Veiledere, Administratorer
173 107
redigeringer
tillegg
Ingen redigeringsforklaring |
(tillegg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Seminaret ble raskt populært, og seks | '''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Seminaret ble raskt populært, og seks år tidlig på 1900-tallet hadde det flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og [[Hamar lærerskole|lærerskolen på Hamar]] ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet ''Elverum offentlege lærarskule'', deretter ''Elverum lærerskole'' (1967-78?) og ''Elverum lærerhøgskole'' (1978-1994?). Skolen ble i 1994 en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar.<ref>Østlendingen.no, 12. juni 2007.</ref> | ||
Elevene på skolen ble ei stund kalt ''ristlapper''. [[Halldis Moren Vesaas]] gikk der 1925-28, og skriver at klengenavnet "var vanleg i mi tid på Elverum lærarskule. Kva kom det av? Av "seminarist" kanskje? Det heitte vi og stundom, sameleis som skulen framleis iblant heitte ''seminar''."<ref>Vesaas sine tilbakeblikk kan leses i Dahl 1992, s. 191-194.</ref> | Elevene på skolen ble ei stund kalt ''ristlapper''. [[Halldis Moren Vesaas]] gikk der 1925-28, og skriver at klengenavnet "var vanleg i mi tid på Elverum lærarskule. Kva kom det av? Av "seminarist" kanskje? Det heitte vi og stundom, sameleis som skulen framleis iblant heitte ''seminar''."<ref>Vesaas sine tilbakeblikk kan leses i Dahl 1992, s. 191-194.</ref> | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Skolehistorikeren [[Helge Dahl]] skriver om bakgrunnen for de nye privatseminarene: "Den liberale retning i tiden fremmet det private initiativ i skolelivet. I den høgre skolen hadde man mange og gode vitnemål om hva privatskolene kunnne drive det til. Folkehøgskolene kom inn i bildet med sine idealer om frihet, og det falt lett å vise til andre land, særlig Danmark. Kritikken mot statsskolene gikk politisk sett ut på at de var konservative og tjente makthaverne. De reproduserte et gammelt samfunn preget av embetsmennene. Pedagogisk fant man dem tungrodde og stivbente. De private skolene fikk det skussmål at de hadde en friskere ånd over seg og satte reformer ut i livet."<ref>Dahl 1992, s. 13.</ref> Med seminarloven av 1890 åpna Stortinget opp for de private lærerskolene. Loven bygde i mangt på den store folkeskolereformen fra året før, som ville forbedre skolen gjennom større fagkrets, økt lesetid og friere pedagogikk. | Skolehistorikeren [[Helge Dahl]] skriver om bakgrunnen for de nye privatseminarene: "Den liberale retning i tiden fremmet det private initiativ i skolelivet. I den høgre skolen hadde man mange og gode vitnemål om hva privatskolene kunnne drive det til. Folkehøgskolene kom inn i bildet med sine idealer om frihet, og det falt lett å vise til andre land, særlig Danmark. Kritikken mot statsskolene gikk politisk sett ut på at de var konservative og tjente makthaverne. De reproduserte et gammelt samfunn preget av embetsmennene. Pedagogisk fant man dem tungrodde og stivbente. De private skolene fikk det skussmål at de hadde en friskere ånd over seg og satte reformer ut i livet."<ref>Dahl 1992, s. 13.</ref> Med seminarloven av 1890 åpna Stortinget opp for de private lærerskolene. Loven bygde i mangt på den store folkeskolereformen fra året før, som ville forbedre skolen gjennom større fagkrets, økt lesetid og friere pedagogikk. | ||
