Fet folkebibliotek
Fet folkebibliotek
Fet folkebibliotek var i virksomhet i flere ulike lokaler i Fet kommune fra etableringen i 1909 til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle herredshuset på vestsiden av Glomma, like før brua. Ved sammenslåing av Skedsdmo, Sørum og Fet kommuner i 2020 ble biblioteket en avdeling av Lillestrømbibliotekene.
Innhold
1. Opprettelsen
2. Virksomheten de første tiårene
3. Modernisering og utvikling
4. Aktivitet og interkommunalt samarbeid 2000 - 2019
5. Dalen filial/avdeling
6. Prosjektet "Lokalhistorie på data"
7. Ansatte
8. Kilder og litteratur
Opprettelsen
Fet ungdomslag opprettet biblioteket i 1909. Laget hadde flere hundre bøker til utlån og søkte kommunen om opprettelse av et folkebibliotek. Lagets boksamling skulle være grunnstammen i biblioteket. Kommunen avslo først søknaden av økonomiske grunner. Men etter at laget fikk midler fra Fet Sparebank og Fet Spareforening, besluttet herredsstyret å opprette folkeboksamlingen. Ungdomslagets formann Kristian Faller ble valgt inn i folkeboksamlingens styre.
Virksomheten de første tiårene
De første årene, fram til 1917/18 foregikk bokutlånet trolig fra Fet Spareforenings bestyrerbolig. Man tror at utlånet ble stanset i 1917 eller 1918 på grunn av spanskesyken og den store tyfusepidemien i Fet. Eldre protokoller viser at skolene sto for utlånet noen år, og at boksamlingen sirkulerte mellom skolene. Lærer ved Fetsund skole, Lilly Bårde, fikk i 1933 en henvendelse fra bibliotekinspektør Kjørvik om å reorganisere Fet folkeboksamling. Åpningstiden var 2 timer pr. uke. Bårde måtte få tak i utlånte bøker og reparere og desinfisere alle bøkene. Fra 6. oktober 1933 åpnet bokutlån i komiteværelset i andre etasje i Herredshuset. Denne ordningen fortsatte fram til 1943. Ordføreren bestemte at biblioteket skulle flytte til Fetsund gamle skole. Men tyskerne beslagla skolen samme år, og utlånet ble stoppet. I juni 1945 startet bokutlånet opp igjen. I 1948 ble det opprettet filial i Gansdalen. Ved skolene på Roven og Åkrene ble det opprettet utlåns-stasjoner med bokkasser. I 1954 trengte Fetsund gamle skole klasserommet som ble brukt til bibliotek.
Biblioteket flyttet i 1956 inn i andre etasje på Vidsyn 2 og fikk et leserom og et utlånsrom der. Skolene fikk i 1956 bokkasser som ble utlåns-stasjoner som lærerne sto for. I 1962 ble biblioteket igjen plassert på Fetsund gamle skole i et rom på 60 m2 og måtte senere flytte til et annet rom på 55 m2. Her hadde biblioteket en kummerlig tilværelse med altfor liten plass. Det kom protester fra bibliotekstyret, Statens bibliotektilsyn og fylkesbiblioteket, men til ingen nytte. Fra 1964 startet fylkesbibliotekets bokbuss opp med stoppesteder i Fet.
I 1979 ble åpningstiden utvidet til fire timer to ganger pr. uke. Først i 1982 fikk biblioteket disponere hele 2. etasje på den gamle skolen.
Modernisering og utvikling 1986 - 1999
Fra 1986 til 1998 var det en stor økning i innhold og aktivitet: Bokstammen økte fra 24 688 til 39 691. Ansatte økte fra 0,92 til 2,22 årsverk Utlånet av bøker og andre media økte fra 13 070 til 26 548.
