29 014
redigeringer
(DA-lenker) |
(anførselstegn) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Even Hagen (Østre Toten)|Even Hagen]]''' (født 1819 i Østre Toten, 24. august 1910 samme sted<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10040809032127.jpg Oppland fylke, Nordlien i Østre Toten, Klokkerbok nr. 9 (1908-1956), Døde og begravede 1910, side 169.]</ref>) var småbruker og håndverker. Han var sønn av Kari Eriksdatter og Johannes Eriksen, som i 1840 kjøpte bruket [[Glemmastadhågån]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Hagen tok over bruket, men var mest kjent som en dyktig [[Hjulmaker|hjulmaker]]. I tillegg produserte han treskeverk for hestekraft. [[Ludvik Olsen Breilid]] var nabo av Hagen. I [[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Totens bygdebok]] skreiv han følgende om den anerkjente håndverkeren: | '''[[Even Hagen (Østre Toten)|Even Hagen]]''' (født 1819 i Østre Toten, 24. august 1910 samme sted<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10040809032127.jpg Oppland fylke, Nordlien i Østre Toten, Klokkerbok nr. 9 (1908-1956), Døde og begravede 1910, side 169.]</ref>) var småbruker og håndverker. Han var sønn av Kari Eriksdatter og Johannes Eriksen, som i 1840 kjøpte bruket [[Glemmastadhågån]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]]. Hagen tok over bruket, men var mest kjent som en dyktig [[Hjulmaker|hjulmaker]]. I tillegg produserte han treskeverk for hestekraft. [[Ludvik Olsen Breilid]] var nabo av Hagen. I [[Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Totens bygdebok]] skreiv han følgende om den anerkjente håndverkeren: | ||
«Han var en stor, staut og driftig kar, som hele året arbeidet rundt om på gardene som hjulmaker. I en årrekke var han bl.a. fast hjulmaker på [[Ringsaker prestegard]] i presten Hans Borchgrevinks tid. I sine unge år hadde han arbeidet på Jakobsens verksted i Oslo og hadde der satt seg inn i treskemaskinfabrikasjonen. Senere bygde han flere piggtreskemaskiner for hestekraft. En av de første han leverte, var til Hof prestegard. Hagen hadde lovt maskinen ferdig i så god tid at en skulle slippe å bruke slira for julehalmforsyningen, og i god tid før jul kom den til gards. Daværende sogneprest Aars møtte straks opp på låven da han hørte duren av maskinen. På [[Øver-Blikset|Øvre Blikset]] og på [[Breili]] var det også treskemaskiner som var levert av Hagen. Som regel brukte en tre hester til disse maskinene. Hestene gikk i en såkalt hestevandring i et overbygd, åpent skur. På Breili var Even Hagens treskemaskin i bruk til 1878. [...] I sine siste år arbeidet Even Hagen bare heime på sitt verksted og laget da vesentlig skjæker og utførte lettere reparasjoner». | |||
Hagen var gift med Marie Jacobsdatter (1822-99).<ref>{{digitalarkivet|pg00000000787704|Even Johannessen|ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1897-1909: gravlagde}}.</ref> En av sønnene deres, [[Johannes Vilberg|Johannes]], gikk i lære hos faren, og ble en like dyktig hjulmaker. | Hagen var gift med Marie Jacobsdatter (1822-99).<ref>{{digitalarkivet|pg00000000787704|Even Johannessen|ministerialbok for Østre Toten prestegjeld, Hoff sokn 1897-1909: gravlagde}}.</ref> En av sønnene deres, [[Johannes Vilberg|Johannes]], gikk i lære hos faren, og ble en like dyktig hjulmaker. |