Fevik bedehus: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Fevik bedehus (vis kilde)

Sideversjonen fra 19. okt. 2020 kl. 11:29

8 574 byte lagt til ,  19. okt. 2020
→‎1882: Bedehuset Betel
(46 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|1964 Fevik bedehus - manip.jpg|Fevik bedehus 1964.|Utsnitt fra avisfoto}}'''[[Fevik bedehus]]''' lå på [[Fevik]] i [[Fjære]], nå en del av [[Grimstad kommune]]. Bedehuset ble tidligere kalt Bethel.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|1964 Fevik bedehus - manip.jpg|Fevik bedehus 1964.|Utsnitt fra avisfoto}}'''[[Fevik bedehus]]''' lå på [[Fevik]] i [[Fjære]], nå en del av [[Grimstad kommune]]. Bedehuset ble tidligere kalt Bethel.</onlyinclude>
{{innhold høyre}}
{{innhold høyre}}
{{Mal:Fra Fevik kirkes historie}}
{{thumb|20200922 100804 Zion, før Fevik bedehus.jpg|[[Fevik bedehus]] ble omkring 1976 solgt til menigheten Zion som fortsatt bruker bygget.|Foto: Jarl V. Erichsen}}


I nyere tid har eiendommen bruksnummer 50:33.
I nyere tid har eiendommen bruksnummer 50:33.


== 1882: Bedehuset Betel ==
== 1882: Bedehuset Betel ==
Spanteplassen var heller ikke noe blivende sted for dette kristne fellesskapet. Hvor sterkt var fellesskapet? Hva kunne man gjøre? Man valgte å bygge sitt eget bedehus.
I artikkelen om [[Forhistorien til Fevik bedehus|forhistorien]] til [[Fevik bedehus]] ser vi at de som søkte åndelig oppbyggelse først brukte et rom på [[Birketveit skole (Fjære)|Birketveit skole]]. Etter at sogneprest [[Axel Christian Pharo|Pharo]] nektet dette fikk de mulighet til å bruke [[Spanteplanet|spanteplassen]] på [[Boes verft]]. Men spanteplassen var heller ikke noe blivende sted for dette kristne fellesskapet. Hvor sterkt var fellesskapet? Hva kunne man gjøre?  
 
Man valgte å bygge sitt eget bedehus.


De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. [[Asbjørn Knutsen]] var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med [[Gunder Tellefsen]]s og Asbjørn Knutsens hester. [[Theodor Terjesen]] - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.
De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. [[Asbjørn Knutsen]] var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med [[Gunder Tellefsen]]s og Asbjørn Knutsens hester. [[Theodor Terjesen]] - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.
Linje 95: Linje 97:
10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet etterhvert mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte.
10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet etterhvert mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte.


[[Tønnes Tønnesen]].
'''[[Tønnes Tønnesen]]'''.
Dette var vel maler Tønnessen, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 2.000.- kr.
Dette var vel maler Tønnessen, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 2.000.- kr.


[[Gunder Tellefsen (Fevikmoen)|Gunder Tellefsen Fevikmoen]].
'''[[Gunder Tellefsen (Fevikmoen)|Gunder Tellefsen Fevikmoen]].'''
Gunder Tellefsen oppføres i folketellingen 1875 som skipsreder og gårdeier. Han er født i Fjære i 1828. Gunder var gift med Elen Gurine, født i Fjære 1830. I 1875 bodde sønnen Elling (f. 1864) og datteren Gunhild (f 1867) sammen med dem. Gunder hadde omkring 1883 en skattbar formue på 69.191 kr. Omkring 1900 drev datteren Gunhild Hansen pensjonat om sommeren. Gunder og Elen Gurine levde i 1900.
Gunder Tellefsen oppføres i folketellingen 1875 som skipsreder og gårdeier. Han er født i Fjære i 1828. Gunder var gift med Elen Gurine, født i Fjære 1830. I 1875 bodde sønnen Elling (f. 1864) og datteren Gunhild (f 1867) sammen med dem. Gunder hadde omkring 1883 en skattbar formue på 69.191 kr. Omkring 1900 drev datteren Gunhild Hansen pensjonat om sommeren. Gunder og Elen Gurine levde i 1900.


