Engebret Øyset: Forskjell mellom sideversjoner

mer spesifikk eiendomsliste
(forkorter, se egen artikkel)
(mer spesifikk eiendomsliste)
Linje 8: Linje 8:
Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, og begynte med Elvenga (gnr. 196), som han kjøpte fra vestre Auli i 1791, og beholdt til 1799 da han solgte den for 599 riksdaler.<ref>Kirkeby 1969, side 302.</ref> I 1791 kjøpte han også halve plassen Bråten (også fra vestre Auli) for 398 riksdaler. Han eide også Klodsbodding (gnr. 185) noen år fra 1799,<ref>Kirkeby 1969, side 161.</ref>, og deler av søndre Folmo (gnr. 152/2 og 152/4 og 5).<ref>Kirkeby 1968, side 201 og 203.</ref>
Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, og begynte med Elvenga (gnr. 196), som han kjøpte fra vestre Auli i 1791, og beholdt til 1799 da han solgte den for 599 riksdaler.<ref>Kirkeby 1969, side 302.</ref> I 1791 kjøpte han også halve plassen Bråten (også fra vestre Auli) for 398 riksdaler. Han eide også Klodsbodding (gnr. 185) noen år fra 1799,<ref>Kirkeby 1969, side 161.</ref>, og deler av søndre Folmo (gnr. 152/2 og 152/4 og 5).<ref>Kirkeby 1968, side 201 og 203.</ref>


Han kjøpte senere også en god del eiendommer i nabobygda Blaker: gardene [[Fjuk søndre (Blaker)|Fjuk søndre]] (delvis), [[Stagrim nordre]], [[Svarstad vestre (Blaker)|Svarstad vestre]], [[Huseby lille (Blaker)|Huseby lille]], [[Foss nordre II (Blaker)|Foss nordre]] og [[Foss søndre (Blaker)|Foss søndre]], samt flere møller og sagbruk. Han lyste dessuten odelsretten sin til [[Øyset (Vinger)|Øyset]] og [[Svarthus (Vinger)|Svarthus]] i Vinger i 1802, og fikk kjøpt dem tilbake for 5000 riksdaler i 1807.<ref>Lillevold 1975, side 267.</ref>
Han kjøpte senere også en god del eiendommer i nabobygda Blaker: gardene [[Fjuk (Blaker)|Nystun Fjuk]] med flere parter (til 1823), [[Stagrim|Nordstun Stagrim]] (kjøpt og solgt 1797), [[vestre Svarstad (Blaker)|vestre Svarstad]] (1808), [[Huseby lille (Blaker)|Arstun vesle Huseby]], [[Nordre Foss (Storstun)|Storstun Nord-Foss]] (1805-1813) og [[Søndre Foss (Blaker)|Sørgarn Sør-Foss]] (1805), samt flere møller og sagbruk. Han lyste dessuten odelsretten sin til [[Øyset (Vinger)|Øyset]] og [[Svarthus (Vinger)|Svarthus]] i Vinger i 1802, og fikk kjøpt dem tilbake for 5000 riksdaler i 1807.<ref>Lillevold 1975, side 267.</ref>


Etter at Engebret hadde kjøpt Kjærnsmo, beholdt foreldrene Nils og Rebekka Foss. Da Nils døde, overdro Rebekka sin halvdel av garden til Engebret  mot 600 riksdaler og føderåd for henne ved skjøte datert 24. august, tinglyst 2. november 1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Engebret satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed garden som sitt enkesete.
Etter at Engebret hadde kjøpt Kjærnsmo, beholdt foreldrene Nils og Rebekka Foss. Da Nils døde, overdro Rebekka sin halvdel av garden til Engebret  mot 600 riksdaler og føderåd for henne ved skjøte datert 24. august, tinglyst 2. november 1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Engebret satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed garden som sitt enkesete.
29 014

redigeringer