Feios kulturløype: Forskjell mellom sideversjoner

Justerte innledningssetning.
Ingen redigeringsforklaring
(Justerte innledningssetning.)
 
(24 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Feios]] i [[Vik kommune]] er ei lita bygd med mykje historie. I høve kulturminneåret er det laga [[Feios kulturløype|ei kulturløype]] som tek deg med på ein rundtur i bygda.</onlyinclude>  
'''[[Feios kulturløype]]''' i [[Vik kommune]] vart laga i høve kulturminneåret 2009 og .<onlyinclude></onlyinclude>  
{{thumb|Osen Feios20150806 182636.jpg|Måleri av Tuxen|Jan Magne Rinde/kilde:foto privat}}


==Løypeinformasjon==
==Løypeinformasjon==
*Antatt tidsforbruk: 2 timar  
*Antatt tidsforbruk: 2 timar  
*Framkomstmiddel: Til fots  
*Framkomstmiddel: Til fots  
Linje 8: Linje 10:
*Fylke: Sogn og Fjordane  
*Fylke: Sogn og Fjordane  
*Kommune: Vik  
*Kommune: Vik  
*Navn: Feios skule 8.-10. klasse  
*Namn: Feios skule 8.-10. klasse  
 
Turen startar i [[Strandsitjarmiljøet i Feios - eit slags bygdemuseum?|Osen]], her kan du finne spor etter jektefart og strandsitjarar. Du vel sjølv om du vil gå den gamle stien opp Kleivadn, eller om du vil følgje bilvegen oppover på vestsida av dalen.
Turen startar i Osen, her kan du finne spor etter jektefart og strandsitjarar. Du vel sjølv om du vil gå den gamle stien opp Kleivadn, eller om du vil følgje bilvegen oppover på vestsida av dalen.


Gå forbi tunet på Helland og ta ein stopp ved det gamle skulehuset. Den gamle skulevegen over Riset er desverre i dårleg stand, så difor er det best å ta inn på den nye sambindingsvegen.
Gå forbi tunet på Helland og ta ein stopp ved det gamle skulehuset. Den gamle skulevegen over Riset er desverre i dårleg stand, så difor er det best å ta inn på den nye sambindingsvegen.
Linje 19: Linje 20:


==[[Astridstova]]==
==[[Astridstova]]==
Astridstova er ei svært gammal tømmerstove og vart truleg bygd på 1700-talet. Stova vert kalla Astridstova etter Astrid Monsdotter Osen (1896-1981). Stova har også vore kalla Havmanns-Gjertrudstova og Barbrastova. I denne stova har det budd folk som vart kalla strandsitjarar.  
 
Astridstova er ei svært gammal tømmerstove og vart truleg bygd på 1700-talet. Stova vert kalla [[Astridstova]] etter Astrid Monsdotter Osen (1896-1981). Stova har også vore kalla Havmanns-Gjertrudstova og Barbrastova. I denne stova har det budd folk som vart kalla strandsitjarar.
{{thumb|Astridstova.jpg|Astridstova|Arne Inge Sæbø/kilde:Arne Inge Sæbø}}


==[[Gravfunn i Kleivadn]]==
==[[Gravfunn i Kleivadn]]==
Linje 31: Linje 34:


==[[Sigurd Helland]]==
==[[Sigurd Helland]]==
Sigurd (f. 1921) bur på Helland. Han er framleis ein ivrig jeger som har jakta sidan tidleg i barndommen. Han skaut si første rypa då han var 14, og sidan har han skote både hjort, rein, rev og anna småvilt. Er du heldig å treffa på han, har han alltid ei god jakthistorie på lur.  
Sigurd (1921 - 2016) budde på Helland. Han var ein ivrig jeger som har jakta sidan tidleg i barndommen. Han skaut si første rypa då han var 14, og sidan har han skote både hjort, rein, rev og anna småvilt. Han hadde alltid ei god jakthistorie på lur.  


==[[Skulehuset på Helleland]]==
==[[Skulehuset på Helleland]]==
Linje 41: Linje 44:


==[[Smia på Brennene]]==
==[[Smia på Brennene]]==
Smia på Brennene var den største ljåsmia i Sogn. Den fyrste me kjenner til som brukte smia var Brenne-Jo, Jon S. Dræge. Han var smed på Brennene på 1870-tallet. Gudvin Tveit dreiv smia fram til 1940-tallet.
Smia på Brennene var den største ljåsmia i Sogn. Den fyrste me kjenner til som brukte smia var Brenne-Jo, Jon S. Dræge. Han var smed på Brennene på 1870-tallet. Gudvin Tveit dreiv smia fram til 1940-tallet. den gamle bygdevegen gjekk opp til Brennene via Sandgota. Deretter frametter Brenneflatane til Hestøyna.


==[[Ungdomshuset]]==
==[[Ungdomshuset]]==
Linje 49: Linje 52:
{{thumb|Børenganeset frå vest.jpg |Børenganeset sett frå vest|Jan Magne Rinde/kilde:eige foto}}
{{thumb|Børenganeset frå vest.jpg |Børenganeset sett frå vest|Jan Magne Rinde/kilde:eige foto}}


Denne gravrøysa er frå bronsealderen, og er i folkekulturen knytt til soga om Fridtjov den frøkne. Gravrøysa ligg i strandsona på privat område. Andre namn er "Per-haugen" eller "Botolvsneset". Børenganeset var eit viktig navigasjonspunkt for seglfarten på Sognefjorden. Gravrøysa på Børenganeset ligg inne i furuskogen.  
Denne gravrøysa er frå bronsealderen, og er i folkekulturen knytt til soga om [[Fridtjov den frøkne]]. Gravrøysa ligg i strandsona på privat område. Andre namn er "Per-haugen" eller "Botolvsneset". Børenganeset var eit viktig navigasjonspunkt for seglfarten på Sognefjorden. Gravrøysa på Børenganeset ligg inne i furuskogen.  
== Rindestodi==
== Rindestodi==
{{thumb|Rindestodi, Feios.JPG|Båt-og badeplass der allemannsretten gjeld |Jan Magne Rinde/kilde: eige foto}}
{{thumb|Rindestodi, Feios.JPG|Båt-og badeplass der allemannsretten gjeld |Jan Magne Rinde/kilde: eige foto}}


Rindestodi er bukta mellom Børenganeset og Rindesneset. [[Kategori:Feios]] Her gjeld allemannsretten og det er tilgang til strandsona for bading og fiske i fjorden for dei som ynskjer det. Rindestodi er knytt til Feios kyrkje fordi det var her kyrkjebåten frå Borlaug kom, og presteskyssen frå Leikanger la til her frå gammalt. Rindestodi er ein del av Rinde kyrkjestad, og er frå før 1536 og difor autmatisk freda.(Norgeskart.no/kartverket)  
Rindestodi er bukta mellom Børenganeset og Rindesneset.  
{{nn}}
[[Kategori:Feios]]
Her gjeld allemannsretten og det er tilgang til strandsona for bading og fiske i fjorden for dei som ynskjer det. Rindestodi er knytt til [[Feios kyrkje]] fordi det var her kyrkjebåten frå Borlaug kom, og presteskyssen frå Leikanger la til her frå gammalt. Rindestodi er ein del av Rinde kyrkjestad, og er frå før 1536 og difor automatisk freda.(Norgeskart.no/kartverket)  
{{nn}} Ligg det føre ein plan i kommunen for vern av kulturminner?
 
[[Kategori:Vik kommune]]
[[Kategori:Feios]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
30 620

redigeringer