Skribenter
18 565
redigeringer
Fevik bedehus: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→De betrodde menn - Ildsjeler 1882
(→1884) |
|||
| (19 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Fevik bedehus]]''' lå på [[Fevik]] i [[Fjære]], nå en del av [[Grimstad kommune]]. Bedehuset ble tidligere kalt Bethel. | <onlyinclude>{{thumb|1964 Fevik bedehus - manip.jpg|Fevik bedehus 1964.|Utsnitt fra avisfoto}}'''[[Fevik bedehus]]''' lå på [[Fevik]] i [[Fjære]], nå en del av [[Grimstad kommune]]. Bedehuset ble tidligere kalt Bethel.</onlyinclude> | ||
{{innhold høyre}} | |||
I nyere tid har eiendommen bruksnummer 50:33. | I nyere tid har eiendommen bruksnummer 50:33. | ||
== 1882: Bedehuset Betel == | == 1882: Bedehuset Betel == | ||
| Linje 20: | Linje 17: | ||
=== Bygget === | === Bygget === | ||
Arne Austad var aktiv i Fevik bedehus fra omkring siste krig og helt fram til etter årtusenskiftet. Han kjente det gamle bedehuset godt, og han kjente mange av dem som var aktive ganske tidlig. Austad har delt sin kunnskap på flere måter. Her er en skildring av det gamle bedehuset fra en artikkel han skrev til | Arne Austad var aktiv i Fevik bedehus fra omkring siste krig og helt fram til etter årtusenskiftet. Han kjente det gamle bedehuset godt, og han kjente mange av dem som var aktive ganske tidlig. Austad har delt sin kunnskap på flere måter. Her er en skildring av det gamle bedehuset fra en artikkel han skrev til kirkebladet ''Kirkebretten'': | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
| Linje 98: | Linje 95: | ||
10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet etterhvert mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte. | 10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet etterhvert mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte. | ||
[[Tønnes Tønnesen]]. | '''[[Tønnes Tønnesen]]'''. | ||
Dette var vel maler Tønnessen, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 2.000.- kr. | Dette var vel maler Tønnessen, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 2.000.- kr. | ||
[[Gunder Tellefsen (Fevikmoen)|Gunder Tellefsen Fevikmoen]]. | '''[[Gunder Tellefsen (Fevikmoen)|Gunder Tellefsen Fevikmoen]].''' | ||
Gunder Tellefsen oppføres i folketellingen 1875 som skipsreder og gårdeier. Han er født i Fjære i 1828. Gunder var gift med Elen Gurine, født i Fjære 1830. I 1875 bodde sønnen Elling (f. 1864) og datteren Gunhild (f 1867) sammen med dem. Gunder hadde omkring 1883 en skattbar formue på 69.191 kr. Omkring 1900 drev datteren Gunhild Hansen pensjonat om sommeren. Gunder og Elen Gurine levde i 1900. | Gunder Tellefsen oppføres i folketellingen 1875 som skipsreder og gårdeier. Han er født i Fjære i 1828. Gunder var gift med Elen Gurine, født i Fjære 1830. I 1875 bodde sønnen Elling (f. 1864) og datteren Gunhild (f 1867) sammen med dem. Gunder hadde omkring 1883 en skattbar formue på 69.191 kr. Omkring 1900 drev datteren Gunhild Hansen pensjonat om sommeren. Gunder og Elen Gurine levde i 1900. | ||
[[Ellef Pedersen]]. ?? | '''[[Ellef Pedersen]]. ??''' | ||
(I 1875 bodde gårdbruker Tellef Pedersen Trålum – f. 1818, og hustru Anne Serine Simonsdatter – f. 1822, på Trålum.) | (I 1875 bodde gårdbruker Tellef Pedersen Trålum – f. 1818, og hustru Anne Serine Simonsdatter – f. 1822, på Trålum.) | ||
[[Halvor Ribe (Fjære)]], Husland. | '''[[Halvor Ribe (Fjære)]], Husland.''' | ||
I 1875 omtales han som landhandler, skipsreder og selveiende gårdbruker. Han er født i Fjære 1847 på bruk 4 på Ribe, av foreldre Hans Olsen Ribe og Gunborg Serine Abrahamsdatter. Halvor Ribe var først gift med Maren Johanne Hansdatter Tøra, f 1856. I 1875 bor datteren Anne (f s.å.) hos dem. Halvor Ribe ble 2. gang gift med Sofie Simonsen. Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 30.283 kr. I skattelisten for 1887 er han oppført uten formue. | I 1875 omtales han som landhandler, skipsreder og selveiende gårdbruker. Han er født i Fjære 1847 på bruk 4 på Ribe, av foreldre Hans Olsen Ribe og Gunborg Serine Abrahamsdatter. Halvor Ribe var først gift med Maren Johanne Hansdatter Tøra, f 1856. I 1875 bor datteren Anne (f s.å.) hos dem. Halvor Ribe ble 2. gang gift med Sofie Simonsen. Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 30.283 kr. I skattelisten for 1887 er han oppført uten formue. | ||
Det kan være verdt å merke seg at i 1875 bodde handelsbetjent Theodor Schive (f. Mandal 1859) hos Halvor Ribe. Schive drev senere en omfattende handel i Grimstad. | Det kan være verdt å merke seg at i 1875 bodde handelsbetjent Theodor Schive (f. Mandal 1859) hos Halvor Ribe. Schive drev senere en omfattende handel i Grimstad. | ||
