Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
utbygging av artikkelen
(om Olav Aukrust og lærerdikterne) |
(utbygging av artikkelen) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Elevene på skolen ble kalt ''ristlapper''. Halldis Moren Vesaas gikk der 1925-28, og skriver at "Det var vanleg i mi tid på Elverum lærarskule. Kva kom det av? Av "seminarist" kanskje? Det heitte vi og stundom, sameleis som skulen framleis iblant heitte ''seminar''."<ref>Vesaas sine tilbakeblikk kan leses i Dahl 1992, s. 191-194.</ref> | Elevene på skolen ble kalt ''ristlapper''. Halldis Moren Vesaas gikk der 1925-28, og skriver at "Det var vanleg i mi tid på Elverum lærarskule. Kva kom det av? Av "seminarist" kanskje? Det heitte vi og stundom, sameleis som skulen framleis iblant heitte ''seminar''."<ref>Vesaas sine tilbakeblikk kan leses i Dahl 1992, s. 191-194.</ref> | ||
Vesaas er en av mange nynorskdiktere med utdanning fra lærerskole. Blant "ristlappene" på Elverum | Vesaas er en av mange nynorskdiktere med utdanning fra lærerskole. Blant "ristlappene" på Elverum er også [[Olav Aukrust]] (1903-06) og [[Tor Obrestad]] (1960-63). Leif Mæhle skriv: "Mellom lærarseminar og dikting er det ein nær samanheng i norsk kulturhistorie. Det er påfallande mange - særleg av nynorske diktarar frå landsbygda - som har gått vegen frå folkeskole og framhaldsskole via folkehøgskole/amtskole til lærarskole, og så hamna - iallfall for ei tid - bak kateteret i ein barneskole eller folkehøgskole."<ref>Mæhle skriver om Olav Aukrust si tid på Elverum, se Dahl 1992, s. 181-190.</ref> | ||
== Eftestøls skole == | |||
Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. [[Viggo Ullmann]] hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i [[Seljord]]. I 1895 kom det private lærerskoler i [[Volda]] og på [[Notodden]], seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På [[Opplanda]] var det [[Hamar lærerskole|stiftsseminar på Hamar]], og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst. | |||
Skolehistorikeren [[Helge Dahl]] skriver om bakgrunnen for de nye privatseminarene: "Den liberale retning i tiden fremmet det private initiativ i skolelivet. I den høgre skolen hadde man mange og gode vitnemål om hva privatskolene kunnne drive det til. Folkehøgskolene kom inn i bildet med sine idealer om frihet, og det falt lett å vise til andre land, særlig Danmark. Kritikken mot statsskolene gikk politisk sett ut på at de var konservative og tjente makthaverne. De reproduserte et gammelt samfunn preget av embetsmennene. Pedagogisk fant man dem tungrodde og stivbente. De private skolene fikk det skussmål at de hadde en friskere ånd over seg og satte reformer ut i livet." | |||
== Personer som har studert ved Elverum lærerskole == | == Personer som har studert ved Elverum lærerskole == | ||