276 671
redigeringer
(lite tillegg) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
(20 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Even Hagen ( | '''[[Even Hagen (1819–1910)|Even Hagen]]''' (født 1819 i [[Østre Toten]], 24. august 1910 samme sted) var småbruker og handverker. | ||
== Bakgrunn og familie == | |||
Han ble født i ei [[husmannsplass|stue]] under garden [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)|Velt-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av Kari Eriksdatter og Johannes Eriksen. Foreldrene kjøpte i 1840 bruket [[Glemmastadhågån]], som lå nær [[Mjøsa]]. | |||
== | I 1846 gifta han seg med Marie Jacobsdatter (1822–1899), og de fikk disse fem barna: | ||
*Johannes (1847–1926), hjulmaker i [[Vilberg (Nordlia)|Vilberg]]. | |||
*Christian (1850) | |||
*[[Ingeborg Fjeld (1852–1920)|Ingeborg]] (1852–1920), småbrukerkone i Underslaustongen. | |||
*[[Olaus Fjeld (1859–1925)|Olaus]] (1859–1925), gardbruker på [[Ner-Fjell (Østre Toten)|Ner-Fjell]]. | |||
*Emma (1861–1937), overtok Glemmastadhågån. | |||
== Hjul og treskemaskiner == | |||
Even tok over bruket Glemmastadhågån, men var mest kjent som en dyktig [[Hjulmaker|hjulmaker]]. I tillegg produserte han treskeverk for hestekraft. [[Ludvik Olsen Breilid]] var nabo av Hagen. I ''[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Totens bygdebok]]'' skreiv han følgende om den anerkjente håndverkeren: | |||
< | {{sitat|Han var en stor, staut og driftig kar, som hele året arbeidet rundt om på gardene som hjulmaker. I en årrekke var han bl.a. fast hjulmaker på [[Ringsaker prestegard]] i presten Hans Borchgrevinks tid. I sine unge år hadde han arbeidet på Jakobsens verksted i Oslo og hadde der satt seg inn i treskemaskinfabrikasjonen. Senere bygde han flere piggtreskemaskiner for hestekraft. En av de første han leverte, var til Hof prestegard. Hagen hadde lovt maskinen ferdig i så god tid at en skulle slippe å bruke slira for julehalmforsyningen, og i god tid før jul kom den til gards. Daværende sogneprest Aars møtte straks opp på låven da han hørte duren av maskinen. På [[Øver-Blikset|Øvre Blikset]] og på [[Breili]] var det også treskemaskiner som var levert av Hagen. Som regel brukte en tre hester til disse maskinene. Hestene gikk i en såkalt hestevandring i et overbygd, åpent skur. På Breili var Even Hagens treskemaskin i bruk til 1878. [...] I sine siste år arbeidet Even Hagen bare heime på sitt verksted og laget da vesentlig skjæker og utførte lettere reparasjoner.}}<ref>Se også {{Totens bygdebok I}}, s. 371.</ref> | ||
== | == Referanser == | ||
<references /> | |||
== Kilder == | |||
*[ | *{{folketelling|pf01037091000355|Even Johansen Hagen|1900|Østre Toten herred}}. | ||
*Muntlige opplysninger fra Anne Marie Markussen, 2012. | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310716 Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | |||
* {{hbr1-1|pf01037091000355|Even Hagen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:HAGEN, EVEN}} | {{DEFAULTSORT:HAGEN, EVEN}} | ||
[[Kategori:Hjulmakere]] | [[Kategori:Hjulmakere]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Småbrukere]] | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Nordlia]] | |||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1819]] | [[Kategori:Fødsler i 1819]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1910]] | |||
{{bm}} |