3
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(setter inn bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson [[Bondepartiet|Bondeparti]]-representant for [[Oppland]] på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen. Trass i til dels ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]. I 1931 var begge blant gjestene i rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]]s jubileumsfest for [[Vinderen Laboratorium]]. Fem år seinere samarbeidde Bjørnson og Alf Mjøen også politisk, da de foreslo den tyske rasebiologen Alfred Ploetz som kandidat til Nobels fredspris, sannsynligvis med Jon Alfred Mjøen som aktiv bakmann. I 1934 var Bjørnson for øvrig saksordfører for [[steriliseringsloven]] som Stortinget vedtok mot ei stemme. | Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson [[Bondepartiet|Bondeparti]]-representant for [[Oppland]] på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen. Trass i til dels ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]. I 1931 var begge blant gjestene i rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]]s jubileumsfest for [[Vinderen Laboratorium]]. Fem år seinere samarbeidde Bjørnson og Alf Mjøen også politisk, da de foreslo den tyske rasebiologen Alfred Ploetz som kandidat til Nobels fredspris, sannsynligvis med Jon Alfred Mjøen som aktiv bakmann. I 1934 var Bjørnson for øvrig saksordfører for [[steriliseringsloven]] som Stortinget vedtok mot ei stemme. | ||
Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren [[Bjørn Bjørnson|Bjørn]] var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, [[Einar Bjørnson]], var passivt medlem | Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren [[Bjørn Bjørnson|Bjørn]] var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, [[Einar Bjørnson]], var passivt medlem i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i [[Ragnarok]], der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd. | ||
Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til 10 års straffearbeid, men måtte betale et lavere erstatningbeløp enn andre landssvikdømte. Begrunnelsen skal ha vært at familien skulle makte å beholde Aulestad. Bjørnson døde 7. desember 1959 og ble gravlagt på [[Follebu kirkegård]]. | Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til 10 års straffearbeid, men måtte betale et lavere erstatningbeløp enn andre landssvikdømte. Begrunnelsen skal ha vært at familien skulle makte å beholde Aulestad. Bjørnson døde 7. desember 1959 og ble gravlagt på [[Follebu kirkegård]]. | ||