Feios: Forskjell mellom sideversjoner

1 816 byte lagt til ,  6. nov. 2023
lenke
Ingen redigeringsforklaring
(lenke)
 
(24 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Feios kyrkje.jpg|[[Feios kyrkje]].|Jan Magne Borlaug Rinde|2016}}
{{thumb|Feios kyrkje.jpg|[[Feios kyrkje]].|Jan Magne Borlaug Rinde|2016}}
'''[[Feios]]''' er ei bygd i [[Sogn]], på sørsida av [[Sognefjorden]]. Fram til 1992 høyrde Feios og [[Fresvik]] til [[Leikanger kommune]], men i 1992 vart dei to bygdene overførte til [[Vik kommune]]. Stadnamnet Feios går attende til om lag år 1430 og kjem frå gammalnorsk med opphav som Fedjoss. Namnet er truleg samansett av fed som viser til grensefunksjon, men like rimeleg at namnet siktar til fiskegjerde. Dette fordi Feioselva er ei god fiskeelv ut frå denne stadnamndefinisjonen. (Sandnes og Strømshaug, 2007) Dei trauste og klangfulle stadnamna me har i Feios har vore i bruk i lange tider, og er nedteikna i Bergens Kalvskinn, ei jordebok frå middelalderen. (Hodnebø, 1989 ).
{{thumb|Feios 20150731 155342 (2).jpg|Måleri av Tuxen|Jan Magne Rinde.}}
{{thumb|Osen Feios20150806 182636.jpg|Måleri av Tuxen|Jan Magne Rinde.}}
{{thumb|Blomstereng Tveitabakkane P8090877.JPG|Prestekragar i blomst|Jan Magne Rinde.}}
{{thumb|2092-21478- Trulsgarden på Rinde. Foto Inger Britt Hellevangsdal.jpg|Trulsgarden på Rinde, Feios. Maleri av Tuxen.|Inger Britt Hellevangsdal.}}
{{thumb|Astridstova.jpg|Arne Inge Sæbø.}}
'''[[Feios]]''' er ei bygd i [[Sogn]], på sørsida av [[Sognefjorden]]. Fram til 1992 høyrde Feios og [[Fresvik]] til [[Leikanger kommune]], men i 1992 vart dei to bygdene overførte til [[Vik kommune]].   


Bygda er langstrakt med ei fjordlinje frå Vangsnes til Fresvik, og dalen deler seg i to til Åfet og Gullsetdalen. Fram til 1971 var bygda veglaus, vegen til Vangsnes stod da ferdig etter ein lang byggeperiode som byrja på 1950-talet. Før vegsambandet til Vangsnes var etablert, var bygda knytt til det offentlege kommunikasjonsnettet via Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane. Dampskipsekspedisjon låg i Osen ved utlaupet av Feioselva. Det var dessutan fleire private skyssbåtar i bygda som frakta folk og varer til og frå Feios. På 1950-talet var namnet på desse skyssbåtane  Lomen, Viken,  Samband, Vesla og Helgafjell.  Fylkesbaatane byrja med stopp to gonger i veka frå 1876, og hadde båtruter til bygda annakvar dag fram til 1971. (Rinde, 2016)
==Namnet==
Stadnamnet Feios går attende til om lag år 1430 og kjem frå gammalnorsk med opphav som Fedjoss. Namnet er truleg samansett  av fed som viser til grensefunksjon, men like rimeleg at namnet siktar til fiskegjerde. Dette fordi Feioselva er ei god fiskeelv ut frå denne stadnamndefinisjonen.<ref>Sandnes og Strømshaug, 2007</ref> Stadnamna i Feios har vore i bruk i lange tider, og er nedteikna i Bergens Kalvskinn, ei jordebok frå middelalderen.<ref>Hodnebø, 1989</ref>


Feiossongen
== Samferdsel==
Bygda er langstrakt med ei fjordlinje frå Vangsnes til Fresvik, og dalen deler seg i to til Åfet og [[Gullsetdalen]]. Fram til 1971 var bygda veglaus. Vegen til Vangsnes stod da ferdig etter ein lang byggeperiode som byrja på 1950-talet.
 
