Fagernut vokterbolig: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Fagernut vokterbolig]]''' var den | '''[[Fagernut vokterbolig]]''' fra 1904 var den høyest beliggende vokterboligen på [[Bergensbanen]] ved km 311.31 på 1310 moh ved [[Taugevatn]]. Etter sentraliseringen av snøryddingen til [[Finse stasjon]] og elektrifiseringen i desember 1964 ble boligen nedlagt, men er åpen i den korte sommersesongen for servering til de mange syklistene som benytter seg av [[Rallarvegen]]. Mellom 1950 og 1959 var [[Gunnar Hjeltnes]] (1922-) stasjonert i jobben som banevokter, og her trente han foran store renn i alpint. (Han deltok i [[OL i Oslo|OL i 1952]] på Norefjell og kom på 7. plass i utfor og på 10. plass i storslalåm). | ||
Det var plass til to banevokterfamilier. Stue og kjøkken lå i første etasje og med soverom på loftet. Kjelleren ble brukt som vaskerom og matvarelager. Kjøkkenovnen ble fyrt med ved, og det var koksovner i alle rom. Tilværelsen på Fagernut bød på store utfordringer hele året når det gjaldt dagligdagse ting som matlaging, vasking og klesvask. Barn måtte fraktes på dressin eller ta lokalgodstoget for å komme til skolen på Finse. Maten kom fra handelsboden samme sted. Det var et stort fremskritt da boligen fikk elektrisk lys i 1955. | |||
'''Litteratur:''' Finn R. Jørstad Historien om Finse utg. 1996 | |||
[[Kategori:Bergensbanen]] | [[Kategori:Bergensbanen]] | ||
Sideversjonen fra 21. mar. 2019 kl. 12:49
Fagernut vokterbolig fra 1904 var den høyest beliggende vokterboligen på Bergensbanen ved km 311.31 på 1310 moh ved Taugevatn. Etter sentraliseringen av snøryddingen til Finse stasjon og elektrifiseringen i desember 1964 ble boligen nedlagt, men er åpen i den korte sommersesongen for servering til de mange syklistene som benytter seg av Rallarvegen. Mellom 1950 og 1959 var Gunnar Hjeltnes (1922-) stasjonert i jobben som banevokter, og her trente han foran store renn i alpint. (Han deltok i OL i 1952 på Norefjell og kom på 7. plass i utfor og på 10. plass i storslalåm).
Det var plass til to banevokterfamilier. Stue og kjøkken lå i første etasje og med soverom på loftet. Kjelleren ble brukt som vaskerom og matvarelager. Kjøkkenovnen ble fyrt med ved, og det var koksovner i alle rom. Tilværelsen på Fagernut bød på store utfordringer hele året når det gjaldt dagligdagse ting som matlaging, vasking og klesvask. Barn måtte fraktes på dressin eller ta lokalgodstoget for å komme til skolen på Finse. Maten kom fra handelsboden samme sted. Det var et stort fremskritt da boligen fikk elektrisk lys i 1955.
Litteratur: Finn R. Jørstad Historien om Finse utg. 1996