folkehøgskule 1915–17
Linje 77: Linje 93:
| Lærar [[Vågå framhaldsskule]] 1914-22, [[Midtbyen skole]] på Hamar 1922-?
| Lærar [[Vågå framhaldsskule]] 1914-22, [[Midtbyen skole]] på Hamar 1922-?
| Underoffiser og lokalhistorikar (Lesja)
| Underoffiser og lokalhistorikar (Lesja)
|-
|[[Nanna Aas Bjølseth]]
|1918
|Lærer ved [[Gjøvik skole]]
|
|-
|[[Dagny Blichfeldt]] (1919-)
|1943
|Lærer ved [[Grorud skole]] i over 40 år.
|
|-
|-
|[[Kjell Borgen]] (1939-96)
|[[Kjell Borgen]] (1939-96)
Linje 87: Linje 113:
|Lærervikar i [[Åmot]] og [[Oslo]], [[Gjøvik skole]] 1902-?
|Lærervikar i [[Åmot]] og [[Oslo]], [[Gjøvik skole]] 1902-?
|Kommunepolitiker for Gjøvik Borgerparti, bibliotekar, formann i byens velforening, huseierforening etc.
|Kommunepolitiker for Gjøvik Borgerparti, bibliotekar, formann i byens velforening, huseierforening etc.
|-
|[[Berta Marie Børke]] (1897-1969)
|1921
|Lærer ved [[Hagelund skole]] på Nes fra 1921.
|
|-
|[[Helga Doseth (1898-1985)]]
|
|Lærer i [[Lesja kommune]]
|Ho var med på å etablere [[Lesjaverk Ungdomslag]], [[Lesjaskog skulemusikk]], [[Lesjaskog Husmorlag]] og [[Lesja Husflidslag]]
|-
|-
|[[Laurits Engelstad]] (1892-1978)
|[[Laurits Engelstad]] (1892-1978)
Linje 97: Linje 133:
|Lærer i [[Østre Toten]], [[Stange skole (Østre Toten)|Stange skole]] 1903-08, [[Hoffsvangen skole|Hoffsvangen]] 1908-15, [[Nordli skole|Nordli]] 1915-40.
|Lærer i [[Østre Toten]], [[Stange skole (Østre Toten)|Stange skole]] 1903-08, [[Hoffsvangen skole|Hoffsvangen]] 1908-15, [[Nordli skole|Nordli]] 1915-40.
|Underoffiser. Ble skutt av tyske styrker i 1940.
|Underoffiser. Ble skutt av tyske styrker i 1940.
|-
|[[Karl Birger Vodahl Gotaas]]
|1905
|Journalist og redaktør
|Mangeårig sjef for Høyres Pressekontor. Pressesjef i generalstaben under krigsoperasjonene i Norge i 1940.
|-
|-
|[[Edvard Grimstad]] (1886-1955)
|[[Edvard Grimstad]] (1886-1955)
|1907
|1907
|Lærar ved framhaldsskulen i Lesja (1907-08), deretter tilsett ved skular i [[Alvdal]] (1908-10), [[Fåberg]] ([[Nordre Ål skole]], 1910-11), Skjåk (1911-14) og [[Stange kommune|Stange]] (1914-17). [[Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1918-22 og arbeidde seinare i Lillehammer-skulen. I 1935 vart han tilsett som bibliotekinspektør i Oppland.
|Lærer ved [[framhaldsskole]]n i Lesja (1907-08), deretter tilsett ved skoler i [[Alvdal]] (1908-10), [[Fåberg]] ([[Nordre Ål skole]], 1910-11), Skjåk (1911-14) og [[Stange kommune|Stange]] (1914-17). [[Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1918-22 og arbeidde seinere i Lillehammer-skolen. I 1935 ble han tilsatt som bibliotekinspektør i Oppland.
|Samla folkeminne i Gudbrandsdalen for Universitetets folkeminnesamling. I 1930 vart han den fyrste redaktøren av [[Årbok for Gudbrandsdalen]], styreformann i Gudbrandsdalen Boklag.  
|Samla folkeminne i Gudbrandsdalen for Universitetets folkeminnesamling. I 1930 ble han den første redaktøren av [[Årbok for Gudbrandsdalen]], styreformann i Gudbrandsdalen Boklag.  
|-
|[[Nils Grotnes]] (1890-1961)
|1913
|Styrer for framhaldsskolen i Sel i Gudbrandsdalen i flere tiår, grunnla og styrte realskolen i bygda.
|Aktiv i ungdomslagsarbeid, målmann. Deltok i motstandskampen under 2. verdenskrig.
|-
|[[Aaslaug Bøhn Günther]]
|1941
|Lærer ved [[Hammerseng pensjonatskole]], [[Korslund skole]] i [[Stange]] og [[Lysaker skole]] i [[Bærum]].
|
|-
|-
|[[Marit Harildstad]] (1861-?)
|[[Marit Harildstad]] (1861-?)