Eftestøl kom til Elverum i 1890, som lærer på den såkalte [[Torpeskolen]]. [[Eivind Torp]] (1844-90) hadde fra 1873 drevet en kombinert skole i [[Leiret (Elverum)|Leiret i Elverum]], en skole som både hadde middelskolekurs, lærerinnekurs og ungdomssskolekurs i folkehøgskolens ånd. Blant Torps støttespillere var den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]]. Han støtta også Eftestøl, da han i 1892 foreslo å opprette en lærerskole på [[Folkvang (Elverum)|Folkvang]], Torpeskolens bygg. Eftestøl var en beundrer av Viggo Ullmann og kjente godt til friseminaret hans i Seljord. Samtidig var Leiret et sted i utvikling, med gode kommunikasjoner, og egna seg godt som skoleby. Det var mange forutsetninger som virka sammen og bidrog til at Eftestøl den 18. juni 1892 averterte at "Friseminarium sættes i gang ved Elverum privatskole fra 1ste September". Skolen begynte på den annonserte dagen, med 17 elever og seks lærere, foruten Eftestøl. I 1897-98 fikk skolen råderett over hele Folkvang-bygget, og kunne utvide. | Eftestøl kom til Elverum i 1890, som lærer på den såkalte [[Torpeskolen]]. [[Eivind Torp]] (1844-90) hadde fra 1873 drevet en kombinert skole i [[Leiret (Elverum)|Leiret i Elverum]], en skole som både hadde middelskolekurs, lærerinnekurs og ungdomssskolekurs i folkehøgskolens ånd. Blant Torps støttespillere var den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]]. Han støtta også Eftestøl, da han i 1892 foreslo å opprette en lærerskole på [[Folkvang (Elverum)|Folkvang]], Torpeskolens bygg. Eftestøl var en beundrer av Viggo Ullmann og kjente godt til friseminaret hans i Seljord. Samtidig var Leiret et sted i utvikling, med gode kommunikasjoner, og egna seg godt som skoleby. Det var mange forutsetninger som virka sammen og bidrog til at Eftestøl den 18. juni 1892 averterte at "Friseminarium sættes i gang ved Elverum privatskole fra 1ste September". Skolen begynte på den annonserte dagen, med 17 elever og seks lærere, foruten Eftestøl. I 1897-98 fikk skolen råderett over hele Folkvang-bygget, og kunne utvide.<ref>Dahl 1992, s. 15-23.</ref>I 1906, 1907, 1911, 1913, 1914 og 1915 hadde Elverum flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler.<ref>Dahl 1992, s. 51.</ref> | ||
De private lærerskolene, også Elverum, var på denne tida prega av nasjonalt strev. Eftestøl tilhørte venstrefløyen i Venstre, men ble med [[Johan Castberg]] inn i [[Arbeiderdemokratene]], og var stortingsrepresentant for partiet 1906-15. Han sørga også for at den ihuga landsmålsmannen [[Ivar Eskeland]] ble lærer ved skolen. Mens privatseminar som [[Volda lærarskule|Volda]] og [[Notodden lærerskole|Notodden]] også hadde et element av konservativ kristendom, var "ånden" på Elverum imidlertid mer grundtvigiansk, med et liberalt kristendomssyn. Trass i sitt sterke politiske engasjement skal Eftestøl også ha vektlagt å lære elevene toleranse og kritiske holdninger til autoriteter, uansett ståsted.<ref>Dahl 1992, s. 24-33.</ref> | De private lærerskolene, også Elverum, var på denne tida prega av nasjonalt strev. Eftestøl tilhørte venstrefløyen i Venstre, men ble med [[Johan Castberg]] inn i [[Arbeiderdemokratene]], og var stortingsrepresentant for partiet 1906-15. Han sørga også for at den ihuga landsmålsmannen [[Ivar Eskeland]] ble lærer ved skolen. Mens privatseminar som [[Volda lærarskule|Volda]] og [[Notodden lærerskole|Notodden]] også hadde et element av konservativ kristendom, var "ånden" på Elverum imidlertid mer grundtvigiansk, med et liberalt kristendomssyn. Trass i sitt sterke politiske engasjement skal Eftestøl også ha vektlagt å lære elevene toleranse og kritiske holdninger til autoriteter, uansett ståsted.<ref>Dahl 1992, s. 24-33.</ref> | ||