Elverum lærerskole: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Elverum lærerskole (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:19

95 byte lagt til ,  7 mars
m
Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land)
 
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Folkvang 1920 Wilse.jpg|Folkvang var lærerskolens første tilholdssted.|[[Anders Beer Wilse]] (1920)}}
<onlyinclude>{{Thumb|Folkvang 1920 Wilse.jpg|Folkvang var lærerskolens første tilholdssted.|[[Anders Beer Wilse]] (1920)}}
'''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Seminaret ble raskt populært, og seks år tidlig på 1900-tallet hadde det flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og [[Hamar lærerskole|lærerskolen på Hamar]] ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet ''Elverum offentlege lærarskule'', deretter ''Elverum lærerskole'' (1967-75?) og ''Elverum lærerhøgskole'' (1975-1994). Skolen ble i 1994 en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar.  
'''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Seminaret ble raskt populært, og seks år tidlig på 1900-tallet hadde det flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og [[Hamar lærerskole|lærerskolen på Hamar]] ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet ''Elverum offentlege lærarskule'', deretter ''Elverum lærerskole'' (1967-75?) og ''Elverum lærerhøgskole'' (1975-1994). Skolen ble i 1994 en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar.  


Linje 8: Linje 8:
== Eftestøls skole ==
== Eftestøls skole ==


{{thumb høyre|Eftestøl, Olav Andreas.JPG|Olav Eftestøl}}
{{Thumb|Eftestøl, Olav Andreas.JPG|Olav Eftestøl}}
Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. [[Viggo Ullmann]] hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i [[Seljord]]. I 1895 kom det private lærerskoler i [[Volda]] og på [[Notodden]], seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På [[Opplanda]] var det [[Hamar lærerskole|stiftsseminar på Hamar]], og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst. Alt i 1896 hadde Elverum flere uteksaminerte enn Hamar, og slik holdt det fram.<ref>Dahl 1992, s. 23.</ref>
Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. [[Viggo Ullmann]] hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i [[Seljord]]. I 1895 kom det private lærerskoler i [[Volda]] og på [[Notodden]], seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På [[Opplanda]] var det [[Hamar lærerskole|stiftsseminar på Hamar]], og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst. Alt i 1896 hadde Elverum flere uteksaminerte enn Hamar, og slik holdt det fram.<ref>Dahl 1992, s. 23.</ref>


Linje 19: Linje 19:
== Olav Schulstad og overgangen til statsskole ==
== Olav Schulstad og overgangen til statsskole ==


{{thumb høyre|Elverum lærerskole 1925 ny.jpg|3. klasse ved Elverum lærerskole i 1925.|Digitalt museum/Hadeland folkemuseum}}Eftestøl ble i 1907 skoledirektør i Hamar stift, og [[Olav Schulstad]] (1868-1945) ble ny rektor på Elverum. Schulstad hadde vært lærer ved Torpeskolen, og fulgte med til lærerskolen da denne ble grunnlagt. Denne svært erfarne lærerskolemannen var allsidig og underviste i mange fag, men samla seg mest om regning, psykologi og pedagogikk. Han utga også flere lærebøker som ble mye brukt. Schulstad hadde ry som både en god lærer og en dyktig administrator. Da han fylte 70 år, uttalte Gunnar Risting (en av hans første elever): «Både lærere og elever visste at det sto en mann ved roret, en våken mann med oversyn og handlekraft.» Schulstad var rektor i to perioder, 1906-1920 og 1926-1937, det første året som vikar for Eftestøl.<ref>Dahl 1992, s. 44-45.</ref>  
{{Thumb|Elverum lærerskole 1925 ny.jpg|3. klasse ved Elverum lærerskole i 1925.|Digitalt museum/Hadeland folkemuseum}}Eftestøl ble i 1907 skoledirektør i Hamar stift, og [[Olav Schulstad]] (1868-1945) ble ny rektor på Elverum. Schulstad hadde vært lærer ved Torpeskolen, og fulgte med til lærerskolen da denne ble grunnlagt. Denne svært erfarne lærerskolemannen var allsidig og underviste i mange fag, men samla seg mest om regning, psykologi og pedagogikk. Han utga også flere lærebøker som ble mye brukt. Schulstad hadde ry som både en god lærer og en dyktig administrator. Da han fylte 70 år, uttalte Gunnar Risting (en av hans første elever): «Både lærere og elever visste at det sto en mann ved roret, en våken mann med oversyn og handlekraft.» Schulstad var rektor i to perioder, 1906-1920 og 1926-1937, det første året som vikar for Eftestøl.<ref>Dahl 1992, s. 44-45.</ref>  


