Eyvind Lyche: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Bærums-historie)
 
(mer)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Eyvind Lyche]]''' (født 8. april 1878 i [[Drammen]], død 1955) var disponent for [[Hamang Papirfabrikk]].
'''[[Eyvind Lyche]]''' (født 8. april 1878 i [[Oslo|Kristiania]], død 6. august 1955 på [[Høsbjør]]) var disponent for [[Hamang Papirfabrikk]]. Han ble kalt for en «av de mest markante personligheter innen norsk papirindustri og norsk hestesport».


==Oppvekst==
Han var sønn av [[Jens Lange Lyche (1841–1908)|Jens Lange Lyche]] (1841–1908) og Maren f. Seeberg (1855–1920). Etter handelsgymnas i 1895 begynte han som kontorsjef i familiens papirgrossist-firma ''Jens Lyche'' i 1897. Han ga seg her i 1910, og broren [[Carl Lyche|Carl]] ble seinere sjef.
Han var sønn av [[Jens Lange Lyche (1841–1908)|Jens Lange Lyche]] (1841–1908) og Maren f. Seeberg (1855–1920). Etter handelsgymnas i 1895 begynte han som kontorsjef i familiens papirgrossist-firma ''Jens Lyche'' i 1897. Han ga seg her i 1910, og broren [[Carl Lyche|Carl]] ble seinere sjef.


==Karriere==
Eyvind Lyche ble i stedet disponent for [[Hamang Papirfabrikk]] rett utenfor [[Sandvika]] i 1906, som åpnet i 1907. Han fortsatte som disponent resten av karrieren, bortsett fra et avbrekk som direktør i The Oversea Export and
Eyvind Lyche ble i stedet disponent for [[Hamang Papirfabrikk]] rett utenfor [[Sandvika]] i 1906, som åpnet i 1907. Han fortsatte som disponent resten av karrieren, bortsett fra et avbrekk som direktør i The Oversea Export and
Import Company i Stockholm mellom 1918 og 1921.
Import Company i Stockholm mellom 1918 og 1921.
Linje 8: Linje 10:
Han var styreformann i [[Mjøndalen Cellulose]] og [[Mesna Træsliberi og Kartongfabrik]], og styremedlem i De norske Papirfabrikanters Forening (1916—18), Norges Hypotekforening for Næringslivet og arbeidsutvalgsmedlem i Treforedlingsindustriens fellesforbund. Av kommunalt arbeid ledet han [[Bærum havnestyre]] fra 1924 til 1931.
Han var styreformann i [[Mjøndalen Cellulose]] og [[Mesna Træsliberi og Kartongfabrik]], og styremedlem i De norske Papirfabrikanters Forening (1916—18), Norges Hypotekforening for Næringslivet og arbeidsutvalgsmedlem i Treforedlingsindustriens fellesforbund. Av kommunalt arbeid ledet han [[Bærum havnestyre]] fra 1924 til 1931.


Som hesteinteressert var han formann i [[Oslo
Som hesteinteressert hadde han eget stutteri for avlshester på Hamang. Han var formann i [[Oslo Rideklub]], styremedlem i Norsk forening for varmblodig hesteavl og [[Øvrevoll galoppbane]]. Han var også en av de tidlige bileierne i Bærum, der han kjørte en Jordan med registreringsnummer C-19. Mot slutten av livet røk han uklar med [[Bærum og omegns hesteavlsforening]], som pleide å få ha dyrsku på Hamangjordet. Det tok slutt da hesteavlsforeningen engasjerte [[Jens Christian Hauge]] til å føre en sak for seg. «En forening av bønder som har engasjert den tidligere forsvarsminister og medlem av arbeiderpartiregjeringen, Jens Christian Hauge som juridisk rådgiver kan ryke og reise for meg», uttalte Lyche.
Rideklub]], styremedlem i Norsk forening for varmblodig hesteavl og [[Øvrevoll galoppbane]]. Han var også en av de tidlige bileierne i Bærum, der han kjørte en Jordan med registreringsnummer C-19. Mot slutten av livet røk han uklar med [[Bærum og omegns hesteavlsforening]], som pleide å få ha dyrsku på Hamangjordet. Det tok slutt da hesteavlsforeningen engasjerte [[Jens Christian Hauge]] til å føre en sak for seg. «En forening av bønder som har engasjert den tidligere forsvarsminister og medlem av arbeiderpartiregjeringen, Jens Christian Hauge som juridisk rådgiver kan ryke og reise for meg», uttalte Lyche.


Han var først gift med Astrid Lyche (1878–), og hadde døtrene Elsa (f. 1903), Benne (f. 1906) og Berit (f. 1909). De bodde på [[Hamang (gård i Bærum)|Hamang]] gård. I 1925 gifta han seg for andre gang med Ragnhild Charlotte Hansen (1887–).
==Familie==
Han var først gift med Astrid f. Hansen (1878–), og hadde døtrene Elsa (f. 1903, g. Solberg), Benne (f. 1906, g. Halvorsen), Berit (f. 1909, g. Stoltenberg) og Astrid «Sessan» (f. 1915, g. [[Jens P. Heyerdahl (1910)|Heyerdahl]]). Til slutt fikk han også en sønn, Eyvind jr. De bodde på [[Hamang (gård i Bærum)|Hamang]] gård. I 1925 gifta han seg for andre gang med Ragnhild Charlotte Hansen (1887–).


