765
redigeringer
Ferdsel på veiene i Skedsmo i tidligere tider (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. nov. 2011 kl. 10:10
, 13. nov. 2011ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
For å frakte de reisende i tidligere tider ble et system av skysstasjoner etablert langs de mest trafikkerte veiene. Reisen foregikk etappevis mellom disse stasjoner. I Skedsmo var det skysstasjon på Skrimstad gård som ligger like nord for[[ Nitsund]]. Et bilde av trafikken på veien kan vi danne oss ut fra skyssregulativet for Skedsmo fra [[1823]]. Her går det frem at det hver uke skulle det fra hele prestegjeldet skaffes 211 hester, og i juni måned [[1827]] var det i alt 323 hester i skysstrafikk. | For å frakte de reisende i tidligere tider ble et system av skysstasjoner etablert langs de mest trafikkerte veiene. Reisen foregikk etappevis mellom disse stasjoner. I Skedsmo var det skysstasjon på Skrimstad gård som ligger like nord for[[ Nitsund]]. Et bilde av trafikken på veien kan vi danne oss ut fra skyssregulativet for Skedsmo fra [[1823]]. Her går det frem at det hver uke skulle det fra hele prestegjeldet skaffes 211 hester, og i juni måned [[1827]] var det i alt 323 hester i skysstrafikk. | ||
Flere av utsendingene til Riksforsamlingen i [[ 1814]] ble skysset med hest og vogn fra [[Christiania]] og gjennom Skedsmo på sin vei til[[ Eidsvoll]]. | Flere av utsendingene til Riksforsamlingen i [[ 1814]] ble skysset med hest og vogn fra [[Christiania]] og gjennom Skedsmo på sin vei til[[ Eidsvoll]]. | ||
==Varetransport på veien/lassekjørere== | ==Varetransport på veien/lassekjørere== | ||
Et regnskap fra året [[1700]] viser at allmuen i Skedsmo har kjørt 570 hestelass for forsvaret vesentlig til [[Ullensaker]] og[[ Blaker]] med krigsredskaper, materialer, brød og mel. Varene ble for det meste hentet på brygga i Christiania. | Et regnskap fra året [[1700]] viser at allmuen i Skedsmo har kjørt 570 hestelass for forsvaret vesentlig til [[Ullensaker]] og[[ Blaker]] med krigsredskaper, materialer, brød og mel. Varene ble for det meste hentet på brygga i Christiania. | ||
Mye varer ble også kjørt mellom Christiania og [[Minnesund]]. Det var varer som ble produsert på Hedemarken og ble kjørt til Minnesund med båt og så landeveien med hest til Christiania. På de store verkene, [[Eidsvoll verk]],[[ Odals verk]],[[ Hurdals verk]] og [[Gullverket]] i Eidsvoll ble det også produsert masse varer som ble fraktet landeveien til havna. Produksjonen ved Odals verk i [[1792]] utgjorde 789 hestelass. | Mye varer ble også kjørt mellom Christiania og [[Minnesund]]. Det var varer som ble produsert på Hedemarken og ble kjørt til Minnesund med båt og så landeveien med hest til Christiania. På de store verkene, [[Eidsvoll verk]],[[ Odals verk]],[[ Hurdals verk]] og [[Gullverket]] i Eidsvoll ble det også produsert masse varer som ble fraktet landeveien til havna. Produksjonen ved Odals verk i [[1792]] utgjorde 789 hestelass. | ||
Det ble også kjørt mye trelast fra sagene på [[Øvre Romerike]]. Materialene skulle til Christiania for derfra å skipes til utlandet. Denne trafikk foregikk til å begynne med på vinterføre med slede, men etter hvert som veiene ble bedre ble mye trelast også kjørt med vogn på sommertid. I sesongen [[1846]] – [1847] ble det fra Øvre Romerike på [[Tromhjemsveien]] kjørt 12 700 tospente vognlass og 27 900 enspente sledelass med trelast til Christiania | Det ble også kjørt mye trelast fra sagene på [[Øvre Romerike]]. Materialene skulle til Christiania for derfra å skipes til utlandet. Denne trafikk foregikk til å begynne med på vinterføre med slede, men etter hvert som veiene ble bedre ble mye trelast også kjørt med vogn på sommertid. I sesongen [[1846]] – [1847] ble det fra Øvre Romerike på [[Tromhjemsveien]] kjørt 12 700 tospente vognlass og 27 900 enspente sledelass med trelast til Christiania. | ||
==Pudretten og møkkakjøring== | ==Pudretten og møkkakjøring== | ||
I en periode på nesten 50 år, fra 1898 til 1947, foregikk en ganske så spesiell transport på veiene her i distriktet. På vinterstid ble det kjørt møkk i stort monn fra ”Pudretten” i [[Lillestrøm]]. På [[Sørum gård]] hadde [[Kristiania Renholdsverk]] et stort lager med gjødsel (menneskeekskrementer) som ble fraktet fra byen med jernbanen og lagt i store sementkummer. Bønder fra bygdene Skedsmo, [[Nittedal]], [[Gjerdrum]], [[Nannestad]], [[Sørum]], [[Ullensaker]], [[Fet]],[[ Rælingen]] og [[Lørenskog]] hentet gjødsel her. Lange rekker med sledelass gikk fra Pudretten og ut på bygdene. | I en periode på nesten 50 år, fra 1898 til 1947, foregikk en ganske så spesiell transport på veiene her i distriktet. På vinterstid ble det kjørt møkk i stort monn fra ”Pudretten” i [[Lillestrøm]]. På [[Sørum gård]] hadde [[Kristiania Renholdsverk]] et stort lager med gjødsel (menneskeekskrementer) som ble fraktet fra byen med jernbanen og lagt i store sementkummer. Bønder fra bygdene Skedsmo, [[Nittedal]], [[Gjerdrum]], [[Nannestad]], [[Sørum]], [[Ullensaker]], [[Fet]],[[ Rælingen]] og [[Lørenskog]] hentet gjødsel her. Lange rekker med sledelass gikk fra Pudretten og ut på bygdene. | ||