[[Kal Wilhelm Kalberg]] | '''[[Kal Wilhelm Kalberg]]''' | ||
Dette er vel den stenhugger Carlberg, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 5.400 kr. Kalberg var født i Varnheim i Sverige i 1843. Han var gift med Karen Tomine (f. Fjære 1848) og de hadde i 1875 sønnene Ole (f 1873) og Kal (f. 1875). Kalbergs steinhoggeri lå ved "Svens" like ved vår nåværende bensinstasjon. Se også Bnr 38; Svedenborg – i Fjære bygedebok bind 2 side 232f. | Dette er vel den stenhugger Carlberg, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 5.400 kr. Kalberg var født i Varnheim i Sverige i 1843. Han var gift med Karen Tomine (f. Fjære 1848) og de hadde i 1875 sønnene Ole (f 1873) og Kal (f. 1875). Kalbergs steinhoggeri lå ved "Svens" like ved vår nåværende bensinstasjon. Se også Bnr 38; Svedenborg – i Fjære bygedebok bind 2 side 232f. | ||
[[Asbjørn Knutsen]] – får særlig omtale på annet sted. | '''[[Asbjørn Knutsen]]''' – får særlig omtale på annet sted. | ||
[[Johannes Brinck]], Fevik. | '''[[Johannes Brinck]], Fevik.''' | ||
Han skattes i 1886 for en formue på kr 4.000.-. Johan Brink eide - i følge ligningsprotokollen for skipsredere i Fjære - parter i skuta "Fingal" i 1880-årene. I 1900 bor enken Juliane Brinck (f. Fjære 1826) som rentenist hos skipstømmermann Karelius Olsen på Fevik. | Han skattes i 1886 for en formue på kr 4.000.-. Johan Brink eide - i følge ligningsprotokollen for skipsredere i Fjære - parter i skuta "Fingal" i 1880-årene. I 1900 bor enken Juliane Brinck (f. Fjære 1826) som rentenist hos skipstømmermann Karelius Olsen på Fevik. | ||
[[Christen Danielsen]], Vesøya. | '''[[Christen Danielsen]], Vesøya.''' | ||
Han omtales i 1875 som skipsfører, skipsreder og gårdbruker, født 1830 i Fjære. Hustruen Juliane Bergitte Larsdatter er født 1849 i Tromøy sogn. I 1875 hadde de barna Daniel f. 1857, Johanne Bergitte f. 1861, Anders Emil f. 1863 og Kirsten f. 1865. Kristen Danielsen hadde omkring 1883 en skattbar formue på 16.980 kr. | Han omtales i 1875 som skipsfører, skipsreder og gårdbruker, født 1830 i Fjære. Hustruen Juliane Bergitte Larsdatter er født 1849 i Tromøy sogn. I 1875 hadde de barna Daniel f. 1857, Johanne Bergitte f. 1861, Anders Emil f. 1863 og Kirsten f. 1865. Kristen Danielsen hadde omkring 1883 en skattbar formue på 16.980 kr. Christen Danielsen døde i 1919. | ||
[[L. Jansen]]. | '''[[L. Jansen]].''' | ||
Kan dette være Lars Jansen Trålum? Evt. tjenestegutt hos Jens Olsen Falck på Hasla, Lars Jansen, født 1847 i Ørløse i Sverige? | Kan dette være Lars Jansen Trålum? Evt. tjenestegutt hos Jens Olsen Falck på Hasla, Lars Jansen, født 1847 i Ørløse i Sverige? | ||
[[Ommun Olsen]], Fevik. | '''[[Ommun Olsen]], Fevik.''' | ||
I ft 1875 er det to Ommund Olsen’er: En på Fevik og en på Trålum. (?Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 13.411 kr. Ommund Olsen døde senest i 1886.?) | I ft 1875 er det to Ommund Olsen’er: En på Fevik og en på Trålum. (?Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 13.411 kr. Ommund Olsen døde senest i 1886.?) | ||
| Linje 132: | Linje 129: | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
'''Skyldsætningsforretning tgl. 9/1 1892''' | '''Skyldsætningsforretning tgl. 9/1 1892''' | ||
Aar 1891 den 24 November vare undertegnede Mænd tilstede paa Gaarden Fevig, for efter Forlangende af Skibsreder Gunder Tellefsen at skyldlegge et Jordstykke som Enken Birgithe Hansen og hendes Søn haver skjænket eller givet til Tomt for Bedehuset dersteds, af deres i nævnte Gaard Gaards N. 50 Brugs N. 11 eiende Brug af Skyld ure 3 Daler 1 Ort 11 5/10 Skilling ny 4 M. 18 Øre, Ved Forretningen var ovennævnte G. Tellefsen og Hans Hansen tilstede og paaviste den bortgivne Parcel der af Laugretten blev opmaalt og befandtes at udgjøre 286 Kv Meter, nevnte Parcel hverpaa Bedehuset er bygget er paa Sydvestsiden begrændset af Jernskibsbyggeriets Grund, og var Jernskibsbygmester Hansen tilstede og enedes med G. Tellefsen om, at Delelinien mellem sidstnævntes og Bedehusets Grund, skulde paa Sydvestsiden gaa 5 Alen fra Huses Grundmur, og paa Nordvestsiden, gaar Grænsen til Hovedveien, paa Nordostsiden gaar Grændsen til den Vei som er Stranevei for Lien og Ripe med flere Gaarde, paa Sydost Siden hvor det gaar til den gamle Vei blev efter Overenskomst med ovenmeldte Bygmester Hansen nedsat o Byttesten som Grænseskjel. Efter saaledes at have opmaalt og befaret Parcellen, som ogsaa at være bekjent med Hovedbruget skjønnedes saaledes at Parcellen vel ikke kan sættes i en tilsvarende Part, maa den dog skyldlægges for ure. 1 Skilling og rev. 