Farseggen (oldtidsvei i Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:


==Vedlikehold av tjodgata==
==Vedlikehold av tjodgata==
Oldtidsveien fra [[Viken]] til [[Opplandene]] og [[Nidaros]] gikk over Farseggen. Allerede i [[Eidsivatingloven]] ble bøndene pålagt veivedlikehold. Dette pålegget ble videreført i [[Magnus Lagabøters landslov]]. En ridevei ble i middelalderen kalt tjodgate og den skulle være 8 alen bred.  Kongens ombudsmann hadde å se til at veiene ble holdt i stand. Til veiarbeid møtte bøndene tre ganger i året, nemlig før våronn, slåttonn og før snøen kom om høsten. Den enkelte gård hadde ansvaret for sin bestemte strekning av tjodgata. Veien skulle holdes fri for trær, stubber og steiner.  Ved besiktigelse red ombudsmannen med et 8 alen langt spyd på tvers av hesteryggen.  I hver ende av spydet var det festet en vidjehank. Dersom spydet støtte bort i trær eller kvister slik at hanken falt av, fikk bonden 2 skilling i bot for hvert hankefall.  Hvis hele spydet ble revet av var boten 8 skilling.
Oldtidsveien fra [[Viken]] til [[Opplandene]] og [[Nidaros]] gikk over Farseggen. Allerede i Eidsivatingloven ble bøndene pålagt veivedlikehold. Dette pålegget ble videreført i [[Magnus Lagabøtes landslov]]. En ridevei ble i middelalderen kalt tjodgate og den skulle være 8 alen bred.  Kongens ombudsmann hadde å se til at veiene ble holdt i stand. Til veiarbeid møtte bøndene tre ganger i året, nemlig før våronn, slåttonn og før snøen kom om høsten. Den enkelte gård hadde ansvaret for sin bestemte strekning av tjodgata. Veien skulle holdes fri for trær, stubber og steiner.  Ved besiktigelse red ombudsmannen med et 8 alen langt spyd på tvers av hesteryggen.  I hver ende av spydet var det festet en vidjehank. Dersom spydet støtte bort i trær eller kvister slik at hanken falt av, fikk bonden 2 skilling i bot for hvert hankefall.  Hvis hele spydet ble revet av var boten 8 skilling.
[[Christian IVs Norske Lov]] gjentok mye fra Magnus Lagabøters lov om veistellet.  Denne loven befalte dog at veiene ikke bare skulle holdes frie for trær og lignende, men store steiner skulle brennes bort og på ujevne steder måtte det fylles og veien gruses.  Altså var det nå snakk om veier som kunne kjøres med vogn.
[[Christian IVs Norske Lov]] gjentok mye fra Magnus Lagabøters lov om veistellet.  Denne loven befalte dog at veiene ikke bare skulle holdes frie for trær og lignende, men store steiner skulle brennes bort og på ujevne steder måtte det fylles og veien gruses.  Altså var det nå snakk om veier som kunne kjøres med vogn.


765

redigeringer