Elverum lærerskole: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Elverum lærerskole (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:19

1 407 byte lagt til ,  7 mars
m
Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land
m (Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land)
 
(25 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Folkvang 1920 Wilse.jpg|Folkvang var lærerskolens første tilholdssted.|[[Anders Beer Wilse]] (1920)}}
<onlyinclude>{{Thumb|Folkvang 1920 Wilse.jpg|Folkvang var lærerskolens første tilholdssted.|[[Anders Beer Wilse]] (1920)}}
'''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Seminaret ble raskt populært, og seks år tidlig på 1900-tallet hadde det flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og [[Hamar lærerskole|lærerskolen på Hamar]] ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet ''Elverum offentlege lærarskule'', deretter ''Elverum lærerskole'' (1967-75?) og ''Elverum lærerhøgskole'' (1975-1994). Skolen ble i 1994 en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar.  
'''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Seminaret ble raskt populært, og seks år tidlig på 1900-tallet hadde det flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og [[Hamar lærerskole|lærerskolen på Hamar]] ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet ''Elverum offentlege lærarskule'', deretter ''Elverum lærerskole'' (1967-75?) og ''Elverum lærerhøgskole'' (1975-1994). Skolen ble i 1994 en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar.  


Linje 8: Linje 8:
== Eftestøls skole ==
== Eftestøls skole ==


{{thumb høyre|Eftestøl, Olav Andreas.JPG|Olav Eftestøl}}
{{Thumb|Eftestøl, Olav Andreas.JPG|Olav Eftestøl}}
Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. [[Viggo Ullmann]] hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i [[Seljord]]. I 1895 kom det private lærerskoler i [[Volda]] og på [[Notodden]], seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På [[Opplanda]] var det [[Hamar lærerskole|stiftsseminar på Hamar]], og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst. Alt i 1896 hadde Elverum flere uteksaminerte enn Hamar, og slik holdt det fram.<ref>Dahl 1992, s. 23.</ref>
Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. [[Viggo Ullmann]] hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i [[Seljord]]. I 1895 kom det private lærerskoler i [[Volda]] og på [[Notodden]], seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På [[Opplanda]] var det [[Hamar lærerskole|stiftsseminar på Hamar]], og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst. Alt i 1896 hadde Elverum flere uteksaminerte enn Hamar, og slik holdt det fram.<ref>Dahl 1992, s. 23.</ref>


Linje 19: Linje 19:
== Olav Schulstad og overgangen til statsskole ==
== Olav Schulstad og overgangen til statsskole ==


{{thumb høyre|Elverum lærerskole 1925 ny.jpg|3. klasse ved Elverum lærerskole i 1925.|Digitalt museum/Hadeland folkemuseum}}Eftestøl ble i 1907 skoledirektør i Hamar stift, og [[Olav Schulstad]] (1868-1945) ble ny rektor på Elverum. Schulstad hadde vært lærer ved Torpeskolen, og fulgte med til lærerskolen da denne ble grunnlagt. Denne svært erfarne lærerskolemannen var allsidig og underviste i mange fag, men samla seg mest om regning, psykologi og pedagogikk. Han utga også flere lærebøker som ble mye brukt. Schulstad hadde ry som både en god lærer og en dyktig administrator. Da han fylte 70 år, uttalte Gunnar Risting (en av hans første elever): «Både lærere og elever visste at det sto en mann ved roret, en våken mann med oversyn og handlekraft.» Schulstad var rektor i to perioder, 1906-1920 og 1926-1937, det første året som vikar for Eftestøl.<ref>Dahl 1992, s. 44-45.</ref>  
{{Thumb|Elverum lærerskole 1925 ny.jpg|3. klasse ved Elverum lærerskole i 1925.|Digitalt museum/Hadeland folkemuseum}}Eftestøl ble i 1907 skoledirektør i Hamar stift, og [[Olav Schulstad]] (1868-1945) ble ny rektor på Elverum. Schulstad hadde vært lærer ved Torpeskolen, og fulgte med til lærerskolen da denne ble grunnlagt. Denne svært erfarne lærerskolemannen var allsidig og underviste i mange fag, men samla seg mest om regning, psykologi og pedagogikk. Han utga også flere lærebøker som ble mye brukt. Schulstad hadde ry som både en god lærer og en dyktig administrator. Da han fylte 70 år, uttalte Gunnar Risting (en av hans første elever): «Både lærere og elever visste at det sto en mann ved roret, en våken mann med oversyn og handlekraft.» Schulstad var rektor i to perioder, 1906-1920 og 1926-1937, det første året som vikar for Eftestøl.<ref>Dahl 1992, s. 44-45.</ref>  