1 Øre, | Aar 1891 den 24 November vare undertegnede Mænd tilstede paa Gaarden Fevig, for efter Forlangende af Skibsreder Gunder Tellefsen at skyldlegge et Jordstykke som Enken Birgithe Hansen og hendes Søn haver skjænket eller givet til Tomt for Bedehuset dersteds, af deres i nævnte Gaard Gaards N. 50 Brugs N. 11 eiende Brug af Skyld ure 3 Daler 1 Ort 11 5/10 Skilling ny 4 M. 18 Øre, Ved Forretningen var ovennævnte G. Tellefsen og Hans Hansen tilstede og paaviste den bortgivne Parcel der af Laugretten blev opmaalt og befandtes at udgjøre 286 Kv Meter, nevnte Parcel hverpaa Bedehuset er bygget er paa Sydvestsiden begrændset af Jernskibsbyggeriets Grund, og var Jernskibsbygmester Hansen tilstede og enedes med G. Tellefsen om, at Delelinien mellem sidstnævntes og Bedehusets Grund, skulde paa Sydvestsiden gaa 5 Alen fra Huses Grundmur, og paa Nordvestsiden, gaar Grænsen til Hovedveien, paa Nordostsiden gaar Grændsen til den Vei som er Stranevei for Lien og Ripe med flere Gaarde, paa Sydost Siden hvor det gaar til den gamle Vei blev efter Overenskomst med ovenmeldte Bygmester Hansen nedsat o Byttesten som Grænseskjel. Efter saaledes at have opmaalt og befaret Parcellen, som ogsaa at være bekjent med Hovedbruget skjønnedes saaledes at Parcellen vel ikke kan sættes i en tilsvarende Part, maa den dog skyldlægges for ure. 1 Skilling og rev. 1 Øre, | ||
følgelig bliver Hovedbrugets igjenværende Skyld, med Fradrag af de Parceller som forhen er solgt til Jernskibsbyggeriet, Johan Eliassen og Konrad Olaves Olsen og Ole Børresen urevideret 2 Daler 4 Ort 10 5/l0 Skilling Ny 3 Mark 72 Øre. Såaledes at være passeret til Tid og som ovenanført ligesom der ei heller ved Delingen, er indført fællesskab i Jord eller Skov, som ei var før bekreftes af os undertegnede i Henhold til aflagt Ed. I følge Lov af 4. Juli 1884 attesteres ut den fraskiftede Parcel har tilstrekkelig Værdi for Skatter og i Tilfælde Indrivelsesomkostninger,. | følgelig bliver Hovedbrugets igjenværende Skyld, med Fradrag af de Parceller som forhen er solgt til Jernskibsbyggeriet, Johan Eliassen og Konrad Olaves Olsen og Ole Børresen urevideret 2 Daler 4 Ort 10 5/l0 Skilling Ny 3 Mark 72 Øre. Såaledes at være passeret til Tid og som ovenanført ligesom der ei heller ved Delingen, er indført fællesskab i Jord eller Skov, som ei var før bekreftes af os undertegnede i Henhold til aflagt Ed. I følge Lov af 4. Juli 1884 attesteres ut den fraskiftede Parcel har tilstrekkelig Værdi for Skatter og i Tilfælde Indrivelsesomkostninger,. | ||
| Linje 144: | Linje 140: | ||
Så sent som i 1932 fikk bedehusforeningen formelt skjøte på eiendommen. Men vi må anta at dette i praksis var ordnet og avtalt femti år tidligere. | Så sent som i 1932 fikk bedehusforeningen formelt skjøte på eiendommen. Men vi må anta at dette i praksis var ordnet og avtalt femti år tidligere. | ||
2. frebruar 1932 tinglyses skjøte på eiendommen fra | 2. frebruar 1932 tinglyses skjøte på eiendommen fra [[Gudrun Hansen]], som var eneste myndige arving etter Ole Hansen og Bergitte Hansen. Skjøtet ble skrevet til [[Fevik Bedehusforening]] og tomten ble verdsatt til kroner 200.-. | ||
<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0021: Panteregister nr. 14c, 1804-1957, s. 428 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330468</ref> | <ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0021: Panteregister nr. 14c, 1804-1957, s. 428 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330468</ref> | ||
I 1936 formaliseres en gave av tilleggsareal for bedehustomta. | I 1936 formaliseres en gave av tilleggsareal for bedehustomta. [[Gudrun Aagot Gundersen]] bekreftet at bedehuset har fått - fra eier av [[Fokka (Fjære gnr. 50/37)]] - grunn på østsiden, omtalt som "grunnen for den såkaldte "Lia-vei"." Det ble lagt ned ned [[byttestein]] 13/11 1936, og da omtales parsellen som "den tidligere Liavei".<ref>Fra dokument i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref> | ||
Tomta ble gitt som gave. Giver må | Tomta ble gitt som gave. Giver må ha vært gårdeier og skipsreder [[Ole Hansen (f. 1816)|Ole Hansen]], født 1816 i [[Tromøy sogn]] og kona [[Inger Bergitte Hansen (f. 1820)|Inger Bergitte Hansen]], født 1820 i [[Eide sogn]]. De hadde sønnen [[Hans Anton Hansen (f. 1862)|Hans Anton Hansen]], født 1862 i Fjære.<ref> Se familien i 1865 [https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052200006322 her].</ref> | ||
=== 1932: Skjøte === | === 1932: Skjøte === | ||
| Linje 167: | Linje 163: | ||
Landvik og Fjære lensmannsktr. 26/1-32 | Landvik og Fjære lensmannsktr. 26/1-32 | ||
