276 671
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
(48 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Engelund | |||
| bilde = Engelund.jpg | |||
| bildestr = | |||
| bildetekst = Engelund i høstsol 2009. Bildet viser den eldste delen av huset, fra ca. 1890. | |||
| altnavn = Kallrustadbakken, Kalrustadbakken, Kallerustadbakken | |||
| førstnevnt = | |||
| ryddet = | |||
| sted = Nordlia | |||
| kommune = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] | |||
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | |||
| gnr = 122 | |||
| bnr = 6 | |||
| bruk = | |||
| type = | |||
| gateadr = Nordlivegen | |||
| postnr = | |||
}} | |||
'''[[Engelund (Østre Toten gnr. 122/6)|Engelund]]''', før kalt '''Kallrustadbakken''', er et tidligere småbruk (gnr. 122/6) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]]. Kallrustadbakken var opprinnelig [[husmannsplass]] under [[Øver-Kallrustad]], men ble skilt ut som sjølstendig bruk i 1890. Bruket hadde om lag 15 mål dyrka jord, men mesteparten ble i 1977 solgt til boligtomter. Tre tomter til ble solgt fra rundt 2020, og de har adresse til den nyanlagte [[Engelundsvegen (Østre Toten)|Engelundsvegen]]. Det eldste våningshuset i Engelund er utskilt som egen eiendom (bnr. 99), mens nyhuset fra 1970-tallet har beholdt det gamle bruksnummeret. | |||
== Husmannsplass == | |||
Husmannsplassen Kallrustadbakken ble sannsynligvis bygd opp rundt 1810. I 1814 var ekteparet '''Halvor''' og '''Kari''' på «Kalrudstadbakken» faddere for dåpsbarnet Maria Håkensdatter i [[Gropen og Sørli|Gropen]].<ref>{{Digitalarkivet|pd00000006432799|Halvord (fadder)|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820}}</ref> De kan ha vært i slekt med den '''Hans''' på Kallrustadbakken som i 1818 var dåpsvitne for guttebarnet Torkild Nilsen i [[Fjellsstuggua (Østre Toten)|Fjellsstuggua]].<ref>{{Digitalarkivet|pd00000006440697|Hans (fadder)|Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820}}</ref> I 1822 bodde '''Johan Mortensen''' og '''Berit Hansdatter''' her.<ref>{{hbr-kjelde|pv00000001587719|Johan Mortensen}}</ref> | |||
Plassen er avmerka på et kart over Toten fra 1827. Den tilhørte [[Kallrustad]], som da var udelt, men som rundt 1816 hadde blitt kjøpt innåt nabogarden [[Breili (Østre Toten)|Breili]] av fogd [[Børge Johan Schultz]]. Etter at fogden var død, ble både Breili og Kallrustad delt. Kallrustadbakken fulgte Øver-Kallrustad da Kallrustad i 1832 ble delt i to bruk. I [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832|delingsforretningen]] heter det at Øver-Kallrustad skal ha «stuebygningen» på denne plassen samt «Hele den Lille Eng omtrent 7 a 8 Maal, som ligger Østen for Husmandspladsen Kalrustadbakken og før har tilhørt denne Plads, saaledes som denne Eng nu er særskildt indhegnet». | |||
Etterpå finner vi blant annet '''Johannes Nilsen''' og '''Berte Marie Nilsdatter''' som husmannsfolk på Kallrustadbakken. De ble registrert her i 1836 da dattera Inge Andrine ble døpt.<ref>{{Digitalarkivet|pd00000006396031|Johannes Nielsen (far)|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1828-1839}}</ref> | |||
Plassen var bosatt da [[folketellinga 1865]] ble tatt opp. Da var det husmannsenka '''Kari Tomasdatter''' (1782–1870) som bodde her sammen med dattera Marie Kristiansdatter.<ref>{{folketelling|bf01038068005387|Kallerudstadbakken|1865|Østre Toten prestegjeld}}</ref> Kari var opprinnelig bondedatter fra [[Glemmastad]], og hadde vært gift med Kristian Johannesen fra [[Groset (Østre Toten)|Groset]]. På 1820-tallet forpakta de [[Helset (Vestre Toten)|Helset]] i [[Vestre Toten]].<ref>{{hbr-kjelde|pg00000000117784|Kari Tomasdatter Kallrustadeie}}</ref> | |||
== Sjølstendig bruk == | |||
{{Thumb|Kallrustadbakken.jpg|På bakken til venstre i bildet lå trulig husmannsplassen Kallrustadbakken. Etter at plassen ble sjøleierbruk med navnet Engelund (1890), ble det bygd nye hus lenger nede, på andre sida av [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]. | |||
|Trond Nygård|2009}} | |||
'''[[Peder Anton Martinsen Engelund|Peder Anton Martinsen Engelund]]''' (1857–1937) fikk i 1890 skilt ut Kallrustadbakken som eget bruk.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310728 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.]</ref> Han bygde nye hus ca. 100 meter nord for tomta til den gamle husmannsplassen og kalte den nye eiendommen Engelund.<ref>Husa i Engelund lå ikke på en bakke, slik husmannsplassen hadde gjort. Dette var nok den strengt saklige grunnen til navneskiftet til Engelund. I tillegg markerte det nye navnet at stedet ikke lenger var underlagt Kallrustad. Etterleddet -lund dominerte forresten i nabolaget, der en fant både Bekkelund og Frydenlund.</ref> Peder Anton var gift med '''Mina Syversdatter''' (1857–1926) fra [[Vardal]]. De hadde kanskje møttes da Peder Anton kom til garden [[Bjørnsveen (Gjøvik gnr. 77)|Bjørnsveen]], litt nord for [[Gjøvik]]. Der dreiv han i flere år som gardsbestyrer for [[garver]]mester [[Hans Alfstad (1847–1917)|Hans Alfstad]] (1847–1917). Peder Anton og Mina fikk to barn som vokste opp: Anna (1889–1968, g. Granheim) og Martinus (1895–1973). | |||
