Even Hagen (1819–1910): Forskjell mellom sideversjoner

lite tillegg
Ingen redigeringsforklaring
(lite tillegg)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Even Hagen (Østre Toten)|Even Hagen]]''' (født 1819 i Østre Toten, død?) var småbruker og håndverker. Han dreiv bruket [[Glemmastadhågån]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], men var mest kjent som en dyktig [[Hjulmaker|hjulmaker]]. I tillegg produserte han treskeverk for hestekraft. [[Ludvik Olsen Breilid]] var nabo av Hagen. I [[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Totens bygdebok]] skreiv han følgende om den anerkjente håndverkeren:  
'''[[Even Hagen (Østre Toten)|Even Hagen]]''' (født 1819 i Østre Toten, død?) var småbruker og håndverker. Han dreiv bruket [[Glemmastadhågån]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], men var mest kjent som en dyktig [[Hjulmaker|hjulmaker]]. I tillegg produserte han treskeverk for hestekraft. [[Ludvik Olsen Breilid]] var nabo av Hagen. I [[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Totens bygdebok]] skreiv han følgende om den anerkjente håndverkeren:  


"Han var en stor, staut og driftig kar, som hele året arbeidet rundt om på gardene som hjulmaker. I en årrekke var han bl.a. fast hjulmaker på [[Ringsaker prestegard]] i presten Hans Borchgrevinks tid. I sine unge år hadde han arbeidet på Jakobsens verksted i Oslo og hadde der satt seg inn i treskemaskinfabrikasjonen. Senere bygde han flere piggtreskemaskiner for hestekraft. En av de første han leverte, var til Hof prestegard. Hagen hadde lovt maskinen ferdig i så god tid at en skulle slippe å bruke slira for julehalmforsyningen, og i god tid før jul kom den til gards. Daværende sogneprest Aars møtte straks opp på låven da han hørte duren av maskinen. På [[Øver-Blikset|Øvre Blikset]] og på [[Breili]] var det også treskemaskiner som var levert av Hagen. Som regel brukte en tre hester til disse maskinene. Hestene gikk i en såkalt hestevandring i et overbygd, åpent skur."
"Han var en stor, staut og driftig kar, som hele året arbeidet rundt om på gardene som hjulmaker. I en årrekke var han bl.a. fast hjulmaker på [[Ringsaker prestegard]] i presten Hans Borchgrevinks tid. I sine unge år hadde han arbeidet på Jakobsens verksted i Oslo og hadde der satt seg inn i treskemaskinfabrikasjonen. Senere bygde han flere piggtreskemaskiner for hestekraft. En av de første han leverte, var til Hof prestegard. Hagen hadde lovt maskinen ferdig i så god tid at en skulle slippe å bruke slira for julehalmforsyningen, og i god tid før jul kom den til gards. Daværende sogneprest Aars møtte straks opp på låven da han hørte duren av maskinen. På [[Øver-Blikset|Øvre Blikset]] og på [[Breili]] var det også treskemaskiner som var levert av Hagen. Som regel brukte en tre hester til disse maskinene. Hestene gikk i en såkalt hestevandring i et overbygd, åpent skur. På Breili var Even Hagens treskemaskin i bruk til 1878. [...] I sine siste år arbeidet Even Hagen bare heime på sitt verksted og laget da vesentlig skjæker og utførte lettere reparasjoner".


Hagen var gift med Marie Jacobsdatter (1822-99).<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=gr05281897ho&gardpostnr=158&personpostnr=228&merk=228#ovre Kirkebok for Østre Toten 1897-1909]</ref> En av sønnene deres, [[Johannes Vilberg|Johannes]], gikk i lære hos faren, og ble en like dyktig hjulmaker.
Hagen var gift med Marie Jacobsdatter (1822-99).<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=gr05281897ho&gardpostnr=158&personpostnr=228&merk=228#ovre Kirkebok for Østre Toten 1897-1909]</ref> En av sønnene deres, [[Johannes Vilberg|Johannes]], gikk i lære hos faren, og ble en like dyktig hjulmaker.
Veiledere, Administratorer
173 321

redigeringer