29 014
redigeringer
FT-lenker mm.
(→Personer som har studert ved Elverum lærerskole: legg til Daniel Aamlid) |
(FT-lenker mm.) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Seminaret ble raskt populært, og seks år tidlig på 1900-tallet hadde det flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og [[Hamar lærerskole|lærerskolen på Hamar]] ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet ''Elverum offentlege lærarskule'', deretter ''Elverum lærerskole'' (1967-75?) og ''Elverum lærerhøgskole'' (1975-1994). Skolen ble i 1994 en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar. | '''[[Elverum lærerskole]]''' ble etablert i [[1892]] av [[Olav Andreas Eftestøl]], under navnet ''Elverum friseminar''. Seminaret ble raskt populært, og seks år tidlig på 1900-tallet hadde det flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler. Den opprinnelig private skolen ble overtatt av staten i 1937, og [[Hamar lærerskole|lærerskolen på Hamar]] ble samtidig flytta til Elverum. Fra 1937 til 1967 (?) var det offisielle navnet ''Elverum offentlege lærarskule'', deretter ''Elverum lærerskole'' (1967-75?) og ''Elverum lærerhøgskole'' (1975-1994). Skolen ble i 1994 en del av [[Høgskolen i Hedmark]], og i 2007 ble allmennlærerutdanninga sentralisert til Hamar. | ||
Elevene på skolen ble ei stund kalt ''ristlapper''. [[Halldis Moren Vesaas]] gikk der 1925-28, og skriver at klengenavnet | Elevene på skolen ble ei stund kalt ''ristlapper''. [[Halldis Moren Vesaas]] gikk der 1925-28, og skriver at klengenavnet «var vanleg i mi tid på Elverum lærarskule. Kva kom det av? Av ''seminarist'' kanskje? Det heitte vi og stundom, sameleis som skulen framleis iblant heitte ''seminar''.»</onlyinclude><ref>Vesaas sine tilbakeblikk kan leses i Dahl 1992, s. 191-194.</ref> | ||
Vesaas var en av mange nynorskdiktere med utdanning fra lærerskole. Til | Vesaas var en av mange nynorskdiktere med utdanning fra lærerskole. Til «ristlappene» på Elverum hørte også [[Olav Aukrust]] (1903-06) og [[Tor Obrestad]] (1961-63). Leif Mæhle skriver: «Mellom lærarseminar og dikting er det ein nær samanheng i norsk kulturhistorie. Det er påfallande mange - særleg av nynorske diktarar frå landsbygda - som har gått vegen frå folkeskole og framhaldsskole via folkehøgskole/amtskole til lærarskole, og så hamna - iallfall for ei tid - bak kateteret i ein barneskole eller folkehøgskole.»<ref>Mæhle skriver om Olav Aukrust si tid på Elverum, se Dahl 1992, s. 181-190.</ref> I romanen ''Ein gong må du seie adjø'' skildrer Tor Obrestad Elverum og lærerskolen. | ||
== Eftestøls skole == | == Eftestøls skole == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
{{thumb høyre|Eftestøl, Olav Andreas.JPG|Olav Eftestøl}}Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. [[Viggo Ullmann]] hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i [[Seljord]]. I 1895 kom det private lærerskoler i [[Volda]] og på [[Notodden]], seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På [[Opplanda]] var det [[Hamar lærerskole|stiftsseminar på Hamar]], og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst. Alt i 1896 hadde Elverum flere uteksaminerte enn Hamar, og slik holdt det fram.<ref>Dahl 1992, s. 23.</ref> | {{thumb høyre|Eftestøl, Olav Andreas.JPG|Olav Eftestøl}}Olav A. Eftestøls skole var det andre private lærerseminaret i Norge. [[Viggo Ullmann]] hadde i 1888 grunnlagt det første friseminaret, i [[Seljord]]. I 1895 kom det private lærerskoler i [[Volda]] og på [[Notodden]], seinere andre. De seks offentlige lærerseminarene fikk dermed konkurranse. På [[Opplanda]] var det [[Hamar lærerskole|stiftsseminar på Hamar]], og det var nok dette som mest fikk merke utforderen i Elverum, bare tre mil lenger øst. Alt i 1896 hadde Elverum flere uteksaminerte enn Hamar, og slik holdt det fram.<ref>Dahl 1992, s. 23.</ref> | ||