I 1906, 1907, 1911, 1913, 1914 og 1915 hadde Elverum flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler.<ref>Dahl 1992, s. 15-23 og 51.</ref> Lærerskolen hadde både ei ettårig linje for dem med artium og ei treårig for dem uten. Elevene bodde på hybel rundt omkring i Leiret. Så seint som på 1920-tallet var det bare noen lokale studenter fra Elverumsområdet som kunne bo hjemme. Skolebusser gikk det ikke, og det var nesten utenkelig at studenter hadde bil. Halldis Moren Vesaas husker imidlertid brødrene Toralf og Odd Floden fra Hernes, som fikk låne farens gamle Ford som skoleskyss!<ref>Vesaas sine minner: se Dahl 1992, s. 191. Folketellingene for 1900 og 1910 viser hvordan seminarelevene bodde.</ref>
I 1906, 1907, 1911, 1913, 1914 og 1915 hadde Elverum flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler.<ref>Dahl 1992, s. 15-23 og 51.</ref> Lærerskolen hadde både ei ettårig linje for dem med artium og ei treårig for dem uten. Elevene bodde på hybel rundt omkring i Leiret. Så seint som på 1920-tallet var det bare noen lokale studenter fra Elverumsområdet som kunne bo hjemme. Skolebusser gikk det ikke, og det var nesten utenkelig at studenter hadde bil. Halldis Moren Vesaas husker imidlertid brødrene Toralf og Odd Floden fra Hernes, som fikk låne farens gamle Ford som skoleskyss!<ref>Vesaas sine minner: se Dahl 1992, s. 191. Folketellingene for 1900 og 1910 viser hvordan seminarelevene bodde.</ref>
Linje 63: Linje 63:
! Yrkeskarriere
! Yrkeskarriere
! Samfunnsvirke
! Samfunnsvirke
|-
|[[Josefine Aarbergsbotten]]
|1928
|Lærar i Lavik, Vegusdal og Fitjar.
|
|-
|-
|[[Ingebjørg Alte (1888-1974)]]
|[[Ingebjørg Alte (1888-1974)]]
Linje 99: Linje 104:
|
|
|-
|-
|[[Dagny Blichfeldt]] (1919-2015)
|[[Dagny Blichfeldt]] (1919–2015)
|1943
|1943
|Lærer ved [[Grorud skole]] i over 40 år.
|Lærer ved [[Grorud skole]] i over 40 år.
Linje 124: Linje 129:
|Lokalpolitiker, aktiv i menighetsarbeid
|Lokalpolitiker, aktiv i menighetsarbeid
|-
|-
|[[Helga Doseth (1898-1985)]]
|[[Helga Doseth (1898–1985)]]
|
|
|Lærer i [[Lesja kommune]]
|Lærer i [[Lesja kommune]]
|Ho var med på å etablere [[Lesjaverk Ungdomslag]], [[Lesjaskog skulemusikk]], [[Lesjaskog Husmorlag]] og [[Lesja Husflidslag]]
|Ho var med på å etablere [[Lesjaverk Ungdomslag]], [[Lesjaskog skulemusikk]], [[Lesjaskog Husmorlag]] og [[Lesja Husflidslag]]
|-
|-
|[[Laurits Engelstad]] (1892-1978)
|[[Laurits Engelstad]] (1892–1978)
|1913
|1913
|Lærer i [[Østre Toten]] 1913-14, [[Dal skole (Østre Toten)|Dal skole]] i [[Kolbu]] 1914-20, [[Rendalen]] 1920-23, [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole i Kolbu]] 1923-35.
|Lærer i [[Østre Toten]] 1913-14, [[Dal skole (Østre Toten)|Dal skole]] i [[Kolbu]] 1914-20, [[Rendalen]] 1920-23, [[Kirkenær skole (Østre Toten)|Kirkenær skole i Kolbu]] 1923-35.
|Småbruker
|Småbruker
|-
|-
|[[Bruker:Hans Enstad]] (1945)
|[[Bruker:Hans Enstad|Hans Enstad]] (1945)
