Fagernut vokterbolig

Sideversjon per 13. mai 2019 kl. 10:30 av Olve Utne (samtale | bidrag) ({{bm}})

Fagernut vokterbolig fra 1904 var den høyest beliggende vokterboligen på Bergensbanen ved km 311.31 på 1310 moh ved Taugevatn. Etter sentraliseringen av snøryddingen til Finse stasjon og elektrifiseringen i desember 1964 ble boligen nedlagt, men er åpen i den korte sommersesongen for servering til de mange syklistene som benytter seg av Rallarvegen. Mellom 1950 og 1959 var Gunnar Hjeltnes (1922-) stasjonert i jobben som banevokter, og her trente han foran store renn i alpint. (Han deltok i OL i 1952 på Norefjell og kom på 7. plass i utfor og på 10. plass i storslalåm).

Det var plass til to banevokterfamilier. Stue og kjøkken lå i første etasje og med soverom på loftet. Kjelleren ble brukt som vaskerom og matvarelager. Kjøkkenovnen ble fyrt med ved, og det var koksovner i alle rom. Tilværelsen på Fagernut bød på store utfordringer hele året når det gjaldt dagligdagse ting som matlaging, vasking og klesvask. Barn måtte fraktes på dressin eller ta lokalgodstoget for å komme til skolen på Finse. Maten kom fra handelsboden samme sted. Det var et stort fremskritt da boligen fikk elektrisk lys i 1955.

Litteratur

• Finn R. Jørstad: Historien om Finse, Utg. 1996.

''På Sporet'' Nr. 85 - mars 1996.