lokalhistoriewiki.no

Even Evensen Haug (1859–1930): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Even Evensen Haug (1859–1930) (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:11

1 247 byte lagt til ,  8 mars
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(24 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Even Evensen Haug (1859–1930)|Even Evensen Haug]]''' (født 30. november 1859 i [[Østre Toten]], død 28. januar 1930 samme sted) var gardbruker på [[Hekshus]] (gnr. 107/1) i [[Nordlia]] i Østre Toten. Eiendommen lå nede ved [[Mjøsa]], rett nord for industristedet [[Kapp]].
'''[[Even Evensen Haug (1859–1930)|Even Evensen Haug]]''' (født 30. november 1859 i [[Østre Toten]], død 28. januar 1930 samme sted) var gardbruker på [[Hekshus]] (gnr. 107/1) i [[Nordlia]] i Østre Toten.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==


Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)|Haug]] i Nordlia, som yngstesønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)|Even Haug]] (1821-94) og [[Johanne Pedersdatter Haug|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (1825-98). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849-1934) overtok garden, men Even bodde fortsatt hjemme da [[folketellinga 1891]] ble tatt opp. Som leveveger oppga han «Kapitalist og biskjøtter».
Han vokste opp på den mellomstore garden [[Haug (Nordlia)|Haug]] i Nordlia, som yngstesønnen til [[Even Evensen Haug (1821–1894)|Even Haug]] (1821–94) og [[Johanne Pedersdatter Haug|Johanne Pedersdatter f. Narum]] (1825–98). Storebroren [[Ole Christian Haug]] (1849–1934) overtok garden, men den 32 år gamle Even bodde fortsatt hjemme da [[folketellinga 1891]] ble tatt opp. Som leveveger oppga han «Kapitalist og biskjøtter».<ref>{{folketelling|pf01052766003951|Even Evensen|1891|Østre Toten prestegjeld}}.</ref>


== Hekshus ==
== Hekshus ==
Like etterpå brukte han sannsynligvis en del av kapitalen sin da han kjøpte garden Hekshus av [[Viken Dampskipsselskap]], etter først å ha tapt budrunden om [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten gnr. 111/1)|Øvre Bjørnstad]]. Broren Ole Christian skreiv i noteringsboka si:
Like etterpå brukte han sannsynligvis en del av kapitalen sin da han kjøpte garden Hekshus av [[Viken Dampskipsselskap]], etter først å ha tapt budrunden om [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten gnr. 111/1)|Øvre Bjørnstad]]. Broren Ole Christian skreiv i [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)|noteringsboka si]]:


«21. Desember [1891] holte Auktion paa [[Undesløs|Skriverkontoret]] over gaarden øvre Bjørnstad med saadant udfald: først blev budet 10500 kr. saa af Jørgenset 11000 kr saa af E Haug 11500 kr saa bud og overbud inntil Jørgenset fik tilslaget med 14500 kr. godt betalt skal være 100 Maal arbeidet Jord. Hexhus solgtes senere til Viken og saa til E Haug for 15 500 kr. Ifølge Ole Christian Haug skulle det «være 160 Maal arbet Jord» på Hekshus.  
«21. Desember [1891] holte Auktion paa [[Undesløs (Østre Toten)|Skriverkontoret]] over gaarden øvre Bjørnstad med saadant udfald: først blev budet 10500 kr. saa af Jørgenset 11000 kr saa af E Haug 11500 kr saa bud og overbud inntil Jørgenset fik tilslaget med 14500 kr. godt betalt skal være 100 Maal arbeidet Jord. Hexhus solgtes senere til Viken og saa til E Haug for 15 500 kr.» Ifølge Ole Christian Haug skulle det «være 160 Maal arbet Jord» på Hekshus.»<ref>[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)|Ole Christian Haugs dagbok (1860-1899)]].</ref>


I den samme noteringsboka står det videre: «27. April [1892] kjørtes flytning af Even til Hexhus. 31. April flyttede Faer Moer og Even til Hexhus.» Even var da ugift, og han hadde kanskje mer plass enn broren, som var etablert med kone og fire unger.
I den samme noteringsboka står det videre: «27. April [1892] kjørtes flytning af Even til Hexhus. 31. April flyttede Faer Moer og Even til Hexhus.» Even var da ugift, og han hadde kanskje mer plass enn broren, som var etablert med kone og fire unger. Vilkårsbygningen på Haug var dessuten i dårlig stand.