Skolehistorikeren [[Helge Dahl]] skriver om bakgrunnen for de nye privatseminarene: | Skolehistorikeren [[Helge Dahl]] skriver om bakgrunnen for de nye privatseminarene: «Den liberale retning i tiden fremmet det private initiativ i skolelivet. I den høgre skolen hadde man mange og gode vitnemål om hva privatskolene kunnne drive det til. Folkehøgskolene kom inn i bildet med sine idealer om frihet, og det falt lett å vise til andre land, særlig Danmark. Kritikken mot statsskolene gikk politisk sett ut på at de var konservative og tjente makthaverne. De reproduserte et gammelt samfunn preget av embetsmennene. Pedagogisk fant man dem tungrodde og stivbente. De private skolene fikk det skussmål at de hadde en friskere ånd over seg og satte reformer ut i livet.»<ref>Dahl 1992, s. 13.</ref> Med seminarloven av 1890 åpna Stortinget opp for de private lærerskolene. Loven bygde i mangt på den store folkeskolereformen fra året før, som ville forbedre skolen gjennom større fagkrets, økt lesetid og friere pedagogikk. | ||
Eftestøl kom til Elverum i 1890, som lærer på den såkalte [[Torpeskolen]]. [[Eivind Torp]] (1844-90) hadde fra 1873 drevet en kombinert skole i [[Leiret (Elverum)|Leiret i Elverum]], en skole som både hadde middelskolekurs, lærerinnekurs og ungdomssskolekurs i folkehøgskolens ånd. Blant Torps støttespillere var den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]]. Han støtta også Eftestøl, da han i 1892 foreslo å opprette en lærerskole på [[Folkvang (Elverum)|Folkvang]], Torpeskolens bygg. Eftestøl var en beundrer av Viggo Ullmann og kjente godt til friseminaret hans i Seljord. Samtidig var Leiret et sted i utvikling, med gode kommunikasjoner, og egna seg godt som skoleby. Det var mange forutsetninger som virka sammen og bidrog til at Eftestøl den 18. juni 1892 averterte at | Eftestøl kom til Elverum i 1890, som lærer på den såkalte [[Torpeskolen]]. [[Eivind Torp]] (1844-90) hadde fra 1873 drevet en kombinert skole i [[Leiret (Elverum)|Leiret i Elverum]], en skole som både hadde middelskolekurs, lærerinnekurs og ungdomssskolekurs i folkehøgskolens ånd. Blant Torps støttespillere var den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]]. Han støtta også Eftestøl, da han i 1892 foreslo å opprette en lærerskole på [[Folkvang (Elverum)|Folkvang]], Torpeskolens bygg. Eftestøl var en beundrer av Viggo Ullmann og kjente godt til friseminaret hans i Seljord. Samtidig var Leiret et sted i utvikling, med gode kommunikasjoner, og egna seg godt som skoleby. Det var mange forutsetninger som virka sammen og bidrog til at Eftestøl den 18. juni 1892 averterte at «Friseminarium sættes i gang ved Elverum privatskole fra 1ste September». Skolen begynte på den annonserte dagen, med 17 elever og seks lærere, foruten Eftestøl. I 1897-98 fikk skolen råderett over hele Folkvang-bygget, og kunne utvide. | ||
De private lærerskolene, også Elverum, var på denne tida prega av nasjonalt strev. Eftestøl tilhørte venstrefløyen i Venstre, men ble med [[Johan Castberg]] inn i [[Arbeiderdemokratene]], og var stortingsrepresentant for partiet 1906-15. Han sørga også for at den ihuga landsmålsmannen [[Ivar Eskeland]] ble lærer ved skolen. Mens privatseminar som [[Volda lærarskule|Volda]] og [[Notodden lærerskole|Notodden]] også hadde et element av konservativ kristendom, var | De private lærerskolene, også Elverum, var på denne tida prega av nasjonalt strev. Eftestøl tilhørte venstrefløyen i Venstre, men ble med [[Johan Castberg]] inn i [[Arbeiderdemokratene]], og var stortingsrepresentant for partiet 1906-15. Han sørga også for at den ihuga landsmålsmannen [[Ivar Eskeland]] ble lærer ved skolen. Mens privatseminar som [[Volda lærarskule|Volda]] og [[Notodden lærerskole|Notodden]] også hadde et element av konservativ kristendom, var «ånden» på Elverum imidlertid mer grundtvigiansk, med et liberalt kristendomssyn. Trass i sitt sterke politiske engasjement skal Eftestøl også ha vektlagt å lære elevene toleranse og kritiske holdninger til autoriteter, uansett ståsted.<ref>Dahl 1992, s. 15-33.</ref> | ||
== Olav Schulstad og overgangen til statsskole == | == Olav Schulstad og overgangen til statsskole == | ||