Edv. Underhaug." | [[Lensmann Edvard Underhaug|Edv. Underhaug]]." | ||
<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0041: Pantebok nr. 67, 1932-1933, s. 122-123 | <ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0041: Pantebok nr. 67, 1932-1933, s. 122-123 | ||
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428341048</ref> | Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428341048</ref> | ||
| Linje 176: | Linje 172: | ||
== Predikanter == | == Predikanter == | ||
=== 1883: Fredrik Franson på Fevik? === | === 1883: Fredrik Franson på Fevik? === | ||
Den frikirkelige misjonshøvdingen [[Fredrik Franson]] besøkte | Den frikirkelige misjonshøvdingen [[Fredrik Franson]] besøkte og Fevik. Her er en artikkel om dette. | ||
[[Grimstad misjonsmenighet]] har nettopp passert sine første 60 år. 1930-årene var "livlige" i [[Misjonsforbundet]] og vi vet noe om bakgrunnen for de første møter og menighetsdannelsen i [[Grimstad]] i 1939. Mange har undret seg over om DNM eller [[Lammers-bevegelsen]] kan knyttes til vår by tidligere. Da [[Ingulf Diesen]] i 1980 kom med sin bok om "Veiryddere" var det sikkert mange som raskt slo opp i stedsregisteret og konstaterte at der var lite å hente for oss fra Grimstad… Hør bare hva som berettes fra Grimstad (og Kristiansand) i forbindelse med at Fredrik Franson reiste omkring i Norge i 1883: | [[Grimstad misjonsmenighet]] har nettopp passert sine første 60 år. 1930-årene var "livlige" i [[Misjonsforbundet]] og vi vet noe om bakgrunnen for de første møter og menighetsdannelsen i [[Grimstad]] i 1939. Mange har undret seg over om DNM eller [[Gustav Adolph Lammers|Lammers-bevegelsen]] kan knyttes til vår by tidligere. Da [[Ingulf Diesen]] i 1980 kom med sin bok om "Veiryddere" var det sikkert mange som raskt slo opp i stedsregisteret og konstaterte at der var lite å hente for oss fra Grimstad… Hør bare hva som berettes fra Grimstad (og Kristiansand) i forbindelse med at Fredrik Franson reiste omkring i Norge i 1883: | ||
"I Grimstad og Kristiansand S ble det ikke så stor bevegelse da Franson kom dit. "Meddelelser" i [[Morgenrøden]] forteller at i Kristiansand S og Grimstad foretrakk de kristne å la den åndelige død være rådende, heller enn å få den ombyttet med åndelig liv når det ikke kunne skje på noen annen måte enn ved Fransons virksomhet. Helt korrekt var dette ikke. Franson hadde i Kristiansand to møter i Frikirken." | "I Grimstad og Kristiansand S ble det ikke så stor bevegelse da Franson kom dit. "Meddelelser" i [[Morgenrøden]] forteller at i Kristiansand S og Grimstad foretrakk de kristne å la den åndelige død være rådende, heller enn å få den ombyttet med åndelig liv når det ikke kunne skje på noen annen måte enn ved Fransons virksomhet. Helt korrekt var dette ikke. Franson hadde i Kristiansand to møter i Frikirken." | ||
| Linje 186: | Linje 182: | ||
En av dem som samarbeidet med Fredrik Franson var [[O. Samuelsen]] fra Kongsberg. (Det fortelles at Franson var forsinket til sitt første møte i Kristiania 1/1/1883 – men denne Samuelsen besteg talestolen og var der da Franson ankom møtet!) I et brev gjengitt i Morgenrøden forteller Samuelsen om en reise han har gjort "gjennem de samme steder" hvor "Dr. Franson har været og virket". | En av dem som samarbeidet med Fredrik Franson var [[O. Samuelsen]] fra Kongsberg. (Det fortelles at Franson var forsinket til sitt første møte i Kristiania 1/1/1883 – men denne Samuelsen besteg talestolen og var der da Franson ankom møtet!) I et brev gjengitt i Morgenrøden forteller Samuelsen om en reise han har gjort "gjennem de samme steder" hvor "Dr. Franson har været og virket". | ||
Samuelsen kommer fra Arendal hvor han bare var en dag "…, da jeg skulde prædike i | Samuelsen kommer fra Arendal hvor han bare var en dag | ||
<blockquote>"…, da jeg skulde prædike i Missionshuset i Fevig. Paa dette Sted havde der dannet sig en liden Missionsforening, hvortil alle Guds Børn havde Adgang, saavel Statskirkelige som Frikirkelige, og der var et fyrrigt Liv blant Guds Børn; den Aften jeg var der, bleve flere Sjele frelste. | |||
Dagen derefter reiste jeg til Grimstad, hvor jeg havde en Opbyggelse. Nogle af Guds Børn mødte meg paa Veien og hilste mig velkommen. Opbyggelsen holdtes i et hus i Udkanten af Byen; det havde 2 a 3 sammenhængende Værelser og disse vare fyldte til Trængsel. Efter Prædikenen samlede vi de bekymrede, og det var en Glæde at se hvorledes Guds Børn vare ivrige i at lede de Bekymrede frem til Tro paa Forjettelserne i Guds Ord, og ikke faa Sjæle bleve frelste. | Dagen derefter reiste jeg til Grimstad, hvor jeg havde en Opbyggelse. Nogle af Guds Børn mødte meg paa Veien og hilste mig velkommen. Opbyggelsen holdtes i et hus i Udkanten af Byen; det havde 2 a 3 sammenhængende Værelser og disse vare fyldte til Trængsel. Efter Prædikenen samlede vi de bekymrede, og det var en Glæde at se hvorledes Guds Børn vare ivrige i at lede de Bekymrede frem til Tro paa Forjettelserne i Guds Ord, og ikke faa Sjæle bleve frelste. | ||
