Engebret Øyset: Forskjell mellom sideversjoner

litt rasjonalisering, videre info, lenke til kommende artikkel osv.
(litt oppstramming)
(litt rasjonalisering, videre info, lenke til kommende artikkel osv.)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Engebret Øyset|Engebret Nilsen Øyset]]''' (født 1761, død 1837) var en bonde i [[Nes på Romerike]]. Han var vararepresentant fra [[Akershus Amt]] for [[Riksforsamlinga]] i 1814, og eide store mengder eiendommer i Nes, [[Vinger]] og [[Blaker]].
'''[[Engebret Øyset|Engebret Nilsen Øyset]]''' (født 1761, død 1837) var en bonde i [[Nes på Romerike]]. Han var vararepresentant fra [[Akershus Amt]] for [[Riksforsamlinga]] i 1814, og eide store mengder eiendommer i Nes, [[Vinger]] og [[Blaker]].


== Tidlig liv ==
== Tidlig liv og familie ==
Engebret ble født i 1762 i [[Vinger]], og var sønn av gardbruker Nils Engebretsen Øyset (født 1728) og Rebekka Hansdatter Hareton (født i [[Aurskog]] 1741).<ref>Lillevold 1975, side 269.</ref> Han ble født inn i en ganske rik bondefamilie: Mora var datter av gardbrukeren Hans Kristoffersen Hareton i Aurskog, og en av de rikeste bøndene i bygda. Faren Nils var gardbruker på Øvre Øyset i Vinger, hadde i 1758 vært med da bøndene kjøpte igjen kirkene i Vinger og Eidskog, og hadde betydelige kapitaler i 1760-åra.<ref>Lillevold 1975, side 266-267.</ref>
Engebret ble født i 1762 i [[Vinger]], og var sønn av gardbruker Nils Engebretsen Øyset (født 1728) og Rebekka Hansdatter Hareton (født i [[Aurskog]] 1741).<ref>Lillevold 1975, side 269.</ref> Han ble født inn i en ganske rik bondefamilie: Mora var datter av gardbrukeren Hans Kristoffersen Hareton i Aurskog, og en av de rikeste bøndene i bygda. Faren Nils var gardbruker på Øvre Øyset i Vinger, hadde i 1758 vært med da bøndene kjøpte igjen kirkene i Vinger og Eidskog, og hadde betydelige kapitaler i 1760-åra.<ref>Lillevold 1975, side 266-267.</ref> Han kjøpte [[Kjærnsmo]] og [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]] i Nes i 1772 for 3130 riksdaler, etter å ha lånt 2000 riksdaler av en Schjøler i [[Halden]]. Iallfall Kjærnsmo hadde til da hørt til svogeren Kristoffer Hansen Hareton.<ref>Lillevold 1975, side 267; Kirkeby 1969, side 402-403.</ref> Nils ble også [[kirkeverge]] i Nes i 1778.