{{thumb høyre|Elverum lærerskole 1925 ny.jpg|3. klasse ved Elverum lærerskole i 1925.|Digitalt museum/Hadeland folkemuseum}}Eftestøl ble i 1907 skoledirektør i Hamar stift, og [[Olav Schulstad]] (1868-1945) ble ny rektor på Elverum. Schulstad hadde vært lærer ved Torpeskolen, og fulgte med til lærerskolen da denne ble grunnlagt. Denne svært erfarne lærerskolemannen var allsidig og underviste i mange fag, men samla seg mest om regning, psykologi og pedagogikk. Han utga også flere lærebøker som ble mye brukt. Schulstad hadde ry som både en god lærer og en dyktig administrator. Da han fylte 70 år, uttalte Gunnar Risting (en av hans første elever): | {{thumb høyre|Elverum lærerskole 1925 ny.jpg|3. klasse ved Elverum lærerskole i 1925.|Digitalt museum/Hadeland folkemuseum}}Eftestøl ble i 1907 skoledirektør i Hamar stift, og [[Olav Schulstad]] (1868-1945) ble ny rektor på Elverum. Schulstad hadde vært lærer ved Torpeskolen, og fulgte med til lærerskolen da denne ble grunnlagt. Denne svært erfarne lærerskolemannen var allsidig og underviste i mange fag, men samla seg mest om regning, psykologi og pedagogikk. Han utga også flere lærebøker som ble mye brukt. Schulstad hadde ry som både en god lærer og en dyktig administrator. Da han fylte 70 år, uttalte Gunnar Risting (en av hans første elever): «Både lærere og elever visste at det sto en mann ved roret, en våken mann med oversyn og handlekraft.» Schulstad var rektor i to perioder, 1906-1920 og 1926-1937, det første året som vikar for Eftestøl.<ref>Dahl 1992, s. 44-45.</ref> | ||
I 1906, 1907, 1911, 1913, 1914 og 1915 hadde Elverum flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler.<ref>Dahl 1992, s. 15-23 og 51.</ref> Lærerskolen hadde både ei ettårig linje for dem med artium og ei treårig for dem uten. Elevene bodde på hybel rundt omkring i Leiret. Så seint som på 1920-tallet var det bare noen lokale studenter fra Elverumsområdet som kunne bo hjemme. Skolebusser gikk det ikke, og det var nesten utenkelig at studenter hadde bil. Halldis Moren Vesaas husker imidlertid brødrene Toralf og Odd Floden fra Hernes, som fikk låne farens gamle Ford som skoleskyss!<ref>Vesaas sine minner: se Dahl 1992, s. 191. Folketellingene for 1900 og 1910 viser hvordan seminarelevene bodde.</ref> | I 1906, 1907, 1911, 1913, 1914 og 1915 hadde Elverum flest uteksaminerte kandidater av alle landets lærerskoler.<ref>Dahl 1992, s. 15-23 og 51.</ref> Lærerskolen hadde både ei ettårig linje for dem med artium og ei treårig for dem uten. Elevene bodde på hybel rundt omkring i Leiret. Så seint som på 1920-tallet var det bare noen lokale studenter fra Elverumsområdet som kunne bo hjemme. Skolebusser gikk det ikke, og det var nesten utenkelig at studenter hadde bil. Halldis Moren Vesaas husker imidlertid brødrene Toralf og Odd Floden fra Hernes, som fikk låne farens gamle Ford som skoleskyss!<ref>Vesaas sine minner: se Dahl 1992, s. 191. Folketellingene for 1900 og 1910 viser hvordan seminarelevene bodde.</ref> | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
== Krigsåra == | == Krigsåra == | ||
11. april 1945 ble Elverum bomba, men bygningen til lærerskolen fikk ingen skader. Det gikk også bra med lærerne og elevene. Skolen klarte å holde undervisninga i gang under hele okkupasjonen. Tallet på elever sank imidlertid fra 135 i 1940/1941 til 58 i 1944/45. En grunn til nedgangen var okkupasjonsmaktas forsøk på å nazifisere skolene. I Elverum var det mange elever som ikke kom inn fordi de | 11. april 1945 ble Elverum bomba, men bygningen til lærerskolen fikk ingen skader. Det gikk også bra med lærerne og elevene. Skolen klarte å holde undervisninga i gang under hele okkupasjonen. Tallet på elever sank imidlertid fra 135 i 1940/1941 til 58 i 1944/45. En grunn til nedgangen var okkupasjonsmaktas forsøk på å nazifisere skolene. I Elverum var det mange elever som ikke kom inn fordi de «strøk» på de politiske spørsmåla på opptaksprøva. | ||