I 1987 fikk Fet kommune sin første fagutdannede biblioteksjef, Dagny Juvkam. Biblioteket fikk datamaskin, kopi-maskin og tele-fax. Datamaskinen skulle brukes i forbindelse med slektsforskning i Fet. På denne tiden ble også interiøret pusset opp med nye friske farger. Omkring 1990 ble det anskaffet en grunnstamme av videoer, og det var populære videovisninger for barn. I 1993 flyttet biblioteket til det gamle herredshuset fra 1931 på vestsiden av Glomma, like før brua. De første årene var det mye bygningsmessig arbeid i lokalene, som installasjon av heis, og overrislingsanlegg og arbeid med murvegger. Biblioteket har mange små rom, både i 1. etasje og i kjelleren. Den lokalhistoriske samlingen ble plassert i kjelleren, hvor det også var et par studieplasser og et eget rom for barnehager og skoleklasser på besøk. I 1994 ble samlingene registrert i datasystemet BiblioMatik. I tiden 1993 - 1997 hadde biblioteket et kulturtorg med bokkafe og bygdekino, et prosjekt drevet av sysselsettingsmidler. Det ble også arrangert mange aktiviteter, forfatterkvelder og utstillinger. Ved frigjøringsjubileet i 1995 samarbeidet biblioteket med Fet historielag, Fet kulturskole og Fet bygdekor om arrangementer. Biblioteknemda ble nedlagt i 1995. Det var et stort behov for en ansatt som skulle ta seg av tjenester for barn og ungdom. Biblioteket fikk sin første barnebibliotekar i 50 % stilling i 1996. Stillingen ble i 1999 utvidet til 100 %. Ved hjelp av statlige midler ble det i 1997 kjøpt inn PC med ISDN-tilknytning til brukerne. Åpningstiden var 25 timer pr. uke i 1997. I 1998 ble det innført lørdagsåpent bibliotek med fire timer hver lørdag. Brukerne fikk tilgang til internett i 1999.
Aktivitet og interkommunalt samarbeid 2000 - 2019
Personalmessig hadde biblioteket sin beste tid i årene etter 2000: 2,85 årsverk og åpningstid 29 timer pr. uke. Noen år etter 2000 ble det innskrenkninger i økonomien, noe som førte til kutt i personalressurser og åpningstid. 07.11.2001 vedtok kommunestyret opprettelse av et brukerråd, et forum for dialog mellom politikere og brukere om biblioteksaker. Formålet var å synliggjøre og fremme bibliotekets muligheter. Etter 14 år anbefalte brukerrådet selv at rådet skulle nedlegges og at dialogen med brukerne burde organiseres på annet vis. 01.12.2015 ble brukerrådet offisielt avviklet i kommunestyret. Rett etter år 2000 samarbeidet Fet folkebibliotek med de andre bibliotekene på Romerike om nytt felles biblioteksystem. Bibliofil ble tatt i bruk i 2004, og dermed var hele samlingen tilgjengelig på internett. Dette var et stort framskritt. Lånerne kunne heretter selv følge sine lån, fornyelser og bestillinger. Jubileumsåret 2009 ble markert med mange utstillinger i samarbeid med barnehager og kjente personer i bygda. De sju bibliotekene på Nedre Romerike åpnet nettportalen bibliotekrom.no i 2010.
Kulturtimen ble etablert, et formidlingssamarbeid mellom kulturskolen og biblioteket, rettet mot barn i alderen 3-9 år. Det var høytlesning, samspill, sang, dans og musikk 3-4 lørdager pr år.
I 2012 var det også oppstart av tre lesesirkler i samarbeid med frivilligsentralen.
I 2013-2014 ble biblioteket pusset opp med maling, nytt gulvbelegg, nytt lys og trådløst nett. Inventaret ble også noe modernisert.
I 2015 var biblioteket stengt i 6 måneder på grunn av bygging av rundkjøring på riksvei 22. Det ble opprettet midlertidige hente- og innleveringsstasjoner, slik at bokbestillinger kunne betjenes. Møter og arrangementer ble holdt i andre lokaler denne perioden. I 2016 åpnet biblioteket igjen, men på grunn av anleggsarbeid ved rundkjøringa trodde mange at det fortsatt var stengt. Rundkjøringa åpnet offisielt i desember 2016.
Fra 2017 begynte en hektisk aktivitet med sammenslåing av tre bibliotek i forbindelse med sammenslåing av Fet, Skedsmo og Sørum kommuner til Lillestrøm kommune fra 2020.
Dalen filial/avdeling
I 1948 ble det opprettet filial i Gansdalen med Reidar Bakken som bibliotekar. Det ble inngått samarbeidsavtale med skolen om felles lokale. Filialen i Dalen flyttet fra Dalheim til Dalen skole, og senere til Dalen ungdomsskole, der det ble inngått samarbeidsavtale med skolen om felles lokale i 1979. Dalen avdeling ble midlertidig stengt i 1991. Som et forsøksprosjekt hadde fylkesbibliotekets bokbuss et heldags stopp en gang pr. måned i perioden 1991 – 1995. Avdelingen ble ikke satt i drift igjen, og i 2012 ble avdelingen nedlagt.
