Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
→Eftestøls skole
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Eftestøls skole == | == Eftestøls skole == | ||
Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. [[Viggo Ullmann]] hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i [[Seljord]]. I 1895 kom det private lærerskoler i [[Volda]] og på [[Notodden]], seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På [[Opplanda]] var det [[Hamar lærerskole|stiftsseminar på Hamar]], og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst. | Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. [[Viggo Ullmann]] hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i [[Seljord]]. I 1895 kom det private lærerskoler i [[Volda]] og på [[Notodden]], seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På [[Opplanda]] var det [[Hamar lærerskole|stiftsseminar på Hamar]], og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst. Alt i 1896 hadde Elverum flere uteksaminerte enn Hamar, og slik holdt det fram.<ref>Dahl 1992, s. 23.</ref> | ||
Skolehistorikeren [[Helge Dahl]] skriver om bakgrunnen for de nye privatseminarene: "Den liberale retning i tiden fremmet det private initiativ i skolelivet. I den høgre skolen hadde man mange og gode vitnemål om hva privatskolene kunnne drive det til. Folkehøgskolene kom inn i bildet med sine idealer om frihet, og det falt lett å vise til andre land, særlig Danmark. Kritikken mot statsskolene gikk politisk sett ut på at de var konservative og tjente makthaverne. De reproduserte et gammelt samfunn preget av embetsmennene. Pedagogisk fant man dem tungrodde og stivbente. De private skolene fikk det skussmål at de hadde en friskere ånd over seg og satte reformer ut i livet."<ref>Dahl 1992, s. 13.</ref> Med seminarloven av 1890 åpna Stortinget opp for de private lærerskolene. Loven bygde i mangt på den store folkeskolereformen fra året før, som ville forbedre skolen gjennom større fagkrets, økt lesetid og friere pedagogikk. | Skolehistorikeren [[Helge Dahl]] skriver om bakgrunnen for de nye privatseminarene: "Den liberale retning i tiden fremmet det private initiativ i skolelivet. I den høgre skolen hadde man mange og gode vitnemål om hva privatskolene kunnne drive det til. Folkehøgskolene kom inn i bildet med sine idealer om frihet, og det falt lett å vise til andre land, særlig Danmark. Kritikken mot statsskolene gikk politisk sett ut på at de var konservative og tjente makthaverne. De reproduserte et gammelt samfunn preget av embetsmennene. Pedagogisk fant man dem tungrodde og stivbente. De private skolene fikk det skussmål at de hadde en friskere ånd over seg og satte reformer ut i livet."<ref>Dahl 1992, s. 13.</ref> Med seminarloven av 1890 åpna Stortinget opp for de private lærerskolene. Loven bygde i mangt på den store folkeskolereformen fra året før, som ville forbedre skolen gjennom større fagkrets, økt lesetid og friere pedagogikk. | ||
Eftestøl kom til Elverum i 1890, som lærer på den såkalte [[Torpeskolen]]. [[Eivind Torp]] (1844-90) hadde fra 1873 drevet en kombinert skole i [[Leiret (Elverum)|Leiret i Elverum]], en skole som både hadde middelskolekurs, lærerinnekurs og ungdomssskolekurs i folkehøgskolens ånd. Blant Torps støttespillere var den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]]. Han støtta også Eftestøl, da han i 1892 foreslo å opprette en lærerskole på [[Folkvang (Elverum)|Folkvang]], Torpeskolens bygg. Eftestøl var en beundrer av Viggo Ullmann og kjente godt til friseminaret hans i Seljord. Samtidig var Leiret et sted i utvikling, med gode kommunikasjoner, og egna seg godt som skoleby. Det var mange forutsetninger som virka sammen og bidrog til at Eftestøl den 18. juni 1892 averterte at "Friseminarium sættes i gang ved Elverum privatskole fra 1ste September". Skolen begynte på den annonserte dagen, med 17 elever og seks lærere, foruten Eftestøl. I 1897-98 fikk skolen råderett over hele Folkvang-bygget, og kunne utvide.<ref>Dahl 1992, s. 15- | Eftestøl kom til Elverum i 1890, som lærer på den såkalte [[Torpeskolen]]. [[Eivind Torp]] (1844-90) hadde fra 1873 drevet en kombinert skole i [[Leiret (Elverum)|Leiret i Elverum]], en skole som både hadde middelskolekurs, lærerinnekurs og ungdomssskolekurs i folkehøgskolens ånd. Blant Torps støttespillere var den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]]. Han støtta også Eftestøl, da han i 1892 foreslo å opprette en lærerskole på [[Folkvang (Elverum)|Folkvang]], Torpeskolens bygg. Eftestøl var en beundrer av Viggo Ullmann og kjente godt til friseminaret hans i Seljord. Samtidig var Leiret et sted i utvikling, med gode kommunikasjoner, og egna seg godt som skoleby. Det var mange forutsetninger som virka sammen og bidrog til at Eftestøl den 18. juni 1892 averterte at "Friseminarium sættes i gang ved Elverum privatskole fra 1ste September". Skolen begynte på den annonserte dagen, med 17 elever og seks lærere, foruten Eftestøl. I 1897-98 fikk skolen råderett over hele Folkvang-bygget, og kunne utvide. Bl.a. i 1906 og 1907 hadde Elverum flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler.<ref>Dahl 1992, s. 15-23.</ref> | ||
De private lærerskolene, også Elverum, var på denne tida prega av nasjonalt strev. Eftestøl tilhørte venstrefløyen i Venstre, men ble med [[Johan Castberg]] inn i [[Arbeiderdemokratene]], og var stortingsrepresentant for partiet. Han sørga også for at den ihuga landsmålsmannen [[Ivar Eskeland]] ble lærer ved skolen. Mens privatseminar som [[Volda lærarskule|Volda]] og [[Notodden lærerskole|Notodden]] også hadde et element av konservativ kristendom, var "ånden" på Elverum imidlertid mer grundtvigiansk, med et liberalt kristendomssyn. Trass i sitt sterke politiske engasjement skal Eftestøl også ha vektlagt å lære elevene toleranse og kritiske holdninger til autoriteter, uansett ståsted.<ref>Dahl 1992, s. 24-33.</ref> | De private lærerskolene, også Elverum, var på denne tida prega av nasjonalt strev. Eftestøl tilhørte venstrefløyen i Venstre, men ble med [[Johan Castberg]] inn i [[Arbeiderdemokratene]], og var stortingsrepresentant for partiet. Han sørga også for at den ihuga landsmålsmannen [[Ivar Eskeland]] ble lærer ved skolen. Mens privatseminar som [[Volda lærarskule|Volda]] og [[Notodden lærerskole|Notodden]] også hadde et element av konservativ kristendom, var "ånden" på Elverum imidlertid mer grundtvigiansk, med et liberalt kristendomssyn. Trass i sitt sterke politiske engasjement skal Eftestøl også ha vektlagt å lære elevene toleranse og kritiske holdninger til autoriteter, uansett ståsted.<ref>Dahl 1992, s. 24-33.</ref> | ||