Rektor [[Karl Egge]] holdt skolen i gang, men trassa tyskerne så godt han kunne. Han forhindra f.eks. at skolen fikk ny flaggstang etter at den gamle knakk. Slik unngikk han at skolen flagga til ære for nazistene. Enkelte mente allikevel at Egge samarbeida for mye med makthaverne, men dette ble avvist av departementet etter krigen.<ref>Dahl 1992, s. 79-88.</ref> | Rektor [[Karl Egge]] holdt skolen i gang, men trassa tyskerne så godt han kunne. Han forhindra f.eks. at skolen fikk ny flaggstang etter at den gamle knakk. Slik unngikk han at skolen flagga til ære for nazistene. Enkelte mente allikevel at Egge samarbeida for mye med makthaverne, men dette ble avvist av departementet etter krigen.<ref>Dahl 1992, s. 79-88.</ref> | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
== Kvinner, artium og studenteksplosjon == | == Kvinner, artium og studenteksplosjon == | ||
Etter andre verdenskrig starta skolen opp igjen med 118 elever. Rundt 1960 gikk om lag 300 elever her, og i 1964/65 var studenttallet 366. Generasjonen som ble født etter krigen, tok i langt større grad enn foreldrene høgere utdanning, og historikere har snakka om en | Etter andre verdenskrig starta skolen opp igjen med 118 elever. Rundt 1960 gikk om lag 300 elever her, og i 1964/65 var studenttallet 366. Generasjonen som ble født etter krigen, tok i langt større grad enn foreldrene høgere utdanning, og historikere har snakka om en «utdanningseksplosjon». Lærerskolene var populære, og mange søkere ble avvist. Rektor på Elverum i største bolken av denne vekstepoken var [[Øystein Rykkja]], fra 1958 til 1975. | ||
Mens mennene hadde vært i flertall blant studentene i mellomkrigsåra, ble lærerskolen gradvis en kvinnebastion. Fra slutten av 1950-åra var jentene i flertall, og midt på 1980-tallet utgjorde de 2/3 av studentmassen. I 1986 var 220 av 325 lærerstudenter i Elverum kvinner. | Mens mennene hadde vært i flertall blant studentene i mellomkrigsåra, ble lærerskolen gradvis en kvinnebastion. Fra slutten av 1950-åra var jentene i flertall, og midt på 1980-tallet utgjorde de 2/3 av studentmassen. I 1986 var 220 av 325 lærerstudenter i Elverum kvinner. | ||
Et annet utviklingstrekk i etterkrigstida var avviklinga av den fireårige lærerskolen. Denne hadde vært et alternativ for dem som ikke hadde artium. Som et ledd i | Et annet utviklingstrekk i etterkrigstida var avviklinga av den fireårige lærerskolen. Denne hadde vært et alternativ for dem som ikke hadde artium. Som et ledd i «utdanningsekplosjonen» gikk imidlertid tallet på gymnasiaster sterkt opp, og det ble mindre bruk for det fireårige alternativet. Elverum var av lærerskolene som holdt lengst på den fireårige linja, men 1971 ble siste året som et kurs av dette slaget starta opp.<ref>Dahl 1992, s. 93-96.</ref> | ||
== Høgskole == | == Høgskole == | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
1. august 1975 fikk skolen status som lærerhøgskole. [[Solveig Rasch]] (1922-) ble samtidig ny rektor. Oppgraderinga til høgskole var et resultat av loven av 8. juni 1973, som innførte et utvida høgskolesystem, der også de nye distriktshøgskolene inngikk. Høgskolene skulle få et mer akademisk preg enn de gamle lærerskolene, og skulle inn i et regionalt system med distriktshøgskolene. Med avviklinga av den fireårige linja ble det nå krav om at alle lærerskoleelevene skulle ha artium, noe som skulle gi teoretisk ballast for statusen som høgskoleelever. Også den gamle toårige linja (den såkalte ''studentlinja'') ble avvikla, og i 1975 begynte 220 elever på den nye 3-årige lærerutdanninga på Elverum. | 1. august 1975 fikk skolen status som lærerhøgskole. [[Solveig Rasch]] (1922-) ble samtidig ny rektor. Oppgraderinga til høgskole var et resultat av loven av 8. juni 1973, som innførte et utvida høgskolesystem, der også de nye distriktshøgskolene inngikk. Høgskolene skulle få et mer akademisk preg enn de gamle lærerskolene, og skulle inn i et regionalt system med distriktshøgskolene. Med avviklinga av den fireårige linja ble det nå krav om at alle lærerskoleelevene skulle ha artium, noe som skulle gi teoretisk ballast for statusen som høgskoleelever. Også den gamle toårige linja (den såkalte ''studentlinja'') ble avvikla, og i 1975 begynte 220 elever på den nye 3-årige lærerutdanninga på Elverum. | ||
