Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
utbygging av artikkelen
(utbygging av artikkelen) |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Eftestøl ble i 1907 skoledirektør i Hamar stift, og [[Olav Schulstad]] (1868-1945) ble ny rektor på Elverum. Schulstad hadde vært lærer ved Torpeskolen, og fulgte med til lærerskolen da denne ble grunnlagt. Denne svært erfarne lærerskolemannen var allsidig og underviste i mange fag, men samla seg mest om regning, psykologi og pedagogikk. Han utga også flere lærebøker som ble mye brukt. Schulstad hadde ry som både en god lærer og en dyktig administrator. Da han fylte 70 år, uttalte Gunnar Risting (en av hans første elever): "Både lærere og elever visste at det sto en mann ved roret, en våken mann med oversyn og handlekraft." Schulstad var rektor i to perioder, 1906-1920 og 1926-1937, det første året som vikar for Eftestøl.<ref>Dahl 1992, s. 44-45.</ref> | Eftestøl ble i 1907 skoledirektør i Hamar stift, og [[Olav Schulstad]] (1868-1945) ble ny rektor på Elverum. Schulstad hadde vært lærer ved Torpeskolen, og fulgte med til lærerskolen da denne ble grunnlagt. Denne svært erfarne lærerskolemannen var allsidig og underviste i mange fag, men samla seg mest om regning, psykologi og pedagogikk. Han utga også flere lærebøker som ble mye brukt. Schulstad hadde ry som både en god lærer og en dyktig administrator. Da han fylte 70 år, uttalte Gunnar Risting (en av hans første elever): "Både lærere og elever visste at det sto en mann ved roret, en våken mann med oversyn og handlekraft." Schulstad var rektor i to perioder, 1906-1920 og 1926-1937, det første året som vikar for Eftestøl.<ref>Dahl 1992, s. 44-45.</ref> | ||
I 1906, 1907, 1911, 1913, 1914 og 1915 hadde Elverum flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler.<ref>Dahl 1992, s. 15-23 og 51.</ref> Elevene bodde på hybel rundt omkring i Leiret. Så seint som på 1920-tallet var det bare noen lokale studenter fra Elverumsområdet som kunne bo hjemme. Skolebusser gikk det ikke, og det var nesten utenkelig at studenter hadde bil. Halldis Moren Vesaas husker imidlertid om brødrene Toralf og Odd Floden fra Hernes, som fikk låne farens gamle Ford som skoleskyss!<ref>Vesaas sine minner: se Dahl 1992, s. 191. Folketellingene for 1900 og 1910 viser hvordan seminarelevene bodde.</ref> | I 1906, 1907, 1911, 1913, 1914 og 1915 hadde Elverum flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler.<ref>Dahl 1992, s. 15-23 og 51.</ref> Lærerskolen hadde både ei ettårig linje for dem med artium og ei treårig for dem uten. Elevene bodde på hybel rundt omkring i Leiret. Så seint som på 1920-tallet var det bare noen lokale studenter fra Elverumsområdet som kunne bo hjemme. Skolebusser gikk det ikke, og det var nesten utenkelig at studenter hadde bil. Halldis Moren Vesaas husker imidlertid om brødrene Toralf og Odd Floden fra Hernes, som fikk låne farens gamle Ford som skoleskyss!<ref>Vesaas sine minner: se Dahl 1992, s. 191. Folketellingene for 1900 og 1910 viser hvordan seminarelevene bodde.</ref> | ||
Mellom 1920 og 1926 var Schulstad skoleinspektør og lærer i Oslo, og Ola Olsen Ellingsgard og Nils Norderhaug var da bestyrere. I deres tid ble blant annet et stort nybygg oppført, mens det gamle Folkvang ble folkeskole. | Mellom 1920 og 1926 var Schulstad skoleinspektør og lærer i Oslo, og Ola Olsen Ellingsgard og Nils Norderhaug var da bestyrere. I deres tid ble blant annet et stort nybygg oppført, mens det gamle Folkvang ble folkeskole. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Rektor [[Karl Egge]] holdt skolen i gang, men trassa tyskerne så godt han kunne. Han forhindra f.eks. at skolen fikk ny flaggstang etter at den gamle knakk. Slik unngikk han at skolen flagga til ære for nazistene. Enkelte mente allikevel at Egge samarbeida for mye med makthaverne, men dette ble avvist av departementet etter krigen.<ref>Dahl 1992, s. 79-88.</ref> | Rektor [[Karl Egge]] holdt skolen i gang, men trassa tyskerne så godt han kunne. Han forhindra f.eks. at skolen fikk ny flaggstang etter at den gamle knakk. Slik unngikk han at skolen flagga til ære for nazistene. Enkelte mente allikevel at Egge samarbeida for mye med makthaverne, men dette ble avvist av departementet etter krigen.<ref>Dahl 1992, s. 79-88.</ref> | ||
== Kvinner, artium og studenteksplosjon == | |||
Etter andre verdenskrig starta skolen opp igjen med 118 elever. Rundt 1960 gikk om lag 300 elever her, og i 1964/65 var studenttallet 366. Generasjonen som ble født etter krigen, tok i langt større grad enn foreldrene høgere utdanning, og historikere har snakka om en "utdanningseksplosjon". Lærerskolene var populære, og mange søkere ble avvist. | |||
Mens mennene hadde vært i flertall blant studentene i mellomkrigsåra, ble lærerskolen gradvis en kvinnebastion. Fra slutten av 1950-åra var jentene i flertall, og midt på 1980-tallet utgjorde de 2/3 av studentmassen. I 1986 var 220 av 325 lærerstudenter i Elverum kvinner. | |||
Et annet utviklingstrekk i etterkrigstida var avviklinga av den fireårige lærerskolen. Denne hadde vært et alternativ for dem som ikke hadde artium. Som et ledd i "utdanningsekplosjonen" gikk imidlertid tallet på gymnasiaster sterkt opp, og det ble mindre bruk for det fireårige alternativet. Elverum var av lærerskolene som holdt lengst på de fireårige kursa, men 1971 ble siste året som et kurs av dette slaget starta opp.<ref>Dahl 1992, s. 93-96.</ref> | |||
== Personer som har studert ved Elverum lærerskole == | == Personer som har studert ved Elverum lærerskole == | ||