Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
justering
(justering) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og [[Hamar lærerskole|lærerskolen på Hamar]] ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet ''Elverum offentlege lærarskule'', deretter ''Elverum lærerskole'' (1967-78?) og ''Elverum lærerhøgskole'' (1978-1994?). Skolen ble i 1994 en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar.<ref>Østlendingen.no, 12. juni 2007.</ref> | '''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Seminaret ble raskt populært, og seks ganger hadde det flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og [[Hamar lærerskole|lærerskolen på Hamar]] ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet ''Elverum offentlege lærarskule'', deretter ''Elverum lærerskole'' (1967-78?) og ''Elverum lærerhøgskole'' (1978-1994?). Skolen ble i 1994 en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar.<ref>Østlendingen.no, 12. juni 2007.</ref> | ||
Elevene på skolen ble ei stund kalt ''ristlapper''. [[Halldis Moren Vesaas]] gikk der 1925-28, og skriver at klengenavnet "var vanleg i mi tid på Elverum lærarskule. Kva kom det av? Av "seminarist" kanskje? Det heitte vi og stundom, sameleis som skulen framleis iblant heitte ''seminar''."<ref>Vesaas sine tilbakeblikk kan leses i Dahl 1992, s. 191-194.</ref> | Elevene på skolen ble ei stund kalt ''ristlapper''. [[Halldis Moren Vesaas]] gikk der 1925-28, og skriver at klengenavnet "var vanleg i mi tid på Elverum lærarskule. Kva kom det av? Av "seminarist" kanskje? Det heitte vi og stundom, sameleis som skulen framleis iblant heitte ''seminar''."<ref>Vesaas sine tilbakeblikk kan leses i Dahl 1992, s. 191-194.</ref> | ||