Linje 112: Linje 163:
|Vikar i [[Sør-Fron]] 1912/13, lærerinne i Holt ved Tvedestrand 1913/14, ansatt ved [[Kilebu skole]] på [[Ørje]] fra 1914.  
|Vikar i [[Sør-Fron]] 1912/13, lærerinne i Holt ved Tvedestrand 1913/14, ansatt ved [[Kilebu skole]] på [[Ørje]] fra 1914.  
|
|
|-
|[[Thorvald Haugen]] (1884-1947)
|1907
|Lærer i Lom, Nord-Fron og Kongsberg. 1914-44 var han ved [[Hagelund skole]], [[Nes på Hedmarken]].
|Lokalpolitiker, ei rekke tillitsverv på Nes.
|-
|[[Ole Haugen-Flermoe]] (1878-1956)
|1898
|Lærer i Eidskog, Trysil og Gjøvik.
|Forfatter
|-
|[[Gudrun Haug Hovden]] (1919-)
|1946 (ca.)
|Lærer ved [[Grorud skole]] i Oslo 1947-86.
|
|-
|[[Astrid Risting Huuse]] (1914-)
|1935
|Lærer ved [[Slattum skole]] i [[Nittedal]] ca. 1935, deretter i [[Korsmo skole]]krets [[Skarnes]]. Lærervikar i [[Bærum kommune|Bærum]] under andre verdenskrig. Fra 1945 til 1981 ansatt ved [[Stavsjø skole]] på [[Nes på Hedmarken]].
|Tillitsverv i Norsk Lærerlag, aktiv i idrett, menighetsråd og soppforening m.m.
|-
|[[Aslaug Høydal]]
|1959
|Lærer ved folkehøgskoler og ved grunnskoler i Nord-Fron, Tokke og Skjåk
|Forfattar og samfunnsdebattant
|-
|-
|[[Halvor Haavelmo]] (1886-1967)
|[[Halvor Haavelmo]] (1886-1967)
Linje 132: Linje 208:
|Lærer i Øvre Eiker, Kolbu, Drammen og Søndre Land. rektor [[Dal skole (Frogn)|Dal skole]] i [[Frogn]] og [[Enebakk ungdomsskole]].
|Lærer i Øvre Eiker, Kolbu, Drammen og Søndre Land. rektor [[Dal skole (Frogn)|Dal skole]] i [[Frogn]] og [[Enebakk ungdomsskole]].
|Skolesjef i Vestre Toten 1968-87, aktiv i [[Rotary]].
|Skolesjef i Vestre Toten 1968-87, aktiv i [[Rotary]].
|-
|[[Ingebjørg Bøhn Koller]]
|1941
|Lærer i Brandval, Sandefjord og Oslo.
|
|-
|-
|[[Laurits Kronen]] (1880-1967)
|[[Laurits Kronen]] (1880-1967)
Linje 147: Linje 228:
|Lærerinne ved [[Fagernes skole (Østre Toten)]] 1917-27
|Lærerinne ved [[Fagernes skole (Østre Toten)]] 1917-27
|Engasjert i ungdomslaget [[Vikværingen]].
|Engasjert i ungdomslaget [[Vikværingen]].
|-
|[[Kristian Bernhard Leine]] (1894-1982)
|1916
|Lærer på Rjukan fra 1918.
|Turninstruktør, gymnastikklærer.
|-
|-
|[[Solveig Lillevold]] (f. Kvile, 1905-1997)
|[[Solveig Lillevold]] (f. Kvile, 1905-1997)
|1926
|1926
|Lærerinne på [[Smitborg skole]] i [[Østre Toten]] 1926-34.
|Lærerinne på [[Smitborg skole]] i [[Østre Toten]] 1926-34.
|
|-
|[[Arnveig Melbye]]
|1948
|Lærer i Sør-Odal og Hamar.
|
|-
|[[Marit Nordhagen]]
|1940
|Lærer på [[Raufoss]], [[Våler i Østfold]], [[Nes på Hedmarken]], [[Dal skole (Frogn)|Dal skole]] i Frogn og [[Nesoddtangen skole]] i 1961.
|
|
|-
|-
Linje 157: Linje 253:
|Lærer, journalist i [[Stavanger Aftenblad]]
|Lærer, journalist i [[Stavanger Aftenblad]]
|Forfatter
|Forfatter
|-
|[[Lisbeth Christine Olafsen]]
|1963
|Lærer i [[Ringsaker]], [[Våler i Solør]], [[Bardu]], [[Målselv]] og [[Lillehammer]].
|Forfatter
|-
|[[Adolf Ribsskog]] (1875-1945)
|1899
|Lærer, skolestyrer, ordfører
|Tok blant annet iniiativet til [[Steinkjer landsgymnas]]
|-
|[[Helga Ribsskog]]
|1903
|Ansatt ved [[Ruud skole (Rælingen)|Ruud Skole]] i Rælingen 1926-1927, og ved [[Asak skole]] i Skedsmo fra 1927-?.
|Medlem av Skedsmo vergeråd i flere år, i Skedsmo sykepleiekomite i to perioder og varakvinne for lærerinnenes representant i Skedsmo skolestyre.
|-
|[[Anna Røsholm]]
|1913
|Hun var ansatt ved Gjellerås og Sagdalen skoler i Skedsmo 1916-1922.