Det var ikke tilfeldig at de valgte å slå seg ned i Nordlia. Peder Anton hadde vokst opp her, og foreldrene hans (Martin og Anne Mathea) hadde siden 1870-tallet vært husmannsfolk i [[Frydenlund (Nordlia)|Frydenlund]], som lå like ved Engelund. En annen naboplass var [[Bekkelund (Nordlia)|Bekkelund]], der Peder Antons søster Sofia (1867–1958) og familien bodde. Peder Anton kjente nok godt til selgeren av Kallrustadbakken også. [[Martin Kalrustad|Martin Hansen Kalrustad]] (1855–1927) og Peder Anton var omtrent jevngamle og hadde som smågutter bodd få hundre meter fra hverandre på [[Nordlihøgda]]. Martin var sannsynligvis også motivert for å selge, for han hadde dratt på seg gjeld da han året før hadde kjøpt Øver-Kallrustad. Husmannsplassen Kallrustadbakken lå dessuten upraktisk til for han; den lå som ei «øy», omgitt av nabogarden [[Ner-Kallrustad]] og andre boplasser, men uten felles grense med Øver-Kallrustad. | |||
I [[folketellinga 1900]] og seinere kilder finner vi familien i Engelund. En kort periode, rundt 1910, var de riktignok bosatt på nabogarden [[Annekstad]], der Peder Anton var gardsbestyrer.<ref>{{folketelling|pf01036441009605|Peder Anton M. Engeland|1910|Østre Toten herred}}</ref> | |||
I 1923 overdrog Peder Anton Engelund til sønnen '''Martinus'''.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310728 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.]</ref> Han ble gift med '''Anna''', som han fikk tre barn med: Magnhild, Aslaug og Aasmund.<ref>''Oppland Arbeiderblad'', onsdag 28. februar 1973: dødsannonse. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19730228_50_50_1}}.</ref> | |||
Rundt 1935 overtok de bruket Øvergård på [[Biristranda]] etter Annas foreldre, og flytta dit. Martin(i)us Engelund var også lokalpolitiker for [[Arbeiderpartiet]] og satt i kommunestyret i både [[Biri kommune|Biri]] og Østre Toten.<ref>''Oppland Arbeiderblad'', lørdag 17. januar 1970: «75 år». {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19700117_47_14_1}}.</ref> | |||
Dattera '''Magnhild''' (1924–1999)<ref>{{hbr-kjelde|pc00000003096388|Magnhild Engen}}</ref> ble gift med '''Thorleif Engen''' (1923–1957). De overtok i 1947 Engelund<ref>Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet.</ref> og fikk barna Borghild (Lita) og Marvin før Thorleif døde, bare 33 år gammal. | |||
Sønnen '''(Tormod) Marvin Engen''' (1953–2006) fikk skjøte på Engelund fra mora i 1975.<ref>Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet.</ref> Han og kona '''Ester''' (1953–) fikk sønnene Vidar (1973) og Roar (1978). Marvin var rørlegger, og i 1998 starta han og Ester også en rørleggerbutikk i tidligere [[Steinsjå Handel]].<ref>''Samhold-Velgeren'', fredag 30. januar 1998: {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19980130_138_25_1}}.</ref> | |||
== Tomtesalg == | |||
I 1977 solgte Marvin og Ester Engen mesteparten av jordvegen i Engelund til tomter. På øversida av [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]] ble det satt opp fire eneboliger, i tillegg til at det ble anlagt et fellesareal og bygd adkomstveg til de nye husa.<ref>Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet.</ref> Dette skjedde samtidig med at naboen Maurits Bekkelund la ut tomter på nabobruket Bekkelund.<ref>''Oppland Arbeiderblad'', fredag 14. mai 1976: «Eiendomssalg – Østre og Vestre Toten». {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19760514_53_110_1}}.</ref> Boligområdet fikk fellesnavnet Engelund-Bekkelund, og ble seinere en del av tettstedet [[Nordlia (tettsted)|Nordlia]]. | |||
Marvin og Ester bygde sjøl nytt hus, mens Magnhild beholdt det gamle. Etter at hun døde, overtok barnebarnet Vidar og familien gamlehuset, som de også har bygd på en vinkel. | |||
I perioden 2017–2021 solgte Ester fra tre tomter til (bnr. 108, 110 og 111), på det arealet som var att nedafor husa.<ref>Se ''Oppland Arbeiderblad'', 9. desember 2017, 6. september 2019 og 14. april 2021.</ref> De nye eneboligene ligger innerst i vegen som har fått navnet Engelundsvegen.<ref>''Oppland Arbeiderblad'', 11. mai 2015. Østre Toten kommune hadde året før vedtatt at vegen skulle kalles Kallrustadbakken, men dette ble omgjort etter innsigelse fra flere naboer.</ref> | |||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* | *{{folketelling|bf01038068005387|Kallerudstadbakken|1865|Østre Toten prestegjeld}}. | ||
* | *{{folketelling|bf01037091000074|Engelund (Bakken)|1900|Østre Toten herred}}. | ||
* | *{{folketelling|bf01036441009727|Engelund (Bakken)|1910|Østre Toten herred}}. | ||
* | *{{folketelling|bf01073752007268|Engelund|1920|Østre Toten herred}}. | ||
*[ | *Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet. | ||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310728 Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.] | |||
[[Kategori:Husmannsplasser | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Småbruk]] | |||
[[Kategori:Boliger]] | |||
[[Kategori:Kallrustad]] | [[Kategori:Kallrustad]] | ||
{{bm}} |