[[Ellef Pedersen]]. ??
'''[[Ellef Pedersen]]. ??'''
(I 1875 bodde gårdbruker Tellef Pedersen Trålum – f. 1818, og hustru Anne Serine Simonsdatter – f. 1822, på Trålum.)
(I 1875 bodde gårdbruker Tellef Pedersen Trålum – f. 1818, og hustru Anne Serine Simonsdatter – f. 1822, på Trålum.)


[[Halvor Ribe (Fjære)]], Husland.
'''[[Halvor Ribe (Fjære)]], Husland.'''
I 1875 omtales han som landhandler, skipsreder og selveiende gårdbruker. Han er født i Fjære 1847 på bruk 4 på Ribe, av foreldre Hans Olsen Ribe og Gunborg Serine Abrahamsdatter. Halvor Ribe var først gift med Maren Johanne Hansdatter Tøra, f 1856. I 1875 bor datteren Anne (f s.å.) hos dem. Halvor Ribe ble 2. gang gift med Sofie Simonsen. Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 30.283 kr. I skattelisten for 1887 er han oppført uten formue.
I 1875 omtales han som landhandler, skipsreder og selveiende gårdbruker. Han er født i Fjære 1847 på bruk 4 på Ribe, av foreldre Hans Olsen Ribe og Gunborg Serine Abrahamsdatter. Halvor Ribe var først gift med Maren Johanne Hansdatter Tøra, f 1856. I 1875 bor datteren Anne (f s.å.) hos dem. Halvor Ribe ble 2. gang gift med Sofie Simonsen. Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 30.283 kr. I skattelisten for 1887 er han oppført uten formue.


Det kan være verdt å merke seg at i 1875 bodde handelsbetjent Theodor Schive (f. Mandal 1859) hos Halvor Ribe. Schive drev senere en omfattende handel i Grimstad.
Det kan være verdt å merke seg at i 1875 bodde handelsbetjent Theodor Schive (f. Mandal 1859) hos Halvor Ribe. Schive drev senere en omfattende handel i Grimstad.


[[Kal Wilhelm Kalberg]]
'''[[Kal Wilhelm Kalberg]]'''
Dette er vel den stenhugger Carlberg, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 5.400 kr. Kalberg var født i Varnheim i Sverige i 1843. Han var gift med Karen Tomine (f. Fjære 1848) og de hadde i 1875 sønnene Ole (f 1873) og Kal (f. 1875). Kalbergs steinhoggeri lå ved "Svens" like ved vår nåværende bensinstasjon. Se også Bnr 38; Svedenborg – i Fjære bygedebok bind 2 side 232f.
Dette er vel den stenhugger Carlberg, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 5.400 kr. Kalberg var født i Varnheim i Sverige i 1843. Han var gift med Karen Tomine (f. Fjære 1848) og de hadde i 1875 sønnene Ole (f 1873) og Kal (f. 1875). Kalbergs steinhoggeri lå ved "Svens" like ved vår nåværende bensinstasjon. Se også Bnr 38; Svedenborg – i Fjære bygedebok bind 2 side 232f.


[[Asbjørn Knutsen]] – får særlig omtale på annet sted.
'''[[Asbjørn Knutsen]]''' – får særlig omtale på annet sted.


[[Johannes Brinck]], Fevik.
'''[[Johannes Brinck]], Fevik.'''
Han skattes i 1886 for en formue på kr 4.000.-. Johan Brink eide - i følge ligningsprotokollen for skipsredere i Fjære - parter i skuta "Fingal" i 1880-årene. I 1900 bor enken Juliane Brinck (f. Fjære 1826) som rentenist hos skipstømmermann Karelius Olsen på Fevik.
Han skattes i 1886 for en formue på kr 4.000.-. Johan Brink eide - i følge ligningsprotokollen for skipsredere i Fjære - parter i skuta "Fingal" i 1880-årene. I 1900 bor enken Juliane Brinck (f. Fjære 1826) som rentenist hos skipstømmermann Karelius Olsen på Fevik.


[[Christen Danielsen]], Vesøya.
'''[[Christen Danielsen]], Vesøya.'''
Han omtales i 1875 som skipsfører, skipsreder og gårdbruker, født 1830 i Fjære. Hustruen Juliane Bergitte Larsdatter er født 1849 i Tromøy sogn. I 1875 hadde de barna Daniel f. 1857, Johanne Bergitte f. 1861, Anders Emil f. 1863 og Kirsten f. 1865. Kristen Danielsen hadde omkring 1883 en skattbar formue på 16.980 kr.
Han omtales i 1875 som skipsfører, skipsreder og gårdbruker, født 1830 i Fjære. Hustruen Juliane Bergitte Larsdatter er født 1849 i Tromøy sogn. I 1875 hadde de barna Daniel f. 1857, Johanne Bergitte f. 1861, Anders Emil f. 1863 og Kirsten f. 1865. Kristen Danielsen hadde omkring 1883 en skattbar formue på 16.980 kr. Christen Danielsen døde i 1919.