Før vegsambandet til Vangsnes var etablert, var bygda knytt til det offentlege kommunikasjonsnettet via Fylkesbaatane i [[Sogn og Fjordane]]. Dampskipsekspedisjon låg i Osen ved utlaupet av Feioselva. Det var dessutan fleire private skyssbåtar i bygda som frakta folk og varer til og frå Feios. På 1950-talet var namnet på desse skyssbåtane  Lomen, Viken,  Samband, Vesla og Helgafjell. Fylkesbaatane byrja med stopp to gonger i veka frå 1876, og hadde båtruter til bygda annakvar dag fram til 1971.<ref>Rinde, 2016</ref> Det var også ein drosje i bygda på den tida.
 
== Lokalsamfunn==
I 1959 fekk bygda ny folkeskule, Feidje skule, som i seinare tid heiter Feios skule. Her var 7-årig folkeskule og framhaldsskule fram til 1966.
 
På Rinde kyrkjestad ligg [[Feios kyrkje]] som var nybygd i 1866, etter at [[Rinde stavkyrkje]] var riven. Her er gravplass tilbake til middelalderen.
 
Bygda har eit bedehus som ligg i Berdal.
 
I 1922 bygde Feios ungdomslag seg lagshuset Vonheim. Det har hatt ein sentral funksjon som samfunnshus i bygda i over 100 år.
 
==Kulturminne==
I Feios fins restar av eit [[Strandsitjarmiljøet i Feios|strandsitjarmiljø]]. Osen bru, som vart bygd i 1927, går over Feioselvi, som går gjennom dette strandsitjarmiljøet. To gamle strandsitjarstover, som til dels er til nedfalls, er viktige kulturminne i bygda.
 
==Feiossongen ==
<poem>
På søre sida av Sognefjorden,
På søre sida av Sognefjorden,
ligg Feiosbygdi, vår heimstad kjær.
ligg Feiosbygdi, vår heimstad kjær.
Til alle tider, men mest om våren
Til alle tider, men mest om våren
m.ed dal og lier ho fager er.
med dal og lier ho fager er.


Frå Osen fram til dei fremste grender
Frå Osen fram til dei fremste grender
Linje 34: Linje 58:
Og aldri heimstaden vil me gløyma
Og aldri heimstaden vil me gløyma
frå inste Borlaug til Grindedal.
frå inste Borlaug til Grindedal.
</poem>
Skriven av framhaldsskulelæraren i bygda.<ref>Harald Halvorsen, Leikanger Sparebank 1964</ref>


Harald Halvorsen, Leikanger Sparebank 1964.
==Sjå òg==
 
*[[Feios kulturløype]]. Vitjing ved Astridstova er ein del av kulturminneløypa.
 
==Fotnotar==
 
<references />
 
 
== Sjå òg ==


*[[Feios kulturløype]]
==Kjelder==


{{spire1}}
* Halvorsen, H. (1964) Leikanger sparebank 100 år.
* Johannesen, O.J (2016) Bergens Kalvskinn Riksarkivet Oslo.
* Nese, J. (1994) Posthistorie frå Vik kommune. Vik Lokalhistoriske Arkiv Eko.
* Rygh, O. (1919) Gaardnavne. Nordre Bergenhus Amt. W.C Fabritius & Sønner A.S. Kristiania.
* Sandnes, J. og Stemshaug, O. (2007) Norsk stadnamnleksikon. Det Norske Samlaget. Oslo.


[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Vik kommune]]
[[Kategori:Vik kommune]]
[[Kategori:Feios| ]]
[[Kategori:Feios| ]]
{{nn}}
30 626

redigeringer