I 1906, 1907, 1911, 1913, 1914 og 1915 hadde Elverum flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler.<ref>Dahl 1992, s. 15-23 og 51.</ref> Lærerskolen hadde både ei ettårig linje for dem med artium og ei treårig for dem uten. Elevene bodde på hybel rundt omkring i Leiret. Så seint som på 1920-tallet var det bare noen lokale studenter fra Elverumsområdet som kunne bo hjemme. Skolebusser gikk det ikke, og det var nesten utenkelig at studenter hadde bil. Halldis Moren Vesaas husker imidlertid brødrene Toralf og Odd Floden fra Hernes, som fikk låne farens gamle Ford som skoleskyss!<ref>Vesaas sine minner: se Dahl 1992, s. 191. Folketellingene for 1900 og 1910 viser hvordan seminarelevene bodde.</ref>
I 1906, 1907, 1911, 1913, 1914 og 1915 hadde Elverum flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler.<ref>Dahl 1992, s. 15-23 og 51.</ref> Lærerskolen hadde både ei ettårig linje for dem med artium og ei treårig for dem uten. Elevene bodde på hybel rundt omkring i Leiret. Så seint som på 1920-tallet var det bare noen lokale studenter fra Elverumsområdet som kunne bo hjemme. Skolebusser gikk det ikke, og det var nesten utenkelig at studenter hadde bil. Halldis Moren Vesaas husker imidlertid brødrene Toralf og Odd Floden fra Hernes, som fikk låne farens gamle Ford som skoleskyss!<ref>Vesaas sine minner: se Dahl 1992, s. 191. Folketellingene for 1900 og 1910 viser hvordan seminarelevene bodde.</ref>
Linje 57: Linje 57:
== Personer som har studert ved Elverum lærerskole ==
== Personer som har studert ved Elverum lærerskole ==