== Ekteskap og barn ==
== Ekteskap og barn ==
I 1899, etter at begge foreldrene var døde, gifta han seg med den 16 år yngre [[Anna Olsdatter Haug (1875–1903)|Anna Skattum]] (1875–1903). Hun var datter av [[Ole Jakob Skattum (1833–1913)|Ole Jakob]] (1833–1913) og [[Karine Olsdatter Skattum (1842–1906)|Karine Olsdatter f. Blikset]] (1842–1906) på [[Skattum (Østre Toten gnr. 135)|Skattum]] på Nordlihøgda. Even og Anna fikk disse barna:
I 1899, etter at begge foreldrene var døde, gifta han seg med den 16 år yngre [[Anna Olsdatter Haug (1875–1903)|Anna Skattum]] (1875–1903). Hun var datter av [[Ole Jakob Skattum (1833–1913)|Ole Jakob]] (1833–1913) og [[Karine Olsdatter Skattum (1842–1906)|Karine Olsdatter f. Blikset]] (1842–1906) på [[Skattum (Østre Toten gnr. 135)|Skattum]] på [[Nordlihøgda]]. Even og Anna fikk disse barna:


*Egil (1899–1918)
*Egil (1899–1918)
Linje 21: Linje 20:
Anna døde alt i 1903, like etter at Johanne ble født. I 1918 mista han også Egil, som ble bare 19 år gammal.
Anna døde alt i 1903, like etter at Johanne ble født. I 1918 mista han også Egil, som ble bare 19 år gammal.


== Tomtesalg? ==
== Tomtesalg og leieinntekter ==


Urbanisering i Kapp-området. Sjekk når tomtene ble solgt fra. Finansierte ny bygning, lik den på Haug og Aurtun? Revet før 1957? Leieinntekter fra brenneriet?
Hekshus lå bare en kilometer nord for [[Kapp mjølkefabrikk]], som sto ferdig omtrent samtidig med at Even kjøpte garden. Arbeiderne trengte boliger, og tettstedet Kapp vokste fram. En «satellitt» av Kapp, [[Plassleia]], ble bygd opp på tomter fra Hekshus og nabogarden [[Faukal]]. Utviklinga i Plassleia skyldtes nok også [[Hexhus brænderi]], som hadde starta opp alt i 1863, og [[Hekshus meieri]] (oppretta 1898). Disse to bedriftene lå på ''festetomter'' fra Hekshus, noe som ga Even Haug årlige inntekter. De hustomtene han ''solgte'', var:
Sjekk også nevøen Evens dagbok og den skanna utgaven av 1920-tellinga.
 
*Solvang (bnr. 6), 1898
*Grindstuggua (bnr. 7), 1898
*Stensborg (bnr. 8), 1903
*Nærstein (bnr. 9), 1908
*Nordre Solvang (bnr. 10), 1909
*Fredeng (bnr. 12), 1911
*Myrvang (bnr. 13), 1913
*Nordheim (bnr. 15), 1918
*Persbakken 2 (bnr. 16), 1920 
*Sandstad (bnr. 17), 1920
*Elvedal (bnr. 18), 1920
*Nordre Kjelsrud (bnr. 22), 1925<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310656 Toten sorenskriveri: panteregister 32, s. 65a].</ref>
 
Even Haug døde i 1930, 70 år gammal.<ref>''Vestopland'', 7. februar 1930: dødsannonse. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19300207_46_32_1}}.</ref> Rundt 1926 hadde dattera Johanne overtatt garden.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310658 Toten sorenskriveri: panteregister 32, s. 67b].</ref>
 
== Referanser ==
 
<references />
 
== Eksterne lenker ==


== Kilder og litteratur ==
*{{hbr1-1|pc00000004605609|Even Evensen Haug}}.
*{{hbr1-1|pc00000004605609|Even Evensen Haug}}.
*{{folketelling|pf01052766003951|Even Evensen|1891|Østre Toten prestegjeld}}.
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1235.
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1235.
*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1899)|Ole Christian Haugs dagbok (1860-1899)]]
*''Vestopland'', 7. februar 1930: dødsannonse. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19300207_46_32_1}}.


{{DEFAULTSORT:Haug, Even E.}}
{{DEFAULTSORT:Haug, Even E.}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1761544...2116608»