Prosjektet «Lokalhistorie på data»
Prosjektet, som var et samarbeid mellom biblioteket, Lokalhistorisk ressurssenter og Universitetsbiblioteket i Oslo startet opp i 1988 og ble finansiert av statlige midler. Fra Lokalhistorisk ressurssenter deltok Wigo Skråmm og Nils Steinar Våge. Målet var å gi lokalsamfunnet tilgang til sin lokalhistorie. Det var behov for å registrere data fra foreninger og institusjoner. Manuell leting i lokalhistorisk materiale var tidkrevende. Dataregistrering skulle gjøre søking lettere for brukerne. Det var også en målsetting å gi lokalbefolkningen kunnskap om sitt hjemsted. For å nå disse målene måtte man bygge opp et dokumentarkiv, lage undervisningspakker og aktivitetspakker for foreninger og grupper, utvikle metoder og verktøy som kunne brukes både av forskningsmiljø og amatører. Det ble bestemt en rekke krav til program, som skulle være lett å lære for brukerne. Ett av kravene var at dataene skulle kunne overføres til andre databaser. Systemet som ble valgt var RUBREG, utviklet ved universitetet i Oslo.
Prosjektet samlet inn stedsnavn i samarbeid med Fet historielag. Pr. juni 1990 var det foretatt 36 000 registreringer. Det var viktig å ta hensyn til ulike brukergrupper. PC, printer og mikrofilmleser ble plassert i biblioteket. Det ble mulig å hente ut informasjon, som f.eks. de mest brukte jente- og guttenavn i Fet i en periode. Det ble mest spørsmål etter slektshistorie, og noen spørsmål kom fra Canada og Amerika. Det ble også mulig å henvise bruker til museumsregistrering av arkeologiske funn i Fet. Bibliotekpersonalet fikk undervisning i bruk av databasene. Planen var at nøkkelpersoner i de lokale foreningene skulle få opplæring. Det ble utarbeidet to brosjyrer som hjelp til opplæring: en om mysteriet savnet slektning og «Bare spør». I samarbeid med lokale skoler erfarte man hvordan barn og ungdom kunne bli interessert i å stille egne spørsmål. Det var et mål å få registrert utvandrerlistene for tiden 1874 – 1924. Målene for prosjektet var mange, men mengden med data av forskjellig slag var enorm. Prosjektet pågikk til 2004. Biblioteket hadde da ca 500 kilder/kopier med lokalhistorisk materiale.
Ansatte
Karoline Tveter 1909 - 1918
Ingeborg Kvaal 1909 - 1918
Lilly Bårde 1933 – 1938
Kåre Nordby 1939 – 1981
Reidar Bakken, bibliotekar ved Gansdalen 1948 – [[Kategori:]]
Bodil Smedsberg, bibliotekassistent 1963 – 1980
Egil Johansson, filialbestyrer ved Dalen filial 1968 – 1987
Gerd Faller, utlånsassistent 1971 - 1980, daglig leder 1980 –1987
Jorunn Tveter, bibliotekassistent 1982 –1983
Dagny Juvkam, biblioteksjef 1987 – 1994
Astrid Magnus, avdelingsleder Dalen 1990/91, bibliotekar hovedbiblioteket 1991 – 1995, biblioteksjef 1995 –2011
Else Skoglund, kontorfullmektig/sekretær, 1986 -
Anne Katrine Eikrem, 50 % barnebibliotekar 1996 – 1997
Sissel Danielsen, 50 % barnebibliotekar 1997-1999
Eva Maria Gert Jensen, avdelingsleder for barne- og ungdomsavdelingen 1999 – 2003?
Karen Henriksen, biblioteksjef 2011-2019
Trine Raasok, 16,75% deltidsstilling, 2000 – 2012
Ellen Mette Berntsen, deltidsstilling 33,5 – 40% 2012 -
Kilder og litteratur:
Gerd Faller: Fet folkebibliotek 1909 – 1984
Scandinavian Public Library Quarterly, Volume 23, No.3, 1990
Lokalhistorisk ressurssenter Fet: Fet folkebibliotek 1909 -1999
Akershus imellom nr.7/1993
Biblioteksjef Astrid Magnus 1999: Fet folkebiblioteks historie 1985 - 2000
Årringen 2009, side 16-19.
Biblioteksjef Karen Henriksen
Nis Steinar Vaage