{|class="sortable wikitable"
{| class="sortable wikitable"
|-
|-
! Navn  
! Navn  
Linje 63: Linje 63:
! Yrkeskarriere
! Yrkeskarriere
! Samfunnsvirke
! Samfunnsvirke
|-
|[[Josefine Aarbergsbotten]]
|1928
|Lærar i Lavik, Vegusdal og Fitjar.
|
|-
|-
|[[Ingebjørg Alte (1888-1974)]]
|[[Ingebjørg Alte (1888-1974)]]
Linje 89: Linje 94:
|Del av lærerfamilien Berg ved Bjørnsgård skole
|Del av lærerfamilien Berg ved Bjørnsgård skole
|-
|-
|[[Per Berg]] (1886-1974)
|[[Per Berg (1886–1974)|Per Berg]] (1886-1974)
|1914
|1914
| Lærar [[Vågå framhaldsskule]] 1914-22, [[Midtbyen skole]] på Hamar 1922-?
| Lærar [[Vågå framhaldsskule]] 1914-22, [[Midtbyen skole]] på Hamar 1922-?
Linje 99: Linje 104:
|
|
|-
|-
|[[Dagny Blichfeldt]] (1919-)
|[[Dagny Blichfeldt]] (1919–2015)
|1943
|1943
|Lærer ved [[Grorud skole]] i over 40 år.
|Lærer ved [[Grorud skole]] i over 40 år.
|
|
|-
|-
|[[Kjell Borgen]] (1939-96)
|[[Kjell Borgen]] (1939–96)
|1960 (ca.)
|1960 (ca.)
|Lærer, skolestyrer og tiltakssjef i [[Rendalen kommune]].  
|Lærer, skolestyrer og tiltakssjef i [[Rendalen kommune]].  
|[[DNA]]-politiker, ordfører i Rendalen, stortingsmann, statsråd og fylkesmann i Hedmark.
|[[DNA]]-politiker, ordfører i Rendalen, stortingsmann, statsråd og fylkesmann i Hedmark.
|-
|-
|[[Peder Brudevold]] (1879-1972)
|[[Peder Brudevold]] (1879–1972)
|1900
|1900
|Lærervikar i [[Åmot]] og [[Oslo]], [[Gjøvik skole]] 1902-?
|Lærervikar i [[Åmot]] og [[Oslo]], [[Gjøvik skole]] 1902-?
|Kommunepolitiker for Gjøvik Borgerparti, bibliotekar, formann i byens velforening, huseierforening etc.
|Kommunepolitiker for Gjøvik Borgerparti, bibliotekar, formann i byens velforening, huseierforening etc.
|-
|-
|[[Berta Marie Børke]] (1897-1969)
|[[Berta Marie Børke]] (1897–1969)
|1921
|1921
|Lærer ved [[Hagelund skole]] på Nes fra 1921.
|Lærer ved [[Hagelund skole]] på Nes fra 1921.
|
|
|-
|-
|[[Helga Doseth (1898-1985)]]
|[[Olav Dannemark]] (1924–2001)
|1953
|Lærer Vestvatn todelte skole 1953–54, Bang todelte skole 1954–59, Myra skole i Gausdal 1959–61 og Gausdal ungdomsskole fra 1961. Rektor ved Olstad skole i Gausdal i 1967-1988
|Lokalpolitiker, aktiv i menighetsarbeid
|-
|[[Helga Doseth (1898–1985)]]
|
|
|Lærer i [[Lesja kommune]]
|Lærer i [[Lesja kommune]]
|Ho var med på å etablere [[Lesjaverk Ungdomslag]], [[Lesjaskog skulemusikk]], [[Lesjaskog Husmorlag]] og [[Lesja Husflidslag]]
|Ho var med på å etablere [[Lesjaverk Ungdomslag]], [[Lesjaskog skulemusikk]], [[Lesjaskog Husmorlag]] og [[Lesja Husflidslag]]
|-
|-
|[[Laurits Engelstad]] (1892-1978)
|[[Laurits Engelstad]] (1892–1978)
|1913
|1913
|Lærer i [[Østre Toten]] 1913-14, [[Dal skole (Østre Toten)|Dal skole]] i [[Kolbu]] 1914-20, [[Rendalen]] 1920-23, [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole i Kolbu]] 1923-35.
|Lærer i [[Østre Toten]] 1913-14, [[Dal skole (Østre Toten)|Dal skole]] i [[Kolbu]] 1914-20, [[Rendalen]] 1920-23, [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole i Kolbu]] 1923-35.
|Småbruker
|Småbruker
|-
|-
|[[Knut Fugllien]] (1876-1940)
|[[Bruker:Hans Enstad|Hans Enstad]] (1945)
|1969
|Lærar [[Lesjaskog skule]], bonde, lokalhistorikar, medlem i redaksjonen for [[Årsskrift for Lesja historielag]] frå starten.
|-
|[[Lilly Sofie Eriksen]]
|1929
|Lærer i [[Fet]] og [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]]
|
|-
|[[Knut Fugllien]] (1876–1940)
|1903
|1903
|Lærer i [[Østre Toten]], [[Stange skole (Østre Toten)|Stange skole]] 1903-08, [[Hoffsvangen skole|Hoffsvangen]] 1908-15, [[Nordli skole|Nordli]] 1915-40.