I Morgenrøden No. 2, under Stykket "Skien" staar der: "I Kristiansand og Grimstad foretrak man heller at lade den aandelige Død være uantastet end at faa den ombyttet med aandelig Liv osv." Men jeg kan forsikre, at i Grimstad er der ikke faa som have aandelig Liv, og det et varmt og brændende Liv og jeg tror, at Gud paa dette Sted skal udføre et stort Værk. Gud styrke sine Børn der til at vinde mange Sjæle for Jesus. En [[søndagsskole]] er ogsaa bleven sat i Gang af Vennerne der. Fra Grimstad reiste jeg til Kristiansand." | I Morgenrøden No. 2, under Stykket "Skien" staar der: "I Kristiansand og Grimstad foretrak man heller at lade den aandelige Død være uantastet end at faa den ombyttet med aandelig Liv osv." Men jeg kan forsikre, at i Grimstad er der ikke faa som have aandelig Liv, og det et varmt og brændende Liv og jeg tror, at Gud paa dette Sted skal udføre et stort Værk. Gud styrke sine Børn der til at vinde mange Sjæle for Jesus. En [[søndagsskole]] er ogsaa bleven sat i Gang af Vennerne der. Fra Grimstad reiste jeg til Kristiansand."</blockquote> | ||
Vi kan ikke ut fra dette konkludere med at her var noen "Lammers-flokk" i Grimstad i 1883. Jeg kjenner meg litt usikker på Samuelsens begrepsbruk. På Fevik finner vi for eksempel "bare" en bedehusforening med opplagt lutherske statutter fra 1882. Så vidt jeg skjønner var Fransons kampanje gjennomført som vekkelseskampanje i regi av Lammers-menighetenes samarbeidsorgan; "[[Den Frie Fællesmissionsforening]]". Franson selv ønsket en sterkere betoning av dette som felleskristelige kampanjer, men bøyde seg for Lammersmenighetenes ønske. Imidlertid samarbeidet han med en rekke folk i ulike sammenhenger. Et av de største møter skal ha vært i den relativt nystiftede [[Frikirken i Arendal]], der [[Paul Wettergren]] stod i ledelsen. | Vi kan ikke ut fra dette konkludere med at her var noen "Lammers-flokk" i Grimstad i 1883. Jeg kjenner meg litt usikker på Samuelsens begrepsbruk. På Fevik finner vi for eksempel "bare" en bedehusforening med opplagt lutherske statutter fra 1882. Så vidt jeg skjønner var Fransons kampanje gjennomført som vekkelseskampanje i regi av Lammers-menighetenes samarbeidsorgan; "[[Den Frie Fællesmissionsforening]]". Franson selv ønsket en sterkere betoning av dette som felleskristelige kampanjer, men bøyde seg for Lammersmenighetenes ønske. Imidlertid samarbeidet han med en rekke folk i ulike sammenhenger. Et av de største møter skal ha vært i den relativt nystiftede [[Frikirken i Arendal]], der [[Paul Wettergren]] stod i ledelsen. | ||
| Linje 196: | Linje 194: | ||
Her ligger mye upløyet mark om noen skulle være interessert i å granske disse spørsmålene. Men inntil videre kan vi regne med at også Grimstad fikk del i Franson-kampanjens velsignelser. Og folk i vår by tok i mot! | Her ligger mye upløyet mark om noen skulle være interessert i å granske disse spørsmålene. Men inntil videre kan vi regne med at også Grimstad fikk del i Franson-kampanjens velsignelser. Og folk i vår by tok i mot! | ||
=== 1886: | === 1886: Lars Oftedal på Fevik === | ||
Emissæren, presten og politikeren [[Lars Oftedal]] besøkte Grimstad-distriktet og Fevik. Her er noen dagboksnotater. | Emissæren, presten og politikeren [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] besøkte Grimstad-distriktet og Fevik. Her er noen dagboksnotater. | ||
Overleveringene taler tydelig om at Lars Oftedal besøkte Fevik. Dersom dette er riktig, burde det finnes skriftlig dokumentasjon på dette. I [[Berge Furre]]s biografi[1] gjengis Oftedals reiserute høsten 1886. | Overleveringene taler tydelig om at Lars Oftedal besøkte Fevik. Dersom dette er riktig, burde det finnes skriftlig dokumentasjon på dette. I [[Berge Furre]]s biografi[1] gjengis Oftedals reiserute høsten 1886. | ||
Torsdag 23.9.: [[V. Moland kyrkje]], [[Grimstad kyrkje]] | |||
Fredag 24.9.: Fevig – til [[Nedenes kyrkje]]. [[Strømmens skulehus]] | |||
Laurdag 25.9.: [[Bjorbekks kyrkje]]. Basar på [[Nersten]]. | |||
Sundag 26.9.: [[Fjære kyrkje]]. [[Arendal bedehus]] | |||
Furre[2] oppgir Oftedals avis "[[Vestlandsposten]]" som kilde for denne reiseruten. | |||