{{thumb|Pudritten.png|Opplasting av pedrett(folkemøkk)fra Oslo reholdsverk, Sørum gård i Skedsmo}} | {{thumb|Pudritten.png|Opplasting av pedrett(folkemøkk)fra Oslo reholdsverk, Sørum gård i Skedsmo}} | ||
| Linje 24: | Linje 23: | ||
==Hestedrifter== | ==Hestedrifter== | ||
Det kom også hestedrifter etter veiene. Noen av disse kom helt fra [[Vestlandet]]. Det fortelles om en som het Berge fra Sogn som hvert år kom til Skedsmo med hester. En annen var Anders Wadheim som hver høst i begynnelsen av 1900 tallet kom med følger på 10-20 hester. | Det kom også hestedrifter etter veiene. Noen av disse kom helt fra [[Vestlandet]]. Det fortelles om en som het Berge fra Sogn som hvert år kom til Skedsmo med hester. En annen var Anders Wadheim som hver høst i begynnelsen av 1900 tallet kom med følger på 10-20 hester. | ||
Disse hestedriftene kunne bli meget lange. Driftekaren kjørte i en stolkjærre og hadde alle hestene bundet etter hverandre halene til grime. Det var et syn å se disse lange hestetrekkene | Disse hestedriftene kunne bli meget lange. Driftekaren kjørte i en stolkjærre og hadde alle hestene bundet etter hverandre halene til grime. Det var et syn å se disse lange hestetrekkene som vakte oppsikt, og ryktene gikk utover bygdene om at nå var det anledning til å få kjøpt eller byttet hester. | ||
{{thumb|Hestehandler.png|Hestehandler på vei til marked}} | {{thumb|Hestehandler.png|Hestehandler på vei til marked}} | ||
==Kremmere== | ==Kremmere== | ||
Kremmeren hadde sine faste ruter og bar sine varer i en sek over skulderen. Sekken kunne være todelt slik at den ene delen av sekken var på ryggen og den andre foran på brystet. Det var også noen som syklet og hadde kofferter med saker i, alt fra garn og kledsvarer til isenkram og skrive saker. Til og med skillingsviser kunne man få kjøpt av kremmeren. | Kremmeren hadde sine faste ruter og bar sine varer i en sek over skulderen. Sekken kunne være todelt slik at den ene delen av sekken var på ryggen og den andre foran på brystet. Det var også noen som syklet og hadde kofferter med saker i, alt fra garn og kledsvarer til isenkram og skrive saker. Til og med skillingsviser kunne man få kjøpt av kremmeren. | ||
==Skjærslipere== | ==Skjærslipere== | ||
Russiske[[ skjærslipere]] var spreke karer og ganske unge folk. De kom bærende med sine slipekrakker på ryggen. De filte sager, slipte barberkniver og sakser. [[Alfred Høgslund]] forteller at hans far spurte flere av dem hvorfra de kom. De svarte at de kom fra [[Novgorod]] i [[Russland]]. ”Dere er vel sendt hit som spioner” spurte han, men de ristet på hodet og svarte ikke på det. | Russiske[[ skjærslipere]] var spreke karer og ganske unge folk. De kom bærende med sine slipekrakker på ryggen. De filte sager, slipte barberkniver og sakser. [[Alfred Høgslund]] forteller at hans far spurte flere av dem hvorfra de kom. De svarte at de kom fra [[Novgorod]] i [[Russland]]. ”Dere er vel sendt hit som spioner” spurte han, men de ristet på hodet og svarte ikke på det. | ||
==Arbeidssøkende== | ==Arbeidssøkende== | ||
Om våren kom det følger med folk fra [[Sverige]] innom gårdene og søkte etter arbeid. Det var for det meste jordarbeidere som tilbød arbeid som å grave grøfter, bryte opp ny jord og tømmerhugging. Det var også jenter som søkte etter arbeid på gårdene. På gården Høgslund hadde de i [[1905]] to svenske tjenestejenter fra [[Värmland]]. | Om våren kom det følger med folk fra [[Sverige]] innom gårdene og søkte etter arbeid. Det var for det meste jordarbeidere som tilbød arbeid som å grave grøfter, bryte opp ny jord og tømmerhugging. Det var også jenter som søkte etter arbeid på gårdene. På gården Høgslund hadde de i [[1905]] to svenske tjenestejenter fra [[Värmland]]. | ||
==Omstreifere== | ==Omstreifere== | ||
Langs hovedveiene fòr også løsgjengere og gamle originaler som spurte etter mat og nattlosji. Sommerstid lå de i uthusene, men når det ble kaldt, fikk de ligge i kjøkkenet. Det kunne nok noen ganger bli ganske uhyggelig for de var både urenslige og lusete. Om morgenen fikk de som regel kaffe og mat før de gikk videre. | Langs hovedveiene fòr også løsgjengere og gamle originaler som spurte etter mat og nattlosji. Sommerstid lå de i uthusene, men når det ble kaldt, fikk de ligge i kjøkkenet. Det kunne nok noen ganger bli ganske uhyggelig for de var både urenslige og lusete. Om morgenen fikk de som regel kaffe og mat før de gikk videre. | ||