|Lærer i [[Østre Toten]], [[Stange skole (Østre Toten)|Stange skole]] 1903-08, [[Hoffsvangen skole|Hoffsvangen]] 1908-15, [[Nordli skole|Nordli]] 1915–40.
|Underoffiser. Ble skutt av tyske styrker i 1940.
|Underoffiser. Ble skutt av tyske styrker i 1940.
|-
|-
|[[Karl Birger Vodahl Gotaas]]
|[[Karl Birger Vodahl Gotaas]] (1883–1960)
|1905
|1905
|Journalist og redaktør
|Journalist og redaktør
|Mangeårig sjef for Høyres Pressekontor. Pressesjef i generalstaben under krigsoperasjonene i Norge i 1940.
|Mangeårig sjef for Høyres Pressekontor. Pressesjef i generalstaben under krigsoperasjonene i Norge i 1940.
|-
|-
|[[Edvard Grimstad]] (1886-1955)
|[[Edvard Grimstad]] (1886–1955)
|1907
|1907
|Lærer ved [[framhaldsskole]]n i Lesja (1907-08), deretter tilsett ved skoler i [[Alvdal]] (1908-10), [[Fåberg]] ([[Nordre Ål skole]], 1910-11), Skjåk (1911-14) og [[Stange kommune|Stange]] (1914-17). [[Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1918-22 og arbeidde seinere i Lillehammer-skolen. I 1935 ble han tilsatt som bibliotekinspektør i Oppland.
|Lærer ved [[framhaldsskole]]n i Lesja (1907–08), deretter tilsett ved skoler i [[Alvdal]] (1908–10), [[Fåberg]] ([[Nordre Ål skole]], 1910-11), Skjåk (1911-14) og [[Stange kommune|Stange]] (1914-17). [[Ihle skole (Vestre Toten)|Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1918-22 og arbeidde seinere i Lillehammer-skolen. I 1935 ble han tilsatt som bibliotekinspektør i Oppland.
|Samla folkeminne i Gudbrandsdalen for Universitetets folkeminnesamling. I 1930 ble han den første redaktøren av [[Årbok for Gudbrandsdalen]], styreformann i Gudbrandsdalen Boklag.  
|Samla folkeminne i Gudbrandsdalen for Universitetets folkeminnesamling. I 1930 ble han den første redaktøren av [[Årbok for Gudbrandsdalen]], styreformann i Gudbrandsdalen Boklag.  
|-
|-
Linje 174: Linje 193:
|Forfatter
|Forfatter
|-
|-
|[[Gudrun Haug Hovden]] (1919-)
|[[Gudrun Haug Hovden]] (1919–2016)
|1946 (ca.)
|1946 (ca.)
|Lærer ved [[Grorud skole]] i Oslo 1947-86.
|Lærer ved [[Grorud skole]] i Oslo 1947–86.
|
|
|-
|-
|[[Astrid Risting Huuse]] (1914-)
|[[Astrid Risting Huuse]] (1914–2014)
|1935
|1935
|Lærer ved [[Slattum skole]] i [[Nittedal]] ca. 1935, deretter i [[Korsmo skole]]krets [[Skarnes]]. Lærervikar i [[Bærum kommune|Bærum]] under andre verdenskrig. Fra 1945 til 1981 ansatt ved [[Stavsjø skole]] på [[Nes på Hedmarken]].  
|Lærer ved [[Slattum skole]] i [[Nittedal]] ca. 1935, deretter i [[Korsmo skole]]krets [[Skarnes]]. Lærervikar i [[Bærum kommune|Bærum]] under andre verdenskrig. Fra 1945 til 1981 ansatt ved [[Stavsjø skole]] på [[Nes på Hedmarken]].  
Linje 204: Linje 223:
|Komponist og dirigent
|Komponist og dirigent
|-
|-
|[[Kristoffer Jahren]] (1919-2012)
|[[Kristoffer Jahren (1919–2012)|Kristoffer Jahren]] (1919-2012)
|1942
|1942
|Lærer i Øvre Eiker, Kolbu, Drammen og Søndre Land. rektor [[Dal skole (Frogn)|Dal skole]] i [[Frogn]] og [[Enebakk ungdomsskole]].
|Lærer i Øvre Eiker, Kolbu, Drammen og Søndre Land. rektor [[Dal skole (Frogn)|Dal skole]] i [[Frogn]] og [[Enebakk ungdomsskole]].
|Skolesjef i Vestre Toten 1968-87, aktiv i [[Rotary]].
|Skolesjef i Vestre Toten 1968-87, aktiv i [[Rotary]].
|-
|[[Ingebjørg Bøhn Koller]]
|1941
|Lærer i Brandval, Sandefjord og Oslo.
|
|-
|-
|[[Laurits Kronen]] (1880-1967)
|[[Laurits Kronen]] (1880-1967)
Linje 232: Linje 256:
|1926
|1926
|Lærerinne på [[Smitborg skole]] i [[Østre Toten]] 1926-34.
|Lærerinne på [[Smitborg skole]] i [[Østre Toten]] 1926-34.
|
|-