Et annet uttrykk for overgangen til høgskole var satsinga på forskning. I 1991 og 1992 fikk skolen sine første doktorgradskandidater, nemlig [[Kåre Rørhus]] og [[Geirr Wiggen]].<ref>Dahl 1992, s. 137-151.</ref> Nytt navn og innhold til tross: Helge Dahl hevder at | Et annet uttrykk for overgangen til høgskole var satsinga på forskning. I 1991 og 1992 fikk skolen sine første doktorgradskandidater, nemlig [[Kåre Rørhus]] og [[Geirr Wiggen]].<ref>Dahl 1992, s. 137-151.</ref> Nytt navn og innhold til tross: Helge Dahl hevder at «Høgskolenavnet var vel flott i forhold til virkeligheten», delvis på grunn av trang økonomi, men også fordi de «hadde lavere staus og prioritet enn distriktshøgskolene».<ref>Dahl 1992, s. 139.</ref> | ||
Ikke bare allmennlærere ble utdanna på Elverum. Mange lærere tok videreutdanning her, og i 1979/80 gjaldt dette hele 175 av 400 elever. I 1984 fikk skolen også ei treårig faglærerlinje for kroppsøving/idrett.<ref>Dahl 1992, s. 149.</ref> | Ikke bare allmennlærere ble utdanna på Elverum. Mange lærere tok videreutdanning her, og i 1979/80 gjaldt dette hele 175 av 400 elever. I 1984 fikk skolen også ei treårig faglærerlinje for kroppsøving/idrett.<ref>Dahl 1992, s. 149.</ref> | ||
I 1994 gikk lærerhøgskolen inn i den nye [[Høgskolen i Hedmark]], sammen med høgskolene på Rena, Hamar, Evenstad og Blæstad. 13 år seinere, 13. juni 2007, ble det satt strek for lærerutdanninga på Elverum. All lærerutdanning i Hedmark skulle nå foregå på Hamar. På Elverum ble det arrangert stort seminar og festmiddag, med ordføreren blant gjestene. Tor Obrestad, Ane Hoel og Egil Børre Johnsen kåserte, den siste over det såkalte | I 1994 gikk lærerhøgskolen inn i den nye [[Høgskolen i Hedmark]], sammen med høgskolene på Rena, Hamar, Evenstad og Blæstad. 13 år seinere, 13. juni 2007, ble det satt strek for lærerutdanninga på Elverum. All lærerutdanning i Hedmark skulle nå foregå på Hamar. På Elverum ble det arrangert stort seminar og festmiddag, med ordføreren blant gjestene. Tor Obrestad, Ane Hoel og Egil Børre Johnsen kåserte, den siste over det såkalte «Elverumssyndromet» i norsk litteratur.<ref>Østlendingen.no, 12. juni 2007. Johnsen har karakterisert de tallrike romanene om skolen som Elverumssyndromet, der alt er tungt, hardt og kaldt! (referert i Dahl 1992, s. 109).</ref> | ||
== Personer som har studert ved Elverum lærerskole == | == Personer som har studert ved Elverum lærerskole == | ||
| Linje 246: | Linje 246: | ||
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111600023 Bæra, Gunnar: Elverum lærerhøgskole : en bibliografi (2. utg), Elverum 1991.] | *[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007111600023 Bæra, Gunnar: Elverum lærerhøgskole : en bibliografi (2. utg), Elverum 1991.] | ||
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007092600073 Dahl, Helge: Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992, Elverum 1992] | *[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007092600073 Dahl, Helge: Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992, Elverum 1992] | ||
*[http:// | *{{folketelling bosted land|bf01037064000309|Folkvang|1900|Elverum herred}}. | ||
* | *{{folketelling bosted land|bf01036411002278|Østlie|1910|Elverum herred}}. Seminarelevene Nils Indseth og Jakob Sande bodde på garden Østlie. | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1900?k%5B%5D=0427&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=seminar*&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Folketellinga i 1900 for Elverum, søkt på «seminar*»)]. | |||
*[http://www.ostlendingen.no/nyheter/verdig-punktum-for-lererutdanningen-1.4556520 Østlendingen.no, 12. juni 2007: Verdig punktum for lærerutdanningen] | *[http://www.ostlendingen.no/nyheter/verdig-punktum-for-lererutdanningen-1.4556520 Østlendingen.no, 12. juni 2007: Verdig punktum for lærerutdanningen] | ||