Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
→Olav Schulstad
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
De private lærerskolene, også Elverum, var på denne tida prega av nasjonalt strev. Eftestøl tilhørte venstrefløyen i Venstre, men ble med [[Johan Castberg]] inn i [[Arbeiderdemokratene]], og var stortingsrepresentant for partiet 1906-15. Han sørga også for at den ihuga landsmålsmannen [[Ivar Eskeland]] ble lærer ved skolen. Mens privatseminar som [[Volda lærarskule|Volda]] og [[Notodden lærerskole|Notodden]] også hadde et element av konservativ kristendom, var "ånden" på Elverum imidlertid mer grundtvigiansk, med et liberalt kristendomssyn. Trass i sitt sterke politiske engasjement skal Eftestøl også ha vektlagt å lære elevene toleranse og kritiske holdninger til autoriteter, uansett ståsted.<ref>Dahl 1992, s. 24-33.</ref> | De private lærerskolene, også Elverum, var på denne tida prega av nasjonalt strev. Eftestøl tilhørte venstrefløyen i Venstre, men ble med [[Johan Castberg]] inn i [[Arbeiderdemokratene]], og var stortingsrepresentant for partiet 1906-15. Han sørga også for at den ihuga landsmålsmannen [[Ivar Eskeland]] ble lærer ved skolen. Mens privatseminar som [[Volda lærarskule|Volda]] og [[Notodden lærerskole|Notodden]] også hadde et element av konservativ kristendom, var "ånden" på Elverum imidlertid mer grundtvigiansk, med et liberalt kristendomssyn. Trass i sitt sterke politiske engasjement skal Eftestøl også ha vektlagt å lære elevene toleranse og kritiske holdninger til autoriteter, uansett ståsted.<ref>Dahl 1992, s. 24-33.</ref> | ||
== Olav Schulstad == | == Olav Schulstad og overgangen til statsskole == | ||
Eftestøl ble i 1907 skoledirektør i Hamar stift, og [[Olav Schulstad]] (1868-1945) ble ny rektor på Elverum. Schulstad hadde vært lærer ved Torpeskolen, og fulgte med til lærerskolen da denne ble grunnlagt. Denne svært erfarne lærerskolemannen var allsidig og underviste i mange fag, men samla seg mest om regning, psykologi og pedagogikk. Han utga også flere lærebøker som ble mye brukt. Schulstad hadde ry som både en god lærer og en dyktig administrator. Da han fylte 70 år, uttalte Gunnar Risting (en av hans første elever): "Både lærere og elever visste at det sto en mann ved roret, en våken mann med oversyn og handlekraft." Schulstad var rektor i to perioder, 1906-1920 og 1926-1937, det første året som vikar for Eftestøl.<ref>Dahl 1992, s. 44-45.</ref> Mellom 1920 og 1926 var han skoleinspektør i Oslo, og Ola Olsen Ellingsgard og Nils Norderhaug var da bestyrere. I deres tid ble blant annet et stort nybygg oppført, mens det gamle Folkvang ble folkeskole. | Eftestøl ble i 1907 skoledirektør i Hamar stift, og [[Olav Schulstad]] (1868-1945) ble ny rektor på Elverum. Schulstad hadde vært lærer ved Torpeskolen, og fulgte med til lærerskolen da denne ble grunnlagt. Denne svært erfarne lærerskolemannen var allsidig og underviste i mange fag, men samla seg mest om regning, psykologi og pedagogikk. Han utga også flere lærebøker som ble mye brukt. Schulstad hadde ry som både en god lærer og en dyktig administrator. Da han fylte 70 år, uttalte Gunnar Risting (en av hans første elever): "Både lærere og elever visste at det sto en mann ved roret, en våken mann med oversyn og handlekraft." Schulstad var rektor i to perioder, 1906-1920 og 1926-1937, det første året som vikar for Eftestøl.<ref>Dahl 1992, s. 44-45.</ref> Mellom 1920 og 1926 var han skoleinspektør i Oslo, og Ola Olsen Ellingsgard og Nils Norderhaug var da bestyrere. I deres tid ble blant annet et stort nybygg oppført, mens det gamle Folkvang ble folkeskole. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Da Schulstad kom tilbake fra Oslo, i 1927, var de økonomiske nedgangstidene merkbare. Færre elever søkte seg til Elverum, og mange uteksaminerte kandidater gikk ledige. De private lærerskolenes krav om skolepenger var en stor ulempe i disse trengselstidene. Fra høsten 1933 ble det ikke tatt opp nye klasser. | Da Schulstad kom tilbake fra Oslo, i 1927, var de økonomiske nedgangstidene merkbare. Færre elever søkte seg til Elverum, og mange uteksaminerte kandidater gikk ledige. De private lærerskolenes krav om skolepenger var en stor ulempe i disse trengselstidene. Fra høsten 1933 ble det ikke tatt opp nye klasser. | ||
Stortinget diskuterte i | Stortinget diskuterte i 1934 å legge ned lærerskoler. Diskusjonen gjaldt også de private skolene, for de mottok statsstøtte og hadde også på andre måter nærma seg de statlige skolene. Både Venstre-regjeringa (1934) og Nygaardsvolds Ap-regjering (fra 1935) sto på at Elverum måtte legges ned, og at Hamar skulle opprettholdes. Særlig for Arbeiderpartiet var det ideologisk viktig å satse på statsskolene, sjøl om bl.a. lærerskolen på Elverum i realiteten ble drevet som en offentlig skole. | ||
Olav Schulstad foreslo imidlertid at staten kunne kjøpe skolen på Elverum. Når denne skolen også hadde langt nyere og bedre lokaler enn konkurrenten på Hamar, støtta et klart flertall på Stortinget Elverum. Voteringa fant sted 25. mai 1937. Etter sommerferien begynte fem lærere fra Hamar i østerdalsbyen. | |||
== Personer som har studert ved Elverum lærerskole == | == Personer som har studert ved Elverum lærerskole == | ||