|[[Arnveig Melbye]]
|1948
|Lærer i Sør-Odal og Hamar.
|
|-
|[[Marit Nordhagen]]
|1940
|Lærer på [[Raufoss]], [[Våler i Østfold]], [[Nes på Hedmarken]], [[Dal skole (Frogn)|Dal skole]] i Frogn og [[Nesoddtangen skole]] i 1961.
|
|
|-
|-
Linje 237: Linje 271:
|1963
|1963
|Lærer, journalist i [[Stavanger Aftenblad]]
|Lærer, journalist i [[Stavanger Aftenblad]]
|Forfatter
|-
|[[Lisbeth Christine Olafsen]]
|1963
|Lærer i [[Ringsaker]], [[Våler i Solør]], [[Bardu]], [[Målselv]] og [[Lillehammer]].
|Forfatter
|Forfatter
|-
|-
Linje 258: Linje 297:
|Lærer Vang framhaldsskule (Valdres) 1911-13, Østsiden skole (Hof i Solør) 1913-19, [[Fagernes skole (Østre Toten)]] fra 1919.
|Lærer Vang framhaldsskule (Valdres) 1911-13, Østsiden skole (Hof i Solør) 1913-19, [[Fagernes skole (Østre Toten)]] fra 1919.
|Klokker i Balke og Totenvika kirker, engasjert i ungdomslagsarbeid på Toten (stifter av [[Vikværingen]]).
|Klokker i Balke og Totenvika kirker, engasjert i ungdomslagsarbeid på Toten (stifter av [[Vikværingen]]).
|-
|[[Randi Marie Scheie]]
|1925
|Lærer i [[Grue kommune|Grue]], [[Brandval kommune|Brandval]] og [[Sten skole]] i [[Skedsmo]] fra 1927.
|
|-
|-
||[[Håvard Skirbekk]] (1903-83)
||[[Håvard Skirbekk]] (1903-83)
Linje 273: Linje 317:
|Lærer i [[Skjåk]] 1916-17, [[Bøgrende]] i [[Lesja]] 1917-60  
|Lærer i [[Skjåk]] 1916-17, [[Bøgrende]] i [[Lesja]] 1917-60  
|Lokalhistoriker, amatørfotograf
|Lokalhistoriker, amatørfotograf
|-
|[[Klara Spangrud]]
|1912
|Lærer i [[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]] og [[Ringebu kommune|Ringebu]]
|
|-
|-
|[[Magnhild Stepperud]] (1897-1973)
|[[Magnhild Stepperud]] (1897-1973)
|1919
|1919
|Lærerinne i [[Valsøyfjorden]] 1920, [[Tustna]] 1921, [[Tynset]] 1921-22, [[Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1922-?
|Lærerinne i [[Valsøyfjorden]] 1920, [[Tustna]] 1921, [[Tynset]] 1921-22, [[Ihle skole (Vestre Toten)|Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1922-?
|
|
|-
|-
Linje 284: Linje 333:
|Ap-politiker i Hedrum
|Ap-politiker i Hedrum
|-
|-
|Halldis Moren Vesaas (1907-95)
|[[Halldis Moren Vesaas]] (1907-95)
|1928
|1928
|Lærervikar i [[Vinje kommune|Vinje]] 1941-43, kontordame og sekretær
|Lærervikar i [[Vinje kommune|Vinje]] 1941-43, kontordame og sekretær
Linje 309: Linje 358:
|Avholdskvinne
|Avholdskvinne
|-
|-
|[[Jacob Aamdal]] (1891-?)
|[[Jacob Aamdal]] (1891-1971)
|1914
|1914
|Lærervikar forskjellige steder 1914-16, [[Hassel skole]] på Lista 1916-20, [[Bilitt skole]] i [[Borge kommune|Borge]] 1920-21) og Åmdal skole på Lista 1921-24). Mens han var på Lista, var Jacob Aamdal også lærernes representant i skolestyret. Fra 1924 ansatt ved [[Strand skole (Modum)|Strand skole]], [[Åmot (Modum)|Åmot]] på [[Modum kommune|Modum]], seinere skolestyrer s.st.
|Lærervikar forskjellige steder 1914-16, [[Hassel skole]] på Lista 1916-20, [[Bilitt skole]] i [[Borge kommune|Borge]] 1920-21) og Åmdal skole på Lista 1921-24). Mens han var på Lista, var Jacob Aamdal også lærernes representant i skolestyret. Fra 1924 ansatt ved [[Strand skole (Modum)|Strand skole]], [[Åmot (Modum)|Åmot]] på [[Modum kommune|Modum]], seinere skolestyrer s.st.
Linje 334: Linje 383:
|Aktiv foreningskvinne (avhold, kristelig arbeid, husmorlag), poståpner på Avaldsnes.
|Aktiv foreningskvinne (avhold, kristelig arbeid, husmorlag), poståpner på Avaldsnes.
|-
|-
|[[Peder Aarum]] (1894-?)
|[[Peder Aarum]] (1894-1960)
|1916
|1916
|Lærer ved Sarpsborg folkeskole fra 1919.
|Lærer ved Sarpsborg folkeskole fra 1919.
|
|
|-
|}
|}