[[L. Jansen]].
'''[[L. Jansen]].'''
Kan dette være Lars Jansen Trålum? Evt. tjenestegutt hos Jens Olsen Falck på Hasla, Lars Jansen, født 1847 i Ørløse i Sverige?
Kan dette være Lars Jansen Trålum? Evt. tjenestegutt hos Jens Olsen Falck på Hasla, Lars Jansen, født 1847 i Ørløse i Sverige?


[[Ommun Olsen]], Fevik.
'''[[Ommun Olsen]], Fevik.'''
I ft 1875 er det to Ommund Olsen’er: En på Fevik og en på Trålum. (?Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 13.411 kr. Ommund Olsen døde senest i 1886.?)
I ft 1875 er det to Ommund Olsen’er: En på Fevik og en på Trålum. (?Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 13.411 kr. Ommund Olsen døde senest i 1886.?)


Linje 174: Linje 176:
Den frikirkelige misjonshøvdingen [[Fredrik Franson]] besøkte og Fevik. Her er en artikkel om dette.
Den frikirkelige misjonshøvdingen [[Fredrik Franson]] besøkte og Fevik. Her er en artikkel om dette.


[[Grimstad misjonsmenighet]] har nettopp passert sine første 60 år. 1930-årene var "livlige" i [[Misjonsforbundet]] og vi vet noe om bakgrunnen for de første møter og menighetsdannelsen i [[Grimstad]] i 1939. Mange har undret seg over om DNM eller [[Lammers-bevegelsen]] kan knyttes til vår by tidligere. Da [[Ingulf Diesen]] i 1980 kom med sin bok om "Veiryddere" var det sikkert mange som raskt slo opp i stedsregisteret og konstaterte at der var lite å hente for oss fra Grimstad… Hør bare hva som berettes fra Grimstad (og Kristiansand) i forbindelse med at Fredrik Franson reiste omkring i Norge i 1883:
[[Grimstad misjonsmenighet]] har nettopp passert sine første 60 år. 1930-årene var "livlige" i [[Misjonsforbundet]] og vi vet noe om bakgrunnen for de første møter og menighetsdannelsen i [[Grimstad]] i 1939. Mange har undret seg over om DNM eller [[Gustav Adolph Lammers|Lammers-bevegelsen]] kan knyttes til vår by tidligere. Da [[Ingulf Diesen]] i 1980 kom med sin bok om "Veiryddere" var det sikkert mange som raskt slo opp i stedsregisteret og konstaterte at der var lite å hente for oss fra Grimstad… Hør bare hva som berettes fra Grimstad (og Kristiansand) i forbindelse med at Fredrik Franson reiste omkring i Norge i 1883:


"I Grimstad og Kristiansand S ble det ikke så stor bevegelse da Franson kom dit. "Meddelelser" i [[Morgenrøden]] forteller at i Kristiansand S og Grimstad foretrakk de kristne å la den åndelige død være rådende, heller enn å få den ombyttet med åndelig liv når det ikke kunne skje på noen annen måte enn ved Fransons virksomhet. Helt korrekt var dette ikke. Franson hadde i Kristiansand to møter i Frikirken."
"I Grimstad og Kristiansand S ble det ikke så stor bevegelse da Franson kom dit. "Meddelelser" i [[Morgenrøden]] forteller at i Kristiansand S og Grimstad foretrakk de kristne å la den åndelige død være rådende, heller enn å få den ombyttet med åndelig liv når det ikke kunne skje på noen annen måte enn ved Fransons virksomhet. Helt korrekt var dette ikke. Franson hadde i Kristiansand to møter i Frikirken."
Linje 194: Linje 196:
Her ligger mye upløyet mark om noen skulle være interessert i å granske disse spørsmålene. Men inntil videre kan vi regne med at også Grimstad fikk del i Franson-kampanjens velsignelser. Og folk i vår by tok i mot!
Her ligger mye upløyet mark om noen skulle være interessert i å granske disse spørsmålene. Men inntil videre kan vi regne med at også Grimstad fikk del i Franson-kampanjens velsignelser. Og folk i vår by tok i mot!