Det var ikke bare evangeliske møter som opptok Fevik-folk på denne tiden. En søndag tidlig på høsten i 1886[3] ble det invitert til distriktsmøte for "[[Totalvennerne]]". Møtet begynte med oppbyggelse om formiddagen. Distriktets trofaste sliter, dampskipet "[[Trafik]]" fraktet interesserte fra Arendal og Grimstad. Det var denne søndagen Lars Oftedal talte i Fjære kirke. | Det var ikke bare evangeliske møter som opptok Fevik-folk på denne tiden. En søndag tidlig på høsten i 1886[3] ble det invitert til distriktsmøte for "[[Totalvennerne]]". Møtet begynte med oppbyggelse om formiddagen. Distriktets trofaste sliter, dampskipet "[[Trafik]]" fraktet interesserte fra Arendal og Grimstad. Det var denne søndagen Lars Oftedal talte i Fjære kirke. | ||
| Linje 226: | Linje 224: | ||
</blockquote> | </blockquote> | ||
Oftedals dagboksnotater fortjener enkelte kommentarer. Lars Oftedal arbeidet med et voldsomt engasjement, aldri i tvil om hva han mente var det rette - og han unnlot heller ikke å peke på forhold han mislikte. På denne måten skaffet han seg mange venner, men også uvenner. Blant annet rettet han krasse pekefingre mot embetsbrødre innen Den norske kirke. Dette førte til at han møtte stengte dører i enkelte kirker. Andre prester valgte - av klar overbevisning eller av taktiske grunner (Oftedal hadde store venneskarer!) - å åpne dørene for ham. | Oftedals dagboksnotater fortjener enkelte kommentarer. Lars Oftedal arbeidet med et voldsomt engasjement, aldri i tvil om hva han mente var det rette - og han unnlot heller ikke å peke på forhold han mislikte. På denne måten skaffet han seg mange venner, men også uvenner. Blant annet rettet han krasse pekefingre mot embetsbrødre innen [[Den norske kirke]]. Dette førte til at han møtte stengte dører i enkelte kirker. Andre prester valgte - av klar overbevisning eller av taktiske grunner (Oftedal hadde store venneskarer!) - å åpne dørene for ham. | ||
Prestene | Prestene Grimstad og omegn valgte, etter Oftedals dagbok, å åpne dørene for ham. I Grimstad hadde sokneprest [[Sven Rudolf Gunnersen]] startet som den første sokneprest der, i 1885. Også andre kilder beskriver Gunnersens åpne holdning til lekfolk og bedehus.[5] I Fjære var det nyutnevnt sokneprest [[Thomas Fredrik Weiby Barth]] som var "prestemannen" som åpnet dørene for Oftedal[6]. Barth overtok i 1885 etter [[Axel Christian Pharo]], en myndig prest som nok ikke hadde den samme samarbeidsvilje overfor Oftedal og bedehus-folket. Pharo var sogneprest både i Fjære og i Grimstad. Grimstad ble utskilt i 1885. | ||
Jeg har lest i [[Grimstad adressetidende]] de aktuelle høstmånedene. Det er påfallende hvor negativt den konservative "Høire-avisen" fremstiller Oftedal. Som telegrammer, gjengitt i notisform, gjengis en rekke konflikter Oftedal var involvert i eller kontroversielle uttalelser han har latt falle. For eksempel omtales en uttalelse om "at han heller vilde have en Menighed af Fyldebøtter end af Totalister"[7] og en strid med "danselærer Vedøe"[8]. | Jeg har lest i [[Grimstad adressetidende]] de aktuelle høstmånedene. Det er påfallende hvor negativt den konservative "Høire-avisen" fremstiller Oftedal. Som telegrammer, gjengitt i notisform, gjengis en rekke konflikter Oftedal var involvert i eller kontroversielle uttalelser han har latt falle. For eksempel omtales en uttalelse om "at han heller vilde have en Menighed af Fyldebøtter end af Totalister"[7] og en strid med "danselærer Vedøe"[8]. | ||
| Linje 234: | Linje 232: | ||
Den nystiftede Venstre-avisen [[Andvake]] var mer positivt innstilt. Om møtene 23/9 melder avisen "Hr. Pastor Oftedal prædikede itorsdags Formdg. i [[Vestre Molands Kirke]] og torsdags Aftes i Bedehuset i Lillesand. Saavel Kirken som Bedehuset var stuet indtil Trængsel af tilhørere fra Lillesand og tilhørende Landdistrikt. Det var ret en Festenstid især for dem, som har Sans og Interesse for Guds Riges Vel, at høre denne saa begavede og elskelige Mand, skriver "L. P."."[9] | Den nystiftede Venstre-avisen [[Andvake]] var mer positivt innstilt. Om møtene 23/9 melder avisen "Hr. Pastor Oftedal prædikede itorsdags Formdg. i [[Vestre Molands Kirke]] og torsdags Aftes i Bedehuset i Lillesand. Saavel Kirken som Bedehuset var stuet indtil Trængsel af tilhørere fra Lillesand og tilhørende Landdistrikt. Det var ret en Festenstid især for dem, som har Sans og Interesse for Guds Riges Vel, at høre denne saa begavede og elskelige Mand, skriver "L. P."."[9] | ||
