Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Bjørnson hadde mange tillitsverv innafor bondebevegelsen. Han var landsstyremedlem i Bondelaget og formann i kretslaget i Søndre Gudbrandsdalen. Bjørnson skreiv også mange artikler om landbruksspørsmål i avisene. | Bjørnson hadde mange tillitsverv innafor bondebevegelsen. Han var landsstyremedlem i Bondelaget og formann i kretslaget i Søndre Gudbrandsdalen. Bjørnson skreiv også mange artikler om landbruksspørsmål i avisene. | ||
Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson Bondeparti-representant for [[Oppland]] på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen. Trass i ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]]. I 1931 var begge | Fra 1934 til okkupasjonen var Bjørnson Bondeparti-representant for [[Oppland]] på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934-1936 var han medlem av Justiskomiteen, 1937-1940 i Finans- og tollkomiteen. Trass i ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]]. I 1931 var begge blant gjestene i rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]]s jubileumsfest for [[Vinderen Laboratorium]]. Fem år seinere foreslo Bjørnson og Alf Mjøen den tyske rasebiologen Alfred Ploetz som kandidat til Nobels fredspris, sannsynligvis med Jon Alfred Mjøen som aktiv bakmann. | ||
Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren [[Bjørn Bjørnson|Bjørn]] var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, [[Einar Bjørnson]], var passivt medlem, mens en uekte sønn av Bjørnson, ''Anders Underdal'', var også med i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i [[Ragnarok]], der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd. | Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS. Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på Hitler og nasjonalsosialismen. Broren [[Bjørn Bjørnson|Bjørn]] var gift med ei jødisk kvinne og holdt appeller mot nazismen. Den nest yngste av brødrene, [[Einar Bjørnson]], var passivt medlem, mens en uekte sønn av Bjørnson, ''Anders Underdal'', var også med i NS. Samla bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støtta NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt agitator, ikke minst i radio. I 1944 skreiv han en en artikkel i [[Ragnarok]], der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.apollon.uio.no/vis/art/2000/2/rasehygiene Apollon 1/2 2000] | |||
*[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1960_1/1960_1_4.pdf Bergsvik, Arne: ''Erling Bjørnson in memoriam'' (i Folk og land, 9. januar 1960)] | *[http://www.sno.no/applications/DocumentLibraryManager/upload/FL/1960_1/1960_1_4.pdf Bergsvik, Arne: ''Erling Bjørnson in memoriam'' (i Folk og land, 9. januar 1960)] | ||
*Mjøen, Sonja: ''Da mor var ung - samtaler og minner'', Oslo 1975, s. 72. | *Mjøen, Sonja: ''Da mor var ung - samtaler og minner'', Oslo 1975, s. 72. | ||