Erling Bjørnson: Forskjell mellom sideversjoner

Erling Bjørnson (vis kilde)

Sideversjonen fra 17. apr. 2009 kl. 08:15

199 byte lagt til , 17. apr. 2009

ingen redigeringsforklaring

Trond Nygård (Kallrustad)

Veiledere, Administratorer

172 834

redigeringer

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 '''Erling Bjørnson''' (født 19. april 1868 i København, død 1959 i [[Gausdal]]) var bonde og politiker. Han representerte fra 1934 til 1940 [[Bondepartiet]] på Stortinget, men under krigen ble han et aktivt [[NS]]-medlem.
-Bjørnson var yngste sønn av dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832-1910) og ''Karoline Johanne Elisaabeth f. Reimers'' (1835-1934). Han vokste opp i Gausdal, hvor faren i 1874 hadde kjøpt garden [[Aulestad]]. I 1887/1888 tok Bjørnson jordbruksutdanning ved [[Jønsberg landbruksskole]] i [[Romedal]], og to år seinere tok han over gardsdrifta på Aulestad. Han ble i 1890 gift med ''Anne Tora Jonsdatter Mæhlum'' (1869-1955) fra [[Bjølstad]] i [[Heidal]]. De fikk fire barn, men ble skilt i 1909.
+Bjørnson var yngste sønn av dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832-1910) og ''Karoline Johanne Elisaabeth f. Reimers'' (1835-1934). Han vokste opp i Gausdal, hvor faren i 1874 hadde kjøpt garden [[Aulestad]]. I 1887/1888 tok Bjørnson jordbruksutdanning ved [[Jønsberg landbruksskole]] i [[Romedal]], og to år seinere tok han over gardsdrifta på Aulestad. I si brukstid forbedra han garden kraftig. Han bygde nye hus og fordobla det dyrka arealet.
+Bjørnson ble i 1890 gift med ''Anne Tora Jonsdatter Mæhlum'' (1869-1955) fra [[Bjølstad]] i [[Heidal]]. De fikk fire barn, men ble skilt på slutten av 1890-tallet.
-Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av herredsstyret i [[Østre Gausdal]]. Han var også formann i fattigstyret.
+Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av herredsstyret i [[Østre Gausdal]]. Også på 1890-tallet skal han ha vært herredsstyremedlem. Bjørnson var en periode dessuten formann i fattigstyret.
 Bjørnson hadde mange tillitsverv innafor bondebevegelsen. Han var landsstyremedlem i Bondelaget og formann i kretslaget i Søndre Gudbrandsdalen. Bjørnson skreiv også mange artikler om landbruksspørsmål i avisene.
@@ Linje 11: / Linje 13: @@
 Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson Bondeparti-representant for [[Oppland]] på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen.
-Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren [[Bjørn Bjørnson|Bjørn]] var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen.  Den nest yngste av brødrene, [[Einar Bjørnson]], var passivt medlem, mens en uekte sønn av Bjørnson, ''Anders Underdal'', var også med i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i [[Ragnarokk]], der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd.
+Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren [[Bjørn Bjørnson|Bjørn]] var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen.  Den nest yngste av brødrene, [[Einar Bjørnson]], var passivt medlem, mens en uekte sønn av Bjørnson, ''Anders Underdal'', var også med i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i [[Ragnarok]], der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd.
 Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til 10 års straffearbeid.