=== 1886: [[Lars Oftedal]] på Fevik ===
=== Lars Oftedal på Fevik ===
Emissæren, presten og politikeren [[Lars Oftedal]] besøkte Grimstad-distriktet og Fevik. Her er noen dagboksnotater.
Emissæren, presten og politikeren [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] besøkte Grimstad-distriktet og Fevik.
Overleveringene taler tydelig om at Lars Oftedal besøkte Fevik. Dersom dette er riktig, burde det finnes skriftlig dokumentasjon på dette.  


Overleveringene taler tydelig om at Lars Oftedal besøkte Fevik. Dersom dette er riktig, burde det finnes skriftlig dokumentasjon på dette. I [[Berge Furre]]s biografi[1] gjengis Oftedals reiserute høsten 1886.
==== 1883 - "Bazar til indtægt for vaisenhuset i Stavanger"<ref>GAT 7/7/1883</ref> ====
Sommeren 1883 annonserer en gruppe kvinner at de vil avholde basar i [[Fevik bedehus]] til inntekt for [[Waisenhuset]] i [[Stavanger]]. Dette var et sentralt prosjekt for [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]].
Vi må regne med at de som gikk i bresjen for denne basaren brant for arbeidet for barn og/eller kjente seg sterkt knyttet til Oftedal.


    Torsdag 23.9.: [[V. Moland kyrkje]], [[Grimstad kyrkje]]
<div style="column-count:3;-moz-column-count:3;-webkit-column-count:3">
    Fredag 24.9.: Fevig – til [[Nedenes kyrkje]]. [[Strømmens skulehus]]
I annonsen finner vi følgende kvinner:
    Laurdag 25.9.: [[Bjorbekks kyrkje]]. Basar på [[Nersten]].
*Jørgine Knudsen Traalum
    Sundag 26.9.: [[Fjære kyrkje]]. [[Arendal bedehus]]
*Maren Pedersen Fevik
    Furre[2] oppgir Oftedals avis "[[Vestlandsposten]]" som kilde for denne reiseruten.
*Elevine Madsen Fevik
*Anne Kristensen Fevik
*Bergitte Olsen Grebstad
*Ingeborg M. Hanssen Vik
*Elen Larsen Bringsværmoen
*Tona Klemmetsen Konnestad
*Gurine K. Lien
*Aase Samine Bjørnetraa
*Emilie Andersen Hesnæs
*Jacobine Samuelsen Hesnæs
*Anne Kristine Pedersen Engene
*Marie Frivold
*Hanne Olsen
*Anna Beisland
*Gundhild Tellefsen Ugland
*Kristianne Olsen Ugland
*Anine Salvesen Bie
I Grimstad:
*Elise Andersen
*Lina Eilertsen Varen
*Martine Hansen
*Kirsten Haugland
*Lovise Larsen
</div>
 
==== 1884 ====
Ved påsketider i 1884 besøkte Lars Oftedal distriktet. Etter en annonse i Agderposten 7. april kan vi sette opp denne møteserien<ref>Agderposten 7/4/1884</ref>:
*1. påskedag: 07:00 Morgenandakt '''Fevik bedehus'''
*1. påskedag: Ettermiddag Oppbyggelse '''Fevik bedehus'''
*2. påskedag: 16:00 Oppbyggelse på '''Nedenes'''
*3. påskedag: 10:00 Oppbyggelse på '''Løddesøl'''
*3. påskedag: 14:00 Oppbyggelse på '''Nersten'''
Oftedal samlet på denne tiden inn midler til '''Vaisenhuset'''.
 
==== 1886 ====
I [[Berge Furre]]s biografi[1] gjengis Oftedals reiserute høsten 1886.
 
Torsdag 23.9.: [[V. Moland kyrkje]], [[Grimstad kyrkje]]
Fredag 24.9.: Fevig – til [[Nedenes kyrkje]]. [[Strømmens skulehus]]
Laurdag 25.9.: [[Bjorbekks kyrkje]]. Basar på [[Nersten]].
Sundag 26.9.: [[Fjære kyrkje]]. [[Arendal bedehus]]
Furre[2] oppgir Oftedals avis "[[Vestlandsposten]]" som kilde for denne reiseruten.


