Even Hagen (1819–1910): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Even Hagen (1819–1910) (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07

135 byte fjernet , 8 mars

m

Robot: Erstatter mal: Reflist

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{under arbeid}}
+'''[[Even Hagen (1819–1910)|Even Hagen]]''' (født 1819 i [[Østre Toten]], 24. august 1910 samme sted) var småbruker og handverker.
-'''[[Even Hagen (1819–1910)|Even Hagen]]''' (født 1819 i Østre Toten, 24. august 1910 samme sted<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10040809032127.jpg Oppland fylke, Nordlien i Østre Toten, Klokkerbok nr. 9 (1908-1956), Døde og begravede 1910, side 169.]</ref>) var småbruker og håndverker.
-Han var sønn av Kari Eriksdatter og Johannes Eriksen, som i 1840 kjøpte bruket [[Glemmastadhågån]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Hagen tok over bruket, men var mest kjent som en dyktig [[Hjulmaker|hjulmaker]]. I tillegg produserte han treskeverk for hestekraft. [[Ludvik Olsen Breilid]] var nabo av Hagen. I ''[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Totens bygdebok]]'' skreiv han følgende om den anerkjente håndverkeren:
+== Bakgrunn og familie ==
-{{sitat|Han var en stor, staut og driftig kar, som hele året arbeidet rundt om på gardene som hjulmaker. I en årrekke var han bl.a. fast hjulmaker på [[Ringsaker prestegard]] i presten Hans Borchgrevinks tid. I sine unge år hadde han arbeidet på Jakobsens verksted i Oslo og hadde der satt seg inn i treskemaskinfabrikasjonen. Senere bygde han flere piggtreskemaskiner for hestekraft. En av de første han leverte, var til Hof prestegard. Hagen hadde lovt maskinen ferdig i så god tid at en skulle slippe å bruke slira for julehalmforsyningen, og i god tid før jul kom den til gards. Daværende sogneprest Aars møtte straks opp på låven da han hørte duren av maskinen. På [[Øver-Blikset|Øvre Blikset]] og på [[Breili]] var det også treskemaskiner som var levert av Hagen. Som regel brukte en tre hester til disse maskinene. Hestene gikk i en såkalt hestevandring i et overbygd, åpent skur. På Breili var Even Hagens treskemaskin i bruk til 1878. [...] I sine siste år arbeidet Even Hagen bare heime på sitt verksted og laget da vesentlig skjæker og utførte lettere reparasjoner.}}
+Han ble født i ei [[husmannsplass|stue]] under garden [[Velt-Bjørnstad (Østre Toten)|Velt-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av Kari Eriksdatter og Johannes Eriksen. Foreldrene kjøpte i 1840 bruket [[Glemmastadhågån]], som lå nær [[Mjøsa]].
-Hagen var gift med Marie Jacobsdatter (1822–1899).<ref>{{digitalarkivet|pg00000000787704|Even Johannessen|ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1897-1909: gravlagde}}.</ref> En av sønnene deres, [[Johannes Vilberg|Johannes]], gikk i lære hos faren, og ble en like dyktig hjulmaker.
+I 1846 gifta han seg med Marie Jacobsdatter (1822–1899), og de fikk disse fem barna:
-== Barn ==
 *Johannes (1847–1926), hjulmaker i [[Vilberg (Nordlia)|Vilberg]].
 *Christian (1850)
-*Ingeborg (1852–1920), småbrukerkone i Underslaustongen.
+*[[Ingeborg Fjeld (1852–1920)|Ingeborg]] (1852–1920), småbrukerkone i Underslaustongen.
-*Olaus (1859–1925), gardbruker på [[Ner-Fjell (Østre Toten)|Ner-Fjell]].
+*[[Olaus Fjeld (1859–1925)|Olaus]] (1859–1925), gardbruker på [[Ner-Fjell (Østre Toten)|Ner-Fjell]].
 *Emma (1861–1937), overtok Glemmastadhågån.
+== Hjul og treskemaskiner ==
+Even tok over bruket Glemmastadhågån, men var mest kjent som en dyktig [[Hjulmaker|hjulmaker]]. I tillegg produserte han treskeverk for hestekraft. [[Ludvik Olsen Breilid]] var nabo av Hagen. I ''[[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Totens bygdebok]]'' skreiv han følgende om den anerkjente håndverkeren:
+{{sitat|Han var en stor, staut og driftig kar, som hele året arbeidet rundt om på gardene som hjulmaker. I en årrekke var han bl.a. fast hjulmaker på [[Ringsaker prestegard]] i presten Hans Borchgrevinks tid. I sine unge år hadde han arbeidet på Jakobsens verksted i Oslo og hadde der satt seg inn i treskemaskinfabrikasjonen. Senere bygde han flere piggtreskemaskiner for hestekraft. En av de første han leverte, var til Hof prestegard. Hagen hadde lovt maskinen ferdig i så god tid at en skulle slippe å bruke slira for julehalmforsyningen, og i god tid før jul kom den til gards. Daværende sogneprest Aars møtte straks opp på låven da han hørte duren av maskinen. På [[Øver-Blikset|Øvre Blikset]] og på [[Breili]] var det også treskemaskiner som var levert av Hagen. Som regel brukte en tre hester til disse maskinene. Hestene gikk i en såkalt hestevandring i et overbygd, åpent skur. På Breili var Even Hagens treskemaskin i bruk til 1878. [...] I sine siste år arbeidet Even Hagen bare heime på sitt verksted og laget da vesentlig skjæker og utførte lettere reparasjoner.}}<ref>Se også {{Totens bygdebok I}}, s. 371.</ref>
 == Referanser ==
-<references/>
+<references />
 == Kilder ==
 *{{folketelling|pf01037091000355|Even Johansen Hagen|1900|Østre Toten herred}}.
 *Muntlige opplysninger fra Anne Marie Markussen, 2012.
-*[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13775&idx_side=124 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
+*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310716 Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
 * {{hbr1-1|pf01037091000355|Even Hagen}}.
 {{DEFAULTSORT:HAGEN, EVEN}}
 [[Kategori:Hjulmakere]]
-[[Kategori:småbrukere]]
+[[Kategori:Småbrukere]]
 [[Kategori:Personer]]
 [[Kategori:Nordlia]]