|1969
|1969
|Lærar [[Lesjaskog skule]], bonde, lokalhistorikar, medlem i redaksjonen for [[Årsskrift for Lesja historielag]] frå starten.
|Lærar [[Lesjaskog skule]], bonde, lokalhistorikar, medlem i redaksjonen for [[Årsskrift for Lesja historielag]] frå starten.
|
|-
|[[Lilly Sofie Eriksen]]
|[[Lilly Sofie Eriksen]]
|1929
|1929
Linje 143: Linje 148:
|
|
|-
|-
|[[Knut Fugllien]] (1876-1940)
|[[Knut Fugllien]] (1876–1940)
|1903
|1903
|Lærer i [[Østre Toten]], [[Stange skole (Østre Toten)|Stange skole]] 1903-08, [[Hoffsvangen skole|Hoffsvangen]] 1908-15, [[Nordli skole|Nordli]] 1915-40.
|Lærer i [[Østre Toten]], [[Stange skole (Østre Toten)|Stange skole]] 1903-08, [[Hoffsvangen skole|Hoffsvangen]] 1908-15, [[Nordli skole|Nordli]] 1915–40.
|Underoffiser. Ble skutt av tyske styrker i 1940.
|Underoffiser. Ble skutt av tyske styrker i 1940.
|-
|-
|[[Karl Birger Vodahl Gotaas]]
|[[Karl Birger Vodahl Gotaas]] (1883–1960)
|1905
|1905
|Journalist og redaktør
|Journalist og redaktør
|Mangeårig sjef for Høyres Pressekontor. Pressesjef i generalstaben under krigsoperasjonene i Norge i 1940.
|Mangeårig sjef for Høyres Pressekontor. Pressesjef i generalstaben under krigsoperasjonene i Norge i 1940.
|-
|-
|[[Edvard Grimstad]] (1886-1955)
|[[Edvard Grimstad]] (1886–1955)
|1907
|1907
|Lærer ved [[framhaldsskole]]n i Lesja (1907-08), deretter tilsett ved skoler i [[Alvdal]] (1908-10), [[Fåberg]] ([[Nordre Ål skole]], 1910-11), Skjåk (1911-14) og [[Stange kommune|Stange]] (1914-17). [[Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1918-22 og arbeidde seinere i Lillehammer-skolen. I 1935 ble han tilsatt som bibliotekinspektør i Oppland.
|Lærer ved [[framhaldsskole]]n i Lesja (1907–08), deretter tilsett ved skoler i [[Alvdal]] (1908–10), [[Fåberg]] ([[Nordre Ål skole]], 1910-11), Skjåk (1911-14) og [[Stange kommune|Stange]] (1914-17). [[Ihle skole (Vestre Toten)|Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1918-22 og arbeidde seinere i Lillehammer-skolen. I 1935 ble han tilsatt som bibliotekinspektør i Oppland.
|Samla folkeminne i Gudbrandsdalen for Universitetets folkeminnesamling. I 1930 ble han den første redaktøren av [[Årbok for Gudbrandsdalen]], styreformann i Gudbrandsdalen Boklag.  
|Samla folkeminne i Gudbrandsdalen for Universitetets folkeminnesamling. I 1930 ble han den første redaktøren av [[Årbok for Gudbrandsdalen]], styreformann i Gudbrandsdalen Boklag.  
|-
|-
Linje 188: Linje 193:
|Forfatter
|Forfatter
|-
|-
|[[Gudrun Haug Hovden]] (1919-)
|[[Gudrun Haug Hovden]] (1919–2016)
|1946 (ca.)
|1946 (ca.)
|Lærer ved [[Grorud skole]] i Oslo 1947-86.
|Lærer ved [[Grorud skole]] i Oslo 1947–86.
|
|
|-
|-
|[[Astrid Risting Huuse]] (1914-)
|[[Astrid Risting Huuse]] (1914–2014)
|1935
|1935
|Lærer ved [[Slattum skole]] i [[Nittedal]] ca. 1935, deretter i [[Korsmo skole]]krets [[Skarnes]]. Lærervikar i [[Bærum kommune|Bærum]] under andre verdenskrig. Fra 1945 til 1981 ansatt ved [[Stavsjø skole]] på [[Nes på Hedmarken]].  