Det var ikke bare evangeliske møter som opptok Fevik-folk på denne tiden. En søndag tidlig på høsten i 1886[3] ble det invitert til distriktsmøte for "[[Totalvennerne]]". Møtet begynte med oppbyggelse om formiddagen. Distriktets trofaste sliter, dampskipet "[[Trafik]]" fraktet interesserte fra Arendal og Grimstad. Det var denne søndagen Lars Oftedal talte i Fjære kirke.
Det var ikke bare evangeliske møter som opptok Fevik-folk på denne tiden. En søndag tidlig på høsten i 1886[3] ble det invitert til distriktsmøte for "[[Totalvennerne]]". Møtet begynte med oppbyggelse om formiddagen. Distriktets trofaste sliter, dampskipet "[[Trafik]]" fraktet interesserte fra Arendal og Grimstad. Det var denne søndagen Lars Oftedal talte i Fjære kirke.
Linje 232: Linje 278:
Den nystiftede Venstre-avisen [[Andvake]] var mer positivt innstilt. Om møtene 23/9 melder avisen "Hr. Pastor Oftedal prædikede itorsdags Formdg. i [[Vestre Molands Kirke]] og torsdags Aftes i Bedehuset i Lillesand. Saavel Kirken som Bedehuset var stuet indtil Trængsel af tilhørere fra Lillesand og tilhørende Landdistrikt. Det var ret en Festenstid især for dem, som har Sans og Interesse for Guds Riges Vel, at høre denne saa begavede og elskelige Mand, skriver "L. P."."[9]
Den nystiftede Venstre-avisen [[Andvake]] var mer positivt innstilt. Om møtene 23/9 melder avisen "Hr. Pastor Oftedal prædikede itorsdags Formdg. i [[Vestre Molands Kirke]] og torsdags Aftes i Bedehuset i Lillesand. Saavel Kirken som Bedehuset var stuet indtil Trængsel af tilhørere fra Lillesand og tilhørende Landdistrikt. Det var ret en Festenstid især for dem, som har Sans og Interesse for Guds Riges Vel, at høre denne saa begavede og elskelige Mand, skriver "L. P."."[9]


Beretningen fra Lars Oftedals reise forbi Fevik er interessant også på andre måter. Han omtaler "Nedenæs kirke". Dette må være feil for Engene kirke. Den "gamle" Grimstad kirke ble innviet av [[biskop Von der Lippe]] i desember 1849[10]. Imidlertid viste det seg snart at den var for liten og ny ble bygget på samme tomt i 1880/81. Da var den gamle solgt, revet og flyttet til Engene slik Oftedal forteller. Men Engene kirke var ikke kun til glede for Øyestadfolk. [[Fevik]] lå så nær Engene og med grei vei. Det falt derfor naturlig for mange å søke dit til gudstjenester og andre kirkelige handlinger.
Beretningen fra Lars Oftedals reise forbi Fevik er interessant også på andre måter. Han omtaler "Nedenæs kirke". Dette må være feil for Engene kirke. Den "gamle" Grimstad kirke ble innviet av biskop [[Jacob von der Lippe (1797–1878)|Jacob von der Lippe]] i desember 1849[10]. Imidlertid viste det seg snart at den var for liten og ny ble bygget på samme tomt i 1880/81. Da var den gamle solgt, revet og flyttet til Engene slik Oftedal forteller. Men Engene kirke var ikke kun til glede for Øyestadfolk. [[Fevik]] lå så nær Engene og med grei vei. Det falt derfor naturlig for mange å søke dit til gudstjenester og andre kirkelige handlinger.