|
|-
|-
|[[Helge Skeie]] (1886-1968)
|[[Helge Skeie]] (1886-1968)
Linje 162: Linje 278:
|Lærer Vang framhaldsskule (Valdres) 1911-13, Østsiden skole (Hof i Solør) 1913-19, [[Fagernes skole (Østre Toten)]] fra 1919.
|Lærer Vang framhaldsskule (Valdres) 1911-13, Østsiden skole (Hof i Solør) 1913-19, [[Fagernes skole (Østre Toten)]] fra 1919.
|Klokker i Balke og Totenvika kirker, engasjert i ungdomslagsarbeid på Toten (stifter av [[Vikværingen]]).
|Klokker i Balke og Totenvika kirker, engasjert i ungdomslagsarbeid på Toten (stifter av [[Vikværingen]]).
|-
|[[Randi Marie Scheie]]
|1925
|Lærer i [[Grue kommune|Grue]], [[Brandval kommune|Brandval]] og [[Sten skole]] i [[Skedsmo]] fra 1927.
|
|-
|-
||[[Håvard Skirbekk]] (1903-83)
||[[Håvard Skirbekk]] (1903-83)
Linje 177: Linje 298:
|Lærer i [[Skjåk]] 1916-17, [[Bøgrende]] i [[Lesja]] 1917-60  
|Lærer i [[Skjåk]] 1916-17, [[Bøgrende]] i [[Lesja]] 1917-60  
|Lokalhistoriker, amatørfotograf
|Lokalhistoriker, amatørfotograf
|-
|[[Klara Spangrud]]
|1912
|Lærer i [[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]] og [[Ringebu kommune|Ringebu]]
|
|-
|-
|[[Magnhild Stepperud]] (1897-1973)
|[[Magnhild Stepperud]] (1897-1973)
Linje 188: Linje 314:
|Ap-politiker i Hedrum
|Ap-politiker i Hedrum
|-
|-
|Halldis Moren Vesaas (1907-95)
|[[Halldis Moren Vesaas]] (1907-95)
|1928
|1928
|Lærervikar i [[Vinje kommune|Vinje]] 1941-43, kontordame og sekretær
|Lærervikar i [[Vinje kommune|Vinje]] 1941-43, kontordame og sekretær
Linje 227: Linje 353:
|Lærer i [[Breim]] (fortsettelsesskolen) 1902, [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] på [[Helgeland]] 1904-18 og Høle i [[Høgsfjord]] 1918-19. Fra 1919 tilsatt ved [[Sporaland skole]], [[Høyland kommune|Høyland]] i nåværende [[Sandnes kommune]].
|Lærer i [[Breim]] (fortsettelsesskolen) 1902, [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] på [[Helgeland]] 1904-18 og Høle i [[Høgsfjord]] 1918-19. Fra 1919 tilsatt ved [[Sporaland skole]], [[Høyland kommune|Høyland]] i nåværende [[Sandnes kommune]].
|Lærerlagsformann, formann og sekretær i likningsnemnda samt formann i trygdekassa. Han satt også i herredsstyret i Høyland.
|Lærerlagsformann, formann og sekretær i likningsnemnda samt formann i trygdekassa. Han satt også i herredsstyret i Høyland.
|-
|[[Sigurd Aarnseth]] (1891-1987)
|1916
|Lærer i Åsen i nåværende Levanger kommune fra 1918. Kirkesanger samme sted fra 1933.
|Venstre-politiker, ordfører i Åsen 1938-42 og 1945.
|-
|[[Gjertrud Grøtnes Aarsand]] (1893-1980)
|1917
|Lærerinne i bl.a. Vardø (1922-24) og Avaldsnes.
|Aktiv foreningskvinne (avhold, kristelig arbeid, husmorlag), poståpner på Avaldsnes.
|-
|[[Peder Aarum]] (1894-?)
|1916
|Lærer ved Sarpsborg folkeskole fra 1919.
|
|}
|}


Linje 248: Linje 389:
== Kilder og litteratur==
== Kilder og litteratur==


*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111600023 Bæra, Gunnar: Elverum lærerhøgskole : en bibliografi (2. utg), Elverum 1991.]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111600023 Bæra, Gunnar: Elverum lærerhøgskole : en bibliografi (2. utg), Elverum 1991.]
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007092600073 Dahl, Helge: Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992, Elverum 1992]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092600073 Dahl, Helge: Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992, Elverum 1992]
*{{folketelling bosted land|bf01037064000309|Folkvang|1900|Elverum herred}}.
*{{folketelling bosted land|bf01037064000309|Folkvang|1900|Elverum herred}}.
*{{folketelling bosted land|bf01036411002278|Østlie|1910|Elverum herred}}. Seminarelevene Nils Indseth og Jakob Sande bodde på garden Østlie.
*{{folketelling bosted land|bf01036411002278|Østlie|1910|Elverum herred}}. Seminarelevene Nils Indseth og Jakob Sande bodde på garden Østlie.
Marianne Wiig
Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 418

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/463030...1522699»

Navigasjonsmeny