|Lærer ved [[Slattum skole]] i [[Nittedal]] ca. 1935, deretter i [[Korsmo skole]]krets [[Skarnes]]. Lærervikar i [[Bærum kommune|Bærum]] under andre verdenskrig. Fra 1945 til 1981 ansatt ved [[Stavsjø skole]] på [[Nes på Hedmarken]].  
Linje 320: Linje 325:
|[[Magnhild Stepperud]] (1897-1973)
|[[Magnhild Stepperud]] (1897-1973)
|1919
|1919
|Lærerinne i [[Valsøyfjorden]] 1920, [[Tustna]] 1921, [[Tynset]] 1921-22, [[Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1922-?
|Lærerinne i [[Valsøyfjorden]] 1920, [[Tustna]] 1921, [[Tynset]] 1921-22, [[Ihle skole (Vestre Toten)|Ihle skole]] i [[Vestre Toten]] 1922-?
|
|
|-
|-
Linje 406: Linje 411:
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111600023 Bæra, Gunnar: Elverum lærerhøgskole : en bibliografi (2. utg), Elverum 1991.]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111600023 Bæra, Gunnar: Elverum lærerhøgskole : en bibliografi (2. utg), Elverum 1991.]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092600073 Dahl, Helge: Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992, Elverum 1992]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092600073 Dahl, Helge: Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992, Elverum 1992]
*{{folketelling bosted land|bf01037064000309|Folkvang|1900|Elverum herred}}.
*{{Folketelling|bf01037064000309|Folkvang|1900|Elverum herred}}.
*{{folketelling bosted land|bf01036411002278|Østlie|1910|Elverum herred}}. Seminarelevene Nils Indseth og Jakob Sande bodde på garden Østlie.
*{{Folketelling|bf01036411002278|Østlie|1910|Elverum herred}}. Seminarelevene Nils Indseth og Jakob Sande bodde på garden Østlie.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900?k%5B%5D=0427&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=seminar*&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Folketellinga i 1900 for Elverum, søkt på «seminar*»)].
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900?k%5B%5D=0427&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=seminar*&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Folketellinga i 1900 for Elverum, søkt på «seminar*»)].
*[http://www.ostlendingen.no/nyheter/verdig-punktum-for-lererutdanningen-1.4556520 Østlendingen.no, 12. juni 2007: Verdig punktum for lærerutdanningen]
*[http://www.ostlendingen.no/nyheter/verdig-punktum-for-lererutdanningen-1.4556520 Østlendingen.no, 12. juni 2007: Verdig punktum for lærerutdanningen]


[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Elverum kommune]]
[[Kategori:Elverum kommune]]
[[kategori:Sør-Østerdalen]]
[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Etableringer i 1892]]
[[Kategori:Etableringer i 1892]]
[[Kategori:Opphør i 2007]]
[[Kategori:Opphør i 2007]]
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1723650...2110417»

Navigasjonsmeny