"... slog jeg mig til Ro der [på Fevik] hos en af mine gamle venner". Kildene gir, så langt, ingen indikasjon på hvem denne vennen på Fevik var. Jeg vet ikke om Oftedal hadde for vane å bruke uttrykket "mine venner" om folk med tilknytning til hans "bevegelse", abonnent på hans blad e.l.? Eller om dette reelt uttrykker en gammel, personlig kontakt? Videre kan man naturligvis spekulere på hvem dette kan være. Vedkommende disponerte tydeligvis hest og vogn siden han kunne tilby skyss til Engene. [[Asbjørn Knutsen]] var på dette tidspunkt en mann som disponerte hest, men det var sannsynligvis også andre i bedehusmiljøet som gjorde dette.
"... slog jeg mig til Ro der [på Fevik] hos en af mine gamle venner". Kildene gir, så langt, ingen indikasjon på hvem denne vennen på Fevik var. Jeg vet ikke om Oftedal hadde for vane å bruke uttrykket "mine venner" om folk med tilknytning til hans "bevegelse", abonnent på hans blad e.l.? Eller om dette reelt uttrykker en gammel, personlig kontakt? Videre kan man naturligvis spekulere på hvem dette kan være. Vedkommende disponerte tydeligvis hest og vogn siden han kunne tilby skyss til Engene. [[Asbjørn Knutsen]] var på dette tidspunkt en mann som disponerte hest, men det var sannsynligvis også andre i bedehusmiljøet som gjorde dette.
Linje 328: Linje 374:


==== 1884 ====
==== 1884 ====
'''Pastor Oftedal''': Første påskedag har [[Lars Oftedal]] morgenandakt i Fevik bedehus. Samme ettermiddag har han også oppbyggelse i bedehuset. Dagene etter har han oppbyggelse på Nedenes, Løddesøl og Nersten.
'''Pastor Oftedal''': Første påskedag har [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] morgenandakt i Fevik bedehus. Samme ettermiddag har han også oppbyggelse i bedehuset. Dagene etter har han oppbyggelse på Nedenes, Løddesøl og Nersten.
<ref>Agderposten 7/4/1884</ref>
<ref>Agderposten 7/4/1884</ref>


==== 1888 ====
==== 1888 ====
Det er mulig at bedehuset de første årene ikke var bordkledd, men fremstod som et tømmerhus. I alle fall annonserte man i januar 1888 etter "''50 tylfter 14 Fods Klæbord''" til Fevik bedehus. Gunder Tellefsen, Fevik, er kontaktperson.<ref>Grimstadposten 14/1/1888</ref>
Torsdag 12. juli 1888 er det '''Missionsmøde''' i Fevik bedehus. Møtet er ved '''misjonsprest Jørgensen'''.<ref>Grimstad adressetidende 11/7 1888</ref>
Torsdag 12. juli 1888 er det '''Missionsmøde''' i Fevik bedehus. Møtet er ved '''misjonsprest Jørgensen'''.<ref>Grimstad adressetidende 11/7 1888</ref>
==== 1889 ====
Tidlig i desember, fra tirsdag 3. desember til 6/7. desember, avholdes det "Kirkebazar" i Fevik bedehus. Inntekten går til '''Nedenæs Kirke''' ([[Engene kirke]]). Basaren ble åpnet med foredrag av prost Barth. <ref>VT 23/11/1889</ref>
I en annonse ber følgende om gaver til basaren:
*Gj. Olsen, Natvig
*K. Ribe, Nedenes
*K. Samuelsen, Tingstveit
*Fruerne Falck, Hasla
*G. Tellefsen, Fevik
*Maler Tønnesen, Fevik
<ref>VT 24/11/1889</ref>


==== 1890 ====
==== 1890 ====
Linje 340: Linje 399:
'''Opbyggelig Fest''': Søndag 13. september er det oppbyggelig fest på bedehuset klokken fire. Det tas entré på 40 øre, men så kan man også friste med musikk og sangkor.
'''Opbyggelig Fest''': Søndag 13. september er det oppbyggelig fest på bedehuset klokken fire. Det tas entré på 40 øre, men så kan man også friste med musikk og sangkor.
<ref>Agderposten 9/9 1896</ref>
<ref>Agderposten 9/9 1896</ref>
==== 1902 ====
Noen dager i oktober 1902 var det '''basar''' i Fevik bedehus. Inntekten gikk til bedehuset selv. 20/10 var det åpning med '''Emissær Sevig'''. Det annonseres oppbyggelse hver aften klokken 8. Torsdag 23. og fredag 24. talte '''Eidsaa'''.
<ref>Grimstadposten 21/10/1902</ref>