Nils Engebretsen kjøpte [[Kjærnsmo]] og [[Foss (Nes på Romerike)|Foss]] i Nes i 1772 for 3130 riksdaler. Han lånte 2000 riksdaler av en Schjøler i [[Halden]] for dette. Iallfall Kjærnsmo hadde til da hørt til svogeren Kristoffer Hansen Hareton.<ref>Lillevold 1975, side 267; Kirkeby 1969, side 402-403.</ref> Nils ble [[kirkeverge]] i Nes i 1778. I 1787 solgte han garden til sønnen Engebret for 2000 riksdaler, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum.
== Eiendomsbesitter ==
Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, og begynte med Elvenga (gnr. 196), som han kjøpte fra vestre Auli i 1791, og beholdt til 1799 da han solgte den for 599 riksdaler. I 1791 kjøpte han også halve plassen Bråten (også fra vestre Auli) for 398 riksdaler. Han eide også Klossbodding (gnr. 185) noen år fra 1799, og deler av søndre Folmo (gnr. 152/2 og 152/4 og 5).<ref>Kirkeby 1968, side 302 for Elvenga, side 161 for Klossbodding, og side 201 og 203 for Folmo.</ref>
Han kjøpte senere også en god del eiendommer i nabobygda Blaker: gardene [[Fjuk (Blaker)|Nystun Fjuk]] med flere parter (til 1823), [[Stagrim|Nordstun Stagrim]] (kjøpt og solgt 1797), [[vestre Svarstad (Blaker)|vestre Svarstad]] (1808), [[Huseby lille (Blaker)|Arstun vesle Huseby]], [[Nordre Foss (Storstun)|Storstun Nord-Foss]] (1805-1813) og [[Søndre Foss (Blaker)|Sørgarn Sør-Foss]] (1805), samt flere møller og sagbruk. Han lyste dessuten odelsretten sin til [[Øyset (Vinger)|Øyset]] og [[Svarthus (Vinger)|Svarthus]] i Vinger i 1802, og fikk kjøpt dem tilbake for 5000 riksdaler i 1807.<ref>Lillevold 1975, side 267.</ref>
Etter at Engebret hadde kjøpt Kjærnsmo, beholdt foreldrene Nils og Rebekka Foss. Da Nils døde, overdro Rebekka sin halvdel av garden til Engebret  mot 600 riksdaler og føderåd for henne ved skjøte datert 24. august, tinglyst 2. november 1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Engebret satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed garden som sitt enkesete.
== 1814 og etter ==
25. februar 1814 ble «Engebreth Nielsen Øysæt, Gaardbruger paa Kiernsmoe i Næss» valgt til å representere Nes på amtsforsamlinga i Akershus sammen med prost [[Jacob Christian Finckenhagen]]. Dette fant sted 17. mars, og da var Engebret også en av de tre som ble valgt som vara for eidsvollsmennene [[Peder Anker]], [[Christian Magnus Falsen]] og [[Christian Christensen Kollerud|Christian Kollerud]], «om nogen af disse skulde faae uovervindeligt Forfald».<ref>''Riksforsamlingens forhandlinger'', side 1-2 og 18-19.</ref>
I de vanskelige åra etter 1814 gikk det ikke godt for Engebret, og Kjærnsmo og Foss i Nes ble solgt på auksjon i 1822 til kjøpmann [[Jonas Hendrich Albrechtsen]] for 5500 spesiedaler.<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref> Albrechtsen fikk også Folvell søndre (gnr. 176/1), som Øyset hadde eid siden 1818.<ref>Kirkeby 1969, side 53.</ref>
I sine siste år hadde han føderåd av Foss i Nes, som ble drevet av sønnen Clemet. Engebret døde i 1837.
== Familie ==
Engebret ble gift med Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og de fikk tolv barn, hvorav ni vokste opp:<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref>
Engebret ble gift med Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og de fikk tolv barn, hvorav ni vokste opp:<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref>
# Mari, født 1792, død samme år.
# Mari, født 1792, død samme år.
Linje 34: Linje 17:
# Erik Christian, født 1810.
# Erik Christian, født 1810.
# Karen Petrine, født 1814.
# Karen Petrine, født 1814.
== Eiendomsbesitter ==
{{utdypende artikkel|Liste over Engebret Øysets eiendommer}}
