Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
(→Liv og virke: gater og veger) |
|||
Linje 10: | Linje 10: | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
Den første musikkopplæringa fikk hun av mora og den eldre søstera [[Ida Lie]]. Da hun var sju år gammel døde faren, og mora tok med barna til Christiania. Der fikk hun klaverundervisning hos [[Halfdan Kjerulf]], som med en gang så at hun hadde et stort talent. Etter en tid fikk hun anledning til å studere under [[Theodor Kullak]] i Berlin. Her traff hun også [[Rikard Nordraak]] som hun en kort periode var forlovet med og som tilegnet sin ''Scherzo Capriccio'', også kalt «Fjeldbækken» til henne. | Den første musikkopplæringa fikk hun av mora og den eldre søstera [[Ida Lie]]. Da hun var sju år gammel, døde faren, og mora tok med barna til Christiania. Der fikk hun klaverundervisning hos [[Halfdan Kjerulf]], som med en gang så at hun hadde et stort talent. Etter en tid fikk hun anledning til å studere under [[Theodor Kullak]] i Berlin. Her traff hun også [[Rikard Nordraak]] som hun en kort periode var forlovet med og som tilegnet sin ''Scherzo Capriccio'', også kalt «Fjeldbækken» til henne. | ||
Etter tre års tid kom en annen av Kjerulfs elever, [[Agathe Backer Grøndahl]], og de to delte da rom på et pensjonat. Erika Lie ble en viktig inspirasjon for Agathe Backer Grøndahl. De to ble senere omtalt som «Flygelsøstrene» av Hans von Bülow, og sammen med [[Edmund Neupert]] ble de regna som Norges fremste klaverspillere. I sine to siste år på akademiet i Berlin virka Erika Lie også som lærer. Hun holdt sin avskjedskonsert i 1866, og fikk svært god kritikk for den. | Etter tre års tid kom en annen av Kjerulfs elever, [[Agathe Backer Grøndahl]], og de to delte da rom på et pensjonat. Erika Lie ble en viktig inspirasjon for Agathe Backer Grøndahl. De to ble senere omtalt som «Flygelsøstrene» av Hans von Bülow, og sammen med [[Edmund Neupert]] ble de regna som Norges fremste klaverspillere. I sine to siste år på akademiet i Berlin virka Erika Lie også som lærer. Hun holdt sin avskjedskonsert i 1866, og fikk svært god kritikk for den. |