276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til manglende <references />-element
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til manglende <references />-element) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Falstad fangeleir]]''' (tysk navn ''SS-Strafgefangenenlager Falstad'') var en tysk fangeleir under [[andre verdenskrig]], og var en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leire, sammen med [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta]], [[Espeland fangeleir|Espeland]] og [[Grini fangeleir|Grini]]. Den lå i [[Ekne]] i daværende [[Skogn kommune]], i bygninger som opprinnelig tilhørte [[Falstad skolehjem]] med en bygning fra 1921 som opprinnelig skulle være en særavdeling ved skolehjemmet og hadde et tydelig fengselspreg. | '''[[Falstad fangeleir]]''' (tysk navn ''SS-Strafgefangenenlager Falstad'') var en tysk fangeleir under [[andre verdenskrig]], og var en av fire [[Sipo]] og [[Sicherheitsdienst|SD]]-leire, sammen med [[Sydspissen, Krøkebærsletta og Isrenna fangeleire i Tromsø|Krøkebærsletta]], [[Espeland fangeleir|Espeland]] og [[Grini fangeleir|Grini]]. Den lå i [[Ekne]] i daværende [[Skogn kommune]], i bygninger som opprinnelig tilhørte [[Falstad skolehjem]] med en bygning fra 1921 som opprinnelig skulle være en særavdeling ved skolehjemmet og hadde et tydelig fengselspreg. | ||
{{Utdypende artikkel|Falstad skolehjem}} | {{Utdypende artikkel|Falstad skolehjem}} | ||
Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men | == Historie == | ||
Leiren ble opprettet da [[Schutzstaffel|SS]] i [[1941]] tok over området og bygningene. | |||
Leiren ble brukt for fanger fra tyskokkuperte områder. Fanger fra tretten forskjellige nasjoner ble plassert der. De største gruppene var nordmenn, sovjetborgere, jugoslaver, dansker og polakker. Mange ble sendt videre til [[Grini fangeleir]], eller til leire i Tyskland eller Polen. Fangene ble satt til å utføre hardt tvangsarbeid. I de første månedene var det mindre enn 200 fanger der, men etter hvert økte antallet opp mot 500. Arkivet inneholder navn på omkring 4200 fanger som var på Falstad i kortere eller lengre perioder, men det eksakte antallet fanger er ukjent.<ref>Opplysninger fra Falstadsenteret.</ref> Drøyt 200 av fangene var kvinner. Av det totale fangebelegget var omkring 900 utenlandske. | |||
Vokterne, som tilhørte SS, var svært brutale. Spesielt ille var det i perioden fra 1942 til [[1943]] da SS-Hauptscharführer Gogol var leirkommandant. Fra høsten 1943 ble forholdene noe bedre. Dels begynte [[Danskehjelpen]] å komme, og dels ble det bestemt at matrasjoner skulle være etter [[Wehrmacht]]s minimumsstandard. | Vokterne, som tilhørte SS, var svært brutale. Spesielt ille var det i perioden fra 1942 til [[1943]] da SS-Hauptscharführer Gogol var leirkommandant. Fra høsten 1943 ble forholdene noe bedre. Dels begynte [[Danskehjelpen]] å komme, og dels ble det bestemt at matrasjoner skulle være etter [[Wehrmacht]]s minimumsstandard. | ||
Jøder fra området ble under [[deportasjonen av jødene]] i [[1942]] først internert på Falstad, og deretter sendt til [[konsentrasjonsleir]]ene. Minst åtte jøder ble myrdet under internering på Falstad. | Jøder fra området ble under [[deportasjonen av jødene]] i [[1942]] først internert på Falstad, og deretter sendt til [[konsentrasjonsleir]]ene. Minst åtte jøder ble myrdet under internering på Falstad. | ||
== Etter krigen == | |||
Etter krigens slutt ble leiren fra november 1945 først brukt som arbeidsleir for [[rettsoppgjøret|landssvikdømte]], under navnet '''Innherad tvangsarbeidsleir''' (1945-1949), og deretter som ulike typer spesialskoler fram til 1992. | |||
I [[2006]] åpnet et museum, ''[[Falstadsenteret]]'', i leiren. | |||
==Henrettelser på Falstad== | ==Henrettelser på Falstad== | ||
| Linje 459: | Linje 467: | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 465: | Linje 476: | ||
* [http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/Dokument/NOU-ar/1998/NOU-1998-12/26/7/2.html?id=375571 Eitinger-rapporten], kap. 11.7.2 | * [http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/Dokument/NOU-ar/1998/NOU-1998-12/26/7/2.html?id=375571 Eitinger-rapporten], kap. 11.7.2 | ||
* {{Lykke 1995}}. | * {{Lykke 1995}}. | ||
== Se også == | |||
*[[:Kategori:Falstadfanger|Kategori:Falstadfanger]] | |||
[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]] | [[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]] | ||
| Linje 473: | Linje 488: | ||
[[Kategori:Skogn]] | [[Kategori:Skogn]] | ||
[[Kategori:Ekne]] | [[Kategori:Ekne]] | ||
{{bm}} | |||