====1904====
====1904====
Linje 358: Linje 421:
Til at sørge for Opvarming fra 1 October til 1 April antages en skikket Kvinde, der lønnes med 25 Kr Aaret - med extra Betaling for Rengjørelse der nu som før paaligger de Forskjellige Bazarer."<ref>Fra løs lapp i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref>
Til at sørge for Opvarming fra 1 October til 1 April antages en skikket Kvinde, der lønnes med 25 Kr Aaret - med extra Betaling for Rengjørelse der nu som før paaligger de Forskjellige Bazarer."<ref>Fra løs lapp i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref>
</blockquote>
</blockquote>
En søndag i desember, klokken fem, talte '''Pastor Ruud''' på Fevik bedehus.<ref>Grimstadposten 8/12/1905</ref>
==== 1906 ====
Søndag 4. november tok [[Fjære Ungdomsforening]] ansvar for å avvikle '''Fest for Søndagsskolens Konfirmanter'''. Det var "Adgang for alle."
<ref>Grimstadposten 31/10/1906</ref>


====1907====
====1907====
Linje 363: Linje 432:
Valgtes blev Kjøbm Johan O. Ribe, Andreas Olsen Brattemoen og Frue Karen Carlberg.
Valgtes blev Kjøbm Johan O. Ribe, Andreas Olsen Brattemoen og Frue Karen Carlberg.
Ved særskildt Valg blev Hr. T. Tønnesen valgt til Formand og Kjbm. Jens Olsen til Casserer."<ref>Fra løs lapp i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref>
Ved særskildt Valg blev Hr. T. Tønnesen valgt til Formand og Kjbm. Jens Olsen til Casserer."<ref>Fra løs lapp i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref>
====1909====
Like før jul i 1909 kommer sokneprest Warholm med en sterk oppfordring i lokalavisa<ref>Grimstadposten 22/12/1909</ref>:
<blockquote>
"'''Tænk paa de fattige i julen.'''
Forleden aften var der foranstaltet en liden aftenunderholdning paa Fevig bedehus til bedste for de mange trængende derborte. Der indkom omkring 60 kroner. Men der er plads for yderligere hjælp.
Der ble under mødet foreslaaet at uddele forskjellige madvarer, som kunde sendes til handelsmændene Jens Olsen og Johan Ribe, samt til maler Tønnesen og Halvor Ribe. Disse mænd vil da sørge for uddelingen.
Jeg vil faa lov til varmt at anbefale dette, da jeg er viss paa, at de mange arbeidsløse familier i Fevig vil være særdeles taknemlig for denne haandsrækning i julen.  '''H. Warholm'''."
</blockquote>
====1911====
En søndagsettermiddag i slutten av oktober inviteres det til '''Underholdning''' i bedehuset. Det ble annonsert med sang av Grimstad frikirkese sangkor, Fevik musikkforening spiller og forstander Heimdal talte. Entreen ble satt til 25 øre.<ref>Grimstadposten 27/10/1911</ref>
'''Kinamisjonær Reichelt og sekretær Sæther''' hadde i dagene 20. til 24. november en liten runde med misjonsmøter i Grimstaddistriktet. De var innom Eide kirke, Landvik kirke, Grimstad kirke og Grimstad bedehus. Og fredag 24. var de i Fevik bedehus "klokken 7 1/2 aften".<ref>Grimstadposten 17/11/1911</ref>
Søndag før jul har man '''Aftenunderholdning''' til inntekt for trengende. Sokneprest Warholm talte og frøken Pedersen og organist Olsen fra Arendal underholdt. Entre 25 øre.<ref>Grimstadposten 15/12/1911</ref>


====1912====
====1912====
Linje 381: Linje 468:
*Maren Jansen
*Maren Jansen
*Aanon Olsen (død)
*Aanon Olsen (død)
==== 1923 ====
I [[Grimstadposten]]] refereres det fra '''Menighetsmøtet i Fjære'''. Der la menighetsrådet fram sin rapport om det foregående arbeidsåret. Det er interessant at man da diskuterte "omdanning eller innredning" av Fevik bedehus slik at det kunne brukes til gudstjenester.
I referatet heter det:
<blockquote>
"Videre fremgik av beretningen at raadet har arbeidet med spørsmaalet om at faa omdannet eller indredet Fevik bedehus saaledes at der kan holdes fuld ordinær gudstjeneste der. Saken er dog foreløbig bare paa et forberedende stadium, men flere kirkelige interesserte paa Fevik har git tanken sin fulde tilslutning."
</blockquote>
<ref>Grimstadposten 10/9/1923</ref>
==== 1924 ====
Ved nyttår 1924 arrangerer "Indremissionsvenner i Fevik" '''fest for gamle''' på Fevik bedehus. Sytti eldre ble bevertet med kake, kaffe og med sang og musikk rundt juletreet og vitnesbyrd fra flere.
<ref>Grimstadposten 4/1/1924</ref>


==== 1941 ====
==== 1941 ====
Linje 403: Linje 503:
Høsten 1961 er Jonas Halvorsen formann og Bjarne Samuelsen kasserer i styret for Fevik bedehus.
Høsten 1961 er Jonas Halvorsen formann og Bjarne Samuelsen kasserer i styret for Fevik bedehus.