Han døde i 1955 og er begravet på [[Tanum kirkegård]]. [[Eyvind Lyches vei]] går i dag inn til de gamle fabrikkbygningene på Hamang.
Han døde på ferie på Høsbjør i 1955, etter gjentagende hjerteanfall, og er begravet på [[Tanum kirkegård]]. [[Eyvind Lyches vei]] går i dag inn til de gamle fabrikkbygningene på Hamang.


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
Linje 22: Linje 24:
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0337.html ''Hvem er hvem?''] (1948)
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0337.html ''Hvem er hvem?''] (1948)
*«Sensasjon omkring unghestskuet i Asker og Bærum», ''Asker og Bærums Budstikke'' 3. februar 1954 s. 1
*«Sensasjon omkring unghestskuet i Asker og Bærum», ''Asker og Bærums Budstikke'' 3. februar 1954 s. 1
*«», ''Asker og Bærums Budstikke'' s. 1
*«Brukseier Lyche død», ''Aftenposten'' 6. august 1955 s. 2
*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 6. august 1955 s. 9
*«Brukseier Eyvind Lyche død», ''Asker og Bærums Budstikke'' 8. august 1955 s. 2
*«Bisettelser», ''Aftenposten'' 13. august 1955 s. 10
*Nilsen, Freddy (2015). «Bilens barndom i Bærum». ''[[Årbok for Asker og Bærum historielag]]'', s. 124.
*Nilsen, Freddy (2015). «Bilens barndom i Bærum». ''[[Årbok for Asker og Bærum historielag]]'', s. 124.
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS Norge gravminner]
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy DIS Norge gravminner]
Linje 34: Linje 39:
[[Kategori:Disponenter]]
[[Kategori:Disponenter]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Sverige]]
[[Kategori:Hestesport]]

Sideversjonen fra 22. des. 2015 kl. 12:14

Eyvind Lyche (født 8. april 1878 i Kristiania, død 6. august 1955 på Høsbjør) var disponent for Hamang Papirfabrikk. Han ble kalt for en «av de mest markante personligheter innen norsk papirindustri og norsk hestesport».

Oppvekst

Han var sønn av Jens Lange Lyche (1841–1908) og Maren f. Seeberg (1855–1920). Etter handelsgymnas i 1895 begynte han som kontorsjef i familiens papirgrossist-firma Jens Lyche i 1897. Han ga seg her i 1910, og broren Carl ble seinere sjef.

Karriere

Eyvind Lyche ble i stedet disponent for Hamang Papirfabrikk rett utenfor Sandvika i 1906, som åpnet i 1907. Han fortsatte som disponent resten av karrieren, bortsett fra et avbrekk som direktør i The Oversea Export and Import Company i Stockholm mellom 1918 og 1921.

Han var styreformann i Mjøndalen Cellulose og Mesna Træsliberi og Kartongfabrik, og styremedlem i De norske Papirfabrikanters Forening (1916—18), Norges Hypotekforening for Næringslivet og arbeidsutvalgsmedlem i Treforedlingsindustriens fellesforbund. Av kommunalt arbeid ledet han Bærum havnestyre fra 1924 til 1931.

Som hesteinteressert hadde han eget stutteri for avlshester på Hamang. Han var formann i Oslo Rideklub, styremedlem i Norsk forening for varmblodig hesteavl og Øvrevoll galoppbane. Han var også en av de tidlige bileierne i Bærum, der han kjørte en Jordan med registreringsnummer C-19. Mot slutten av livet røk han uklar med Bærum og omegns hesteavlsforening, som pleide å få ha dyrsku på Hamangjordet. Det tok slutt da hesteavlsforeningen engasjerte Jens Christian Hauge til å føre en sak for seg. «En forening av bønder som har engasjert den tidligere forsvarsminister og medlem av arbeiderpartiregjeringen, Jens Christian Hauge som juridisk rådgiver kan ryke og reise for meg», uttalte Lyche.

Familie

Han var først gift med Astrid f. Hansen (1878–), og hadde døtrene Elsa (f. 1903, g. Solberg), Benne (f. 1906, g. Halvorsen), Berit (f. 1909, g. Stoltenberg) og Astrid «Sessan» (f. 1915, g. Heyerdahl). Til slutt fikk han også en sønn, Eyvind jr. De bodde på Hamang gård. I 1925 gifta han seg for andre gang med Ragnhild Charlotte Hansen (1887–).

Han døde på ferie på Høsbjør i 1955, etter gjentagende hjerteanfall, og er begravet på Tanum kirkegård. Eyvind Lyches vei går i dag inn til de gamle fabrikkbygningene på Hamang.

Kilder og litteratur