Beretningen fra Lars Oftedals reise forbi Fevik er interessant også på andre måter. Han omtaler "Nedenæs kirke". Dette må være feil for Engene kirke. Den "gamle" Grimstad kirke ble innviet av [[ | Beretningen fra Lars Oftedals reise forbi Fevik er interessant også på andre måter. Han omtaler "Nedenæs kirke". Dette må være feil for Engene kirke. Den "gamle" Grimstad kirke ble innviet av biskop [[Jacob von der Lippe (1797–1878)|Jacob von der Lippe]] i desember 1849[10]. Imidlertid viste det seg snart at den var for liten og ny ble bygget på samme tomt i 1880/81. Da var den gamle solgt, revet og flyttet til Engene slik Oftedal forteller. Men Engene kirke var ikke kun til glede for Øyestadfolk. [[Fevik]] lå så nær Engene og med grei vei. Det falt derfor naturlig for mange å søke dit til gudstjenester og andre kirkelige handlinger. | ||
"... slog jeg mig til Ro der [på Fevik] hos en af mine gamle venner". Kildene gir, så langt, ingen indikasjon på hvem denne vennen på Fevik var. Jeg vet ikke om Oftedal hadde for vane å bruke uttrykket "mine venner" om folk med tilknytning til hans "bevegelse", abonnent på hans blad e.l.? Eller om dette reelt uttrykker en gammel, personlig kontakt? Videre kan man naturligvis spekulere på hvem dette kan være. Vedkommende disponerte tydeligvis hest og vogn siden han kunne tilby skyss til Engene. [[Asbjørn Knutsen]] var på dette tidspunkt en mann som disponerte hest, men det var sannsynligvis også andre i bedehusmiljøet som gjorde dette. | "... slog jeg mig til Ro der [på Fevik] hos en af mine gamle venner". Kildene gir, så langt, ingen indikasjon på hvem denne vennen på Fevik var. Jeg vet ikke om Oftedal hadde for vane å bruke uttrykket "mine venner" om folk med tilknytning til hans "bevegelse", abonnent på hans blad e.l.? Eller om dette reelt uttrykker en gammel, personlig kontakt? Videre kan man naturligvis spekulere på hvem dette kan være. Vedkommende disponerte tydeligvis hest og vogn siden han kunne tilby skyss til Engene. [[Asbjørn Knutsen]] var på dette tidspunkt en mann som disponerte hest, men det var sannsynligvis også andre i bedehusmiljøet som gjorde dette. | ||
Det er sannsynlig at Oftedal også tidligere | Det er sannsynlig at Oftedal også tidligere hadde vært på Fevik. | ||
=== "Herren velsignede os der meget" - Predikantbesøk på Fevik omkring 1890 === | === "Herren velsignede os der meget" - Predikantbesøk på Fevik omkring 1890 === | ||
| Linje 247: | Linje 245: | ||
I boka ''Tveit Frikirke 100 år'' (2002), hvor dette utdraget er lånt, presenteres Hermann Hundere slik: "Forstander Hermann Hundere var en av de første forstandere i Frikirken. Han virket både i Moss og Horten, var nestformann for det som den gang hette "[[Presbyteriet]]" fra 1882 til 1886. Dette var før Frikirkens [[synode]] ble dannet. Han var en etterspurt predikant, som besøkte mange av kirkesamfunnets menigheter og reiste mye." | I boka ''Tveit Frikirke 100 år'' (2002), hvor dette utdraget er lånt, presenteres Hermann Hundere slik: "Forstander Hermann Hundere var en av de første forstandere i Frikirken. Han virket både i Moss og Horten, var nestformann for det som den gang hette "[[Presbyteriet]]" fra 1882 til 1886. Dette var før Frikirkens [[synode]] ble dannet. Han var en etterspurt predikant, som besøkte mange av kirkesamfunnets menigheter og reiste mye." | ||
== 1884 - 1900: Frikirkelige kontakter for hundre år siden... == | == 1884 - 1900: Frikirkelige kontakter for hundre år siden... == | ||
| Linje 256: | Linje 252: | ||
==== Innmeldte fra Fevik ==== | ==== Innmeldte fra Fevik ==== | ||
* nr 16 - 25/2/1884 - sypige Anne Kirstine Pedersen - f. 5/1/1851 - døbt og konf. i Fjære | |||
* nr 45 - 2/8/1884 - syjomfru Elise Kirstine Pedersen - f. 24/10/1845 | |||
* nr 60 - nr 46 - 2/8/1884 - syjomfru Maren Pedersen - f. 6/10/1884 (??) - styrm. Jørgen Emil Jørgensen - f. 7/1/1851 | |||
* nr 61 - 6/10/1884 - pige Gusta Jakobine Jørgensdatter - f. 18/8/1858 | |||
* nr 74 - 19/12/1884 - landhandler Lars Johansson - f. 22/2/1847 - "Tilbakeflyttet fra Sverige ..." | |||
* nr. 73 - 10/11/1887 - skibsfører Aanon Aanonsen - f. 21/8/1848 | |||
* nr 74 - 10/11/1887 - hustru Else Kirstine f. Pedersen - 26/9/1852 | |||
* nr 75 - pige Anna Nilsen (??) | |||
* nr 6 - 2/6/1889 - skibsfører Ole Andreas Jørgensen - f. 6/11/1853 - "Vidnesbyrd fra Brink Fevig og Jahnsen Fevig" | |||
* nr 7 - 2/6/1889 - Hustru Lydia - f. 11/8/1854 - død 20/3/40 | |||
* nr 32 - 6/12/1890 - Arb. Ole Aanonsen - f. 10/8/1843 - "J. Brinck x A. Jahnsen" | |||
==== Udmældte ==== | ==== Udmældte ==== | ||
| Linje 272: | Linje 268: | ||
==== Menighetens medlemmer pr. 31/12/1884 ==== | ==== Menighetens medlemmer pr. 31/12/1884 ==== | ||
384 Tjenestepige Aase Helene Aanonsen, 39 ½ år, Vesøen | *384 Tjenestepige Aase Helene Aanonsen, 39 ½ år, Vesøen | ||
385 Styrm. Jørgen Emil Jørgensen, 33 ¼, Traalum | *385 Styrm. Jørgen Emil Jørgensen, 33 ¼, Traalum | ||