==== 1970 ====
I '''Kirkespalten''' i Grimstad adressetidende 14/2 finner vi en fyldig rapport fra Fevik:
<blockquote>
"'''FEVIK'''
Mye gjøres —
kan det gjøres mer?
Ikke alle er like oppmerksomme på hvor mye godt arbeid det drives på det samle bedehus på Fevik:
'''Søndagsskolen''' møter hver søndag med ikke mindre enn 70—80 barn — og slik har det vært i mange år, blir det opplyst. Formann er Håkon Trondal.
'''Ungdomsforeningen''' er under sin formann Kåre Henningsen allerede kommet opp i 30 år. Tilslutningen har skiftet. En avgrunnene er at mange unge reiser bort til andre steder. Foreningen arrangerer ungdomsuker og har ansvar for ett søndagsmøte i måneden. '''Yngresarbeid''' er i gang og de kan glede seg over god tilslutning av helt unge til et forholdsvis nystartet '''musikkkor'''.
Ellers er '''Indremisjonens kvinneforening''' en god støtte for Bedehuset og legger sine fester hit. Også andre foreninger som '''Blå Kors kvinneforening''' og en blomstrende '''barneforening fra Santalmisjonen''' har tilhold på Bedehuset.
'''Byggeplaner''': Trygdesjef Bjarne Samuelsen er formann i Bedehusstyret. Han opplyser at man i mange år har
arbeidet med tomtespørsmål for nytt Bedehus. Dette spørsmål må nå ansees løst ved at formannskapet nylig gjorde endelig vedtak om arrondering av tomten. Dermed er det gjort klart for en ny og større innsats for å skaffe Fevik et nytt og tidsmessig kristelig forsamlingshus. De videre planer skal fremmes så snart som mulig. Fevik bedehus er bygd omkring 1880. I følge statuttene eies det av folk fra stedet som hører til statskirken eller Frikirken og som har vært med og oppført huset eller er med og støtter driften av det. Styret består av 9 medlemmer som er bekjennende kristne, 6 fra statskirken og 3 fra Frikirken. Det foreligger foreløpig bare skisser til det nye huset. Man har en beskjeden
kapital å sette inn som er samlet inn gjennom mange år. Det skulle nå være i alles interesse at det virkelig blir fart i innsamlingen og at folk virkelig ofrer for å skaffe Fevik skikkelige lokaliteter for den kristelige virksomheten. Vi tror det vil føre til nye friske initiativ både i arbeidet blant de eldre og ikke minst blant de mange, mange unge som trenger et godt, rent og friskt kristent ungdomsmiljø."
</blockquote>
</div>
</div>


=== Utklipp og minner ===
=== Utklipp og minner ===
<gallery>
<gallery>
Fil:18840407 AGD Oftedal på Fevik.jpg|1884: [[Lars Oftedal]] holder andakt og oppbyggelse på [[Fevik bedehus]] m.v.
Fil:18840407 AGD Oftedal på Fevik.jpg|1884: [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] holder andakt og oppbyggelse på [[Fevik bedehus]] m.v.


Fil:18960909 AGDP Oppbyggelig fest Fevik bedehus.jpg|1896: Oppbyggelig fest i Fevig Bedehus.
Fil:18960909 AGDP Oppbyggelig fest Fevik bedehus.jpg|1896: Oppbyggelig fest i Fevig Bedehus.
Linje 424: Linje 544:
==Se også==
==Se også==
* [[Fevik kirke]].
* [[Fevik kirke]].
 
{{Fra Fevik kirkes historie}}
{{Mal:Kirker og bedehus i Grimstadområdet}}
{{Kirker og bedehus i Grimstadområdet}}


[[Kategori:Bedehus]]
[[Kategori:Bedehus]]
Linje 431: Linje 551:
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Jarl V. Erichsen
Skribenter
18 565

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1247301...1566019»

Navigasjonsmeny