Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
tar vekk fotnote fra utdrag
(lenker til fotograf Wilse) |
(tar vekk fotnote fra utdrag) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Folkvang 1920 Wilse.jpg|Folkvang var lærerskolens første tilholdssted.|[[Anders Beer Wilse]] (1920)}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Folkvang 1920 Wilse.jpg|Folkvang var lærerskolens første tilholdssted.|[[Anders Beer Wilse]] (1920)}} | ||
'''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Seminaret ble raskt populært, og seks år tidlig på 1900-tallet hadde det flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og [[Hamar lærerskole|lærerskolen på Hamar]] ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet ''Elverum offentlege lærarskule'', deretter ''Elverum lærerskole'' (1967-75?) og ''Elverum lærerhøgskole'' (1975-1994). Skolen ble i 1994 en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar. | '''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Seminaret ble raskt populært, og seks år tidlig på 1900-tallet hadde det flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og [[Hamar lærerskole|lærerskolen på Hamar]] ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet ''Elverum offentlege lærarskule'', deretter ''Elverum lærerskole'' (1967-75?) og ''Elverum lærerhøgskole'' (1975-1994). Skolen ble i 1994 en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar. | ||
<onlyinclude>Elevene på skolen ble ei stund kalt ''ristlapper''. [[Halldis Moren Vesaas]] gikk der 1925-28, og skriver at klengenavnet "var vanleg i mi tid på Elverum lærarskule. Kva kom det av? Av | <onlyinclude>Elevene på skolen ble ei stund kalt ''ristlapper''. [[Halldis Moren Vesaas]] gikk der 1925-28, og skriver at klengenavnet "var vanleg i mi tid på Elverum lærarskule. Kva kom det av? Av ''seminarist'' kanskje? Det heitte vi og stundom, sameleis som skulen framleis iblant heitte ''seminar''.</onlyinclude>"<ref>Vesaas sine tilbakeblikk kan leses i Dahl 1992, s. 191-194.</ref> | ||
Vesaas var en av mange nynorskdiktere med utdanning fra lærerskole. Til "ristlappene" på Elverum hørte også [[Olav Aukrust]] (1903-06) og [[Tor Obrestad]] (1961-63). Leif Mæhle skriver: "Mellom lærarseminar og dikting er det ein nær samanheng i norsk kulturhistorie. Det er påfallande mange - særleg av nynorske diktarar frå landsbygda - som har gått vegen frå folkeskole og framhaldsskole via folkehøgskole/amtskole til lærarskole, og så hamna - iallfall for ei tid - bak kateteret i ein barneskole eller folkehøgskole."<ref>Mæhle skriver om Olav Aukrust si tid på Elverum, se Dahl 1992, s. 181-190.</ref> I romanen ''Ein gong må du seie adjø'' skildrer Tor Obrestad Elverum og lærerskolen. | Vesaas var en av mange nynorskdiktere med utdanning fra lærerskole. Til "ristlappene" på Elverum hørte også [[Olav Aukrust]] (1903-06) og [[Tor Obrestad]] (1961-63). Leif Mæhle skriver: "Mellom lærarseminar og dikting er det ein nær samanheng i norsk kulturhistorie. Det er påfallande mange - særleg av nynorske diktarar frå landsbygda - som har gått vegen frå folkeskole og framhaldsskole via folkehøgskole/amtskole til lærarskole, og så hamna - iallfall for ei tid - bak kateteret i ein barneskole eller folkehøgskole."<ref>Mæhle skriver om Olav Aukrust si tid på Elverum, se Dahl 1992, s. 181-190.</ref> I romanen ''Ein gong må du seie adjø'' skildrer Tor Obrestad Elverum og lærerskolen. | ||