386 Hustru Gusta Jakobine, 27 ½ , Traalum | *386 Hustru Gusta Jakobine, 27 ½ , Traalum | ||
387 Tømmermand Johannes Lars. Brink, 45 1/3 , Fevig | *387 Tømmermand Johannes Lars. Brink, 45 1/3 , Fevig | ||
388 og hustru Juliane, 56 ½ , Fevig | *388 og hustru Juliane, 56 ½ , Fevig | ||
389 Smed Ole Larsen, 47 ¼ , Fevig, Hustruen tilh. Statskirken | *389 Smed Ole Larsen, 47 ¼ , Fevig, Hustruen tilh. Statskirken | ||
390 Landhandler Lars Johansen, 38, Fevig | *390 Landhandler Lars Johansen, 38, Fevig | ||
391 og Hustru Maren, 37, Fevig | *391 og Hustru Maren, 37, Fevig | ||
392 Sypige Anne Kristine Pedersen, 34, Fevig | *392 Sypige Anne Kristine Pedersen, 34, Fevig | ||
393 Sypige Elise Kristine Pedersen, 39 1/4, Fevig | *393 Sypige Elise Kristine Pedersen, 39 1/4, Fevig | ||
==== Dissenter-statistikk ==== | ==== Dissenter-statistikk ==== | ||
| Linje 289: | Linje 285: | ||
Fjære-folk var med i følgende menigheter omkring århundreskiftet (kilde FT 1900/Fjære): | Fjære-folk var med i følgende menigheter omkring århundreskiftet (kilde FT 1900/Fjære): | ||
Evangelisk Luthersk frikirke 89 | *Evangelisk Luthersk frikirke 89 | ||
Metodister 17 | *Metodister 17 | ||
Arendal frimenighet 5 (Kan være ev. luth. frikirke?) | *Arendal frimenighet 5 (Kan være ev. luth. frikirke?) | ||
Episkopal kirke 3 (?) | *Episkopal kirke 3 (?) | ||
Den amerikanske frikirke 3 | *Den amerikanske frikirke 3 | ||
Dansk statskirke 2 | *Dansk statskirke 2 | ||
Baptist 1 | *Baptist 1 | ||
Engelsk statskirke 1 | *Engelsk statskirke 1 | ||
Opplysningene i Folketellingen for 1875 er kanskje mer usikre, men der er Fjære-tallene som følger: | Opplysningene i Folketellingen for 1875 er kanskje mer usikre, men der er Fjære-tallene som følger: | ||
Den Reformerte trosbekjennelse 2 (?) | *Den Reformerte trosbekjennelse 2 (?) | ||
Evangelisk luthersk frikirke 1 | *Evangelisk luthersk frikirke 1 | ||
== Grimstad frikirke og Fevik bedehus == | == Grimstad frikirke og Fevik bedehus == | ||
| Linje 332: | Linje 328: | ||
==== 1884 ==== | ==== 1884 ==== | ||
'''Pastor Oftedal''': Første påskedag har [[Lars Oftedal]] morgenandakt i Fevik bedehus. Samme ettermiddag har han også oppbyggelse i bedehuset. Dagene etter har han oppbyggelse på Nedenes, Løddesøl og Nersten. | '''Pastor Oftedal''': Første påskedag har [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] morgenandakt i Fevik bedehus. Samme ettermiddag har han også oppbyggelse i bedehuset. Dagene etter har han oppbyggelse på Nedenes, Løddesøl og Nersten. | ||
<ref>Agderposten 7/4/1884</ref> | <ref>Agderposten 7/4/1884</ref> | ||
==== 1888 ==== | |||
Torsdag 12. juli 1888 er det '''Missionsmøde''' i Fevik bedehus. Møtet er ved '''misjonsprest Jørgensen'''.<ref>Grimstad adressetidende 11/7 1888</ref> | |||
==== 1890 ==== | |||
'''Sjømandsprest Birger Hall''' holder '''opbyggeligt Foredrag''' i Fevik bedehus en torsdag i november 1890.<ref>Grimstad adressetidende 12/11 1890</ref> | |||
==== 1896 ==== | ==== 1896 ==== | ||
| Linje 364: | Linje 366: | ||
====1912==== | ====1912==== | ||
En torsdag og fredag sist i januar har [[Aadne Findreng]] møter på Fevik bedehus. Begge møtene starter klokken halv åtte.<ref>Tiden 25/1/1912</ref> | En torsdag og fredag sist i januar har [[Aadne Findreng]] møter på Fevik bedehus. Begge møtene starter klokken halv åtte.<ref>Tiden 25/1/1912</ref> | ||
'''Soldatmissjonsmøde''': En søndag sent i juli er det soldatmisjonsmøte "I eller ved Fevig bedehus" klokken fem. E. Hauge er predikant og Frydentop musikforening deltar. | |||
<ref>Tiden 25/7 1912</ref> | |||
====1916==== | ====1916==== | ||
| Linje 402: | Linje 407: | ||
=== Utklipp og minner === | === Utklipp og minner === | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:18840407 AGD Oftedal på Fevik.jpg|1884: [[Lars Oftedal]] holder andakt og oppbyggelse på [[Fevik bedehus]] m.v. | Fil:18840407 AGD Oftedal på Fevik.jpg|1884: [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] holder andakt og oppbyggelse på [[Fevik bedehus]] m.v. | ||
Fil:18960909 AGDP Oppbyggelig fest Fevik bedehus.jpg|1896: Oppbyggelig fest i Fevig Bedehus. | Fil:18960909 AGDP Oppbyggelig fest Fevik bedehus.jpg|1896: Oppbyggelig fest i Fevig Bedehus. | ||
| Linje 417: | Linje 422: | ||
</gallery> | </gallery> | ||
==Se også== | |||
* [[Fevik kirke]]. | |||
{{Fra Fevik kirkes historie}} | |||
{{Kirker og bedehus i Grimstadområdet}} | |||
[[Kategori:Bedehus]] | [[Kategori:Bedehus]] | ||
[[Kategori:Fjære]] | [[Kategori:Fjære]] | ||
[[Kategori:Grimstad kommune]] | [[Kategori:Grimstad kommune]] | ||
{{F1}} | |||