I 1787 kjøpte Engebret Øyset garden av faren for 2000 riksdaler, sammen med to kvernhus, et stampehus og ei sag med 2000 bords kvantum. Engebret slo seg opp til å bli en stor eiendomsbesitter, og begynte med Elvenga (gnr. 196), som han kjøpte fra vestre Auli i 1791, og beholdt til 1799 da han solgte den for 599 riksdaler. I 1791 kjøpte han også halve plassen Bråten (også fra vestre Auli) for 398 riksdaler. Han eide også Klossbodding (gnr. 185) noen år fra 1799, og deler av søndre Folmo (gnr. 152/2 og 152/4 og 5).<ref>Kirkeby 1968, side 302 for Elvenga, side 161 for Klossbodding, og side 201 og 203 for Folmo.</ref>
Han kjøpte senere også en god del eiendommer i nabobygda Blaker: gardene [[Fjuk (Blaker)|Nystun Fjuk]] med flere parter (til 1823), [[Stagrim|Nordstun Stagrim]] (kjøpt og solgt 1797), [[vestre Svarstad (Blaker)|vestre Svarstad]] (1808), [[Huseby lille (Blaker)|Arstun vesle Huseby]], [[Nordre Foss (Storstun)|Storstun Nord-Foss]] (1805-1813) og [[Søndre Foss (Blaker)|Sørgarn Sør-Foss]] (1805), samt flere møller og sagbruk. Han lyste dessuten odelsretten sin til [[Øyset (Vinger)|Øyset]] og [[Svarthus (Vinger)|Svarthus]] i Vinger i 1802, og fikk kjøpt dem tilbake for 5000 riksdaler i 1807.<ref>Lillevold 1975, side 267.</ref>
Etter at Engebret hadde kjøpt Kjærnsmo, beholdt foreldrene Nils og Rebekka Foss. Da Nils døde, overdro Rebekka sin halvdel av garden til Engebret  mot 600 riksdaler og føderåd for henne ved skjøte datert 24. august, tinglyst 2. november 1808.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Skjøte, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> I føderådskontrakten forbeholdt Rebekka bruken av gårdens hus og løsøre av «sænge, sængeklæde, borde, stole, kakkelovne med vidre», med disposisjonsrett over husmannsplassen «Kiernet».<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=21678&uid=ny&idx_side=-108 Føderådskontrakt, Pantebok 6, Øvre Romerike sorenskriveri fol. 341b]</ref> Engebret satt på Kjærnsmo, og i hans fravær beholdt hun dermed garden som sitt enkesete.
== 1814 og etter ==
25. februar 1814 ble «Engebreth Nielsen Øysæt, Gaardbruger paa Kiernsmoe i Næss» valgt til å representere Nes på amtsforsamlinga i Akershus sammen med prost [[Jacob Christian Finckenhagen]]. Dette fant sted 17. mars, og da var Engebret også en av de tre som ble valgt som vara for eidsvollsmennene [[Peder Anker]], [[Christian Magnus Falsen]] og [[Christian Christensen Kollerud|Christian Kollerud]], «om nogen af disse skulde faae uovervindeligt Forfald».<ref>''Riksforsamlingens forhandlinger'', side 1-2 og 18-19.</ref>
I de vanskelige åra etter 1814 gikk det ikke godt for Øyset, og Kjærnsmo og Foss i Nes ble solgt på auksjon i 1822 til kjøpmann [[Jonas Hendrich Albrechtsen]] for 5500 spesiedaler.<ref>Kirkeby 1969, side 403.</ref> Albrechtsen fikk også Folvell søndre (gnr. 176/1), som Øyset hadde eid siden 1818.<ref>Kirkeby 1969, side 53.</ref> Det er mulig at [[sølvskatten 1816]] ikke var til hjelp i så måte: Øyset ble liknet for hele 350 spesidaler, og var den nest høgeste skattebetaleren i Nes tinglag. Det var også vesentlig høgere enn noen i nabotinglaga Sørum og Aurskog.
I sine siste år hadde han føderåd av Foss i Nes, som ble drevet av sønnen Clemet. Engebret døde i 1837.


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 48: Linje 46:


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
* {{folketelling |pf01058228002525|Ingebret Øvset|1801|Nes prestegjeld}} (!).
* {{folketelling |pf01058228002525|Ingebret Øvset|1801|Nes prestegjeld}}.
* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52587/18/ Akershus fylke, Akershus amt, Øvre Romerike fogderi, Sølvskatten 1816 4 , 1816-1821, oppb: Norges Bank].


[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
29 014

redigeringer