Linje 355: Linje 405:
== Noter ==
== Noter ==


<references/>
<references />


== Kilder og litteratur==
== Kilder og litteratur==
Linje 361: Linje 411:
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111600023 Bæra, Gunnar: Elverum lærerhøgskole : en bibliografi (2. utg), Elverum 1991.]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111600023 Bæra, Gunnar: Elverum lærerhøgskole : en bibliografi (2. utg), Elverum 1991.]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092600073 Dahl, Helge: Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992, Elverum 1992]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092600073 Dahl, Helge: Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992, Elverum 1992]
*{{folketelling bosted land|bf01037064000309|Folkvang|1900|Elverum herred}}.
*{{Folketelling|bf01037064000309|Folkvang|1900|Elverum herred}}.
*{{folketelling bosted land|bf01036411002278|Østlie|1910|Elverum herred}}. Seminarelevene Nils Indseth og Jakob Sande bodde på garden Østlie.
*{{Folketelling|bf01036411002278|Østlie|1910|Elverum herred}}. Seminarelevene Nils Indseth og Jakob Sande bodde på garden Østlie.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900?k%5B%5D=0427&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=seminar*&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Folketellinga i 1900 for Elverum, søkt på «seminar*»)].
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900?k%5B%5D=0427&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=seminar*&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Folketellinga i 1900 for Elverum, søkt på «seminar*»)].
*[http://www.ostlendingen.no/nyheter/verdig-punktum-for-lererutdanningen-1.4556520 Østlendingen.no, 12. juni 2007: Verdig punktum for lærerutdanningen]
*[http://www.ostlendingen.no/nyheter/verdig-punktum-for-lererutdanningen-1.4556520 Østlendingen.no, 12. juni 2007: Verdig punktum for lærerutdanningen]


[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Elverum kommune]]
[[Kategori:Elverum kommune]]
[[kategori:Sør-Østerdalen]]
[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Etableringer i 1892]]
[[Kategori:Etableringer i 1892]]
[[Kategori:Opphør i 2007]]
[[Kategori:Opphør i 2007]]
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1412424...2110417»

Navigasjonsmeny