29 014
redigeringer
Ferdsel på veiene i Skedsmo i tidligere tider (vis kilde)
Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 11:55
, 7. jan. 2014→Pudretten og møkkakjøring: skrivefeil
(→Varetransport på veien (lasskjørere): retter lenke) |
(→Pudretten og møkkakjøring: skrivefeil) |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
==Pudretten og møkkakjøring== | ==Pudretten og møkkakjøring== | ||
I en periode på nesten 50 år, fra 1898 til 1947, foregikk en ganske så spesiell transport på veiene her i distriktet. På vinterstid ble det kjørt møkk i stort monn fra Pudretten i [[Lillestrøm]]. På [[Sørum gård (Skedsmo)|Sørum | I en periode på nesten 50 år, fra 1898 til 1947, foregikk en ganske så spesiell transport på veiene her i distriktet. På vinterstid ble det kjørt møkk i stort monn fra Pudretten i [[Lillestrøm]]. På [[Sørum gård (Skedsmo)|Sørum gård]] hadde [[Kristiania Renholdsverk]] et stort lager med gjødsel (menneskeekskrementer) som ble fraktet fra byen med jernbanen og lagt i store sementkummer. Bønder fra bygdene Skedsmo, [[Nittedal]], [[Gjerdrum]], [[Nannestad]], [[Sørum]], [[Ullensaker]], [[Fet]],[[ Rælingen]] og [[Lørenskog]] hentet gjødsel her. Lange rekker med sledelass gikk fra Pudretten og ut på bygdene. | ||
{{thumb|Pudritten.png|Opplasting av pedrett(folkemøkk)fra Oslo reholdsverk, Sørum gård i Skedsmo}} | {{thumb|Pudritten.png|Opplasting av pedrett(folkemøkk)fra Oslo reholdsverk, Sørum gård i Skedsmo}} | ||
I hvilestedet Korset, var Marthe Isingrud vertinne. Hun drev kafevirksomhet, og det var godt for frosne kjørekarer å komme inn i den varme hvilestuen. Det fortelles at det kunne bli trangt om plassen, men karene stuet seg sammen så godt det lot seg gjøre. De kunne ha mye fastfrossen møkk på støvlene, og den fulgte med inn. Når denne tinte opp, sies det at det ble en sterk atmosfære der inne. Det var heller ikke så lite som ble liggende igjen på gulvet etter at karene hadde reist. | I hvilestedet Korset, var Marthe Isingrud vertinne. Hun drev kafevirksomhet, og det var godt for frosne kjørekarer å komme inn i den varme hvilestuen. Det fortelles at det kunne bli trangt om plassen, men karene stuet seg sammen så godt det lot seg gjøre. De kunne ha mye fastfrossen møkk på støvlene, og den fulgte med inn. Når denne tinte opp, sies det at det ble en sterk atmosfære der inne. Det var heller ikke så lite som ble liggende igjen på gulvet etter at karene hadde reist. | ||