lokalhistoriewiki.no

Fevik bedehus: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Fevik bedehus (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:28

13 651 byte lagt til ,  8 mars
m
Robot: Legger til manglende <references />-element
m (Robot: Legger til manglende <references />-element)
 
(63 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|1964 Fevik bedehus - manip.jpg|Fevik bedehus 1964.|Utsnitt fra avisfoto}}'''[[Fevik bedehus]]''' lå på [[Fevik]] i [[Fjære]], nå en del av [[Grimstad kommune]]. Bedehuset ble tidligere kalt Bethel.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|1964 Fevik bedehus - manip.jpg|Fevik bedehus 1964.|Utsnitt/bearbeidet avisfoto - Fædrelandsvennen 17/3/1973}}'''[[Fevik bedehus]]''' lå på [[Fevik]] i [[Fjære]], nå en del av [[Grimstad kommune]]. Bedehuset ble tidligere kalt Bethel.</onlyinclude>
{{innhold høyre}}
{{innhold høyre}}
 
{{thumb|20200922 100804 Zion, før Fevik bedehus.jpg|[[Fevik bedehus]] ble omkring 1976 solgt til menigheten Zion som fortsatt bruker bygget.|Foto: Jarl V. Erichsen}}


I nyere tid har eiendommen bruksnummer 50:33.
I nyere tid har eiendommen bruksnummer 50:33.


== 1882: Bedehuset Betel ==
== 1882: Bedehuset Betel ==
Spanteplassen var heller ikke noe blivende sted for dette kristne fellesskapet. Hvor sterkt var fellesskapet? Hva kunne man gjøre? Man valgte å bygge sitt eget bedehus.
I artikkelen om [[Forhistorien til Fevik bedehus|forhistorien]] til [[Fevik bedehus]] ser vi at de som søkte åndelig oppbyggelse først brukte et rom på [[Birketveit skole (Fjære)|Birketveit skole]]. Etter at sogneprest [[Axel Christian Pharo|Pharo]] nektet dette fikk de mulighet til å bruke [[Spanteplanet|spanteplassen]] på [[Boes verft]]. Men spanteplassen var heller ikke noe blivende sted for dette kristne fellesskapet. Hvor sterkt var fellesskapet? Hva kunne man gjøre?  
 
Man valgte å bygge sitt eget bedehus.


De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. [[Asbjørn Knutsen]] var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med [[Gunder Tellefsen]]s og Asbjørn Knutsens hester. [[Theodor Terjesen]] - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.
De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. [[Asbjørn Knutsen]] var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med [[Gunder Tellefsen]]s og Asbjørn Knutsens hester. [[Theodor Terjesen]] - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.
Linje 93: Linje 95:
Her er et forsøk på å finne biografiske opplysninger om de menn som underskrev Fevik bedehus' statutter i 1882.
Her er et forsøk på å finne biografiske opplysninger om de menn som underskrev Fevik bedehus' statutter i 1882.


10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet etterhvert mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte.
10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet etter hvert mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte.


'''[[Tønnes Tønnesen]]'''.
'''[[Tønnes Tønnesen]]'''.
Linje 194: Linje 196:
Her ligger mye upløyet mark om noen skulle være interessert i å granske disse spørsmålene. Men inntil videre kan vi regne med at også Grimstad fikk del i Franson-kampanjens velsignelser. Og folk i vår by tok i mot!
Her ligger mye upløyet mark om noen skulle være interessert i å granske disse spørsmålene. Men inntil videre kan vi regne med at også Grimstad fikk del i Franson-kampanjens velsignelser. Og folk i vår by tok i mot!


=== 1886: Lars Oftedal på Fevik ===
=== Lars Oftedal på Fevik ===
Emissæren, presten og politikeren [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] besøkte Grimstad-distriktet og Fevik. Her er noen dagboksnotater.
Emissæren, presten og politikeren [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] besøkte Grimstad-distriktet og Fevik.
Overleveringene taler tydelig om at Lars Oftedal besøkte Fevik. Dersom dette er riktig, burde det finnes skriftlig dokumentasjon på dette.  


Overleveringene taler tydelig om at Lars Oftedal besøkte Fevik. Dersom dette er riktig, burde det finnes skriftlig dokumentasjon på dette. I [[Berge Furre]]s biografi[1] gjengis Oftedals reiserute høsten 1886.
==== 1883 - "Bazar til indtægt for vaisenhuset i Stavanger"<ref>GAT 7/7/1883</ref> ====
Sommeren 1883 annonserer en gruppe kvinner at de vil avholde basar i [[Fevik bedehus]] til inntekt for [[Waisenhuset]] i [[Stavanger]]. Dette var et sentralt prosjekt for [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]].
Vi må regne med at de som gikk i bresjen for denne basaren brant for arbeidet for barn og/eller kjente seg sterkt knyttet til Oftedal.
 
<div style="column-count:3;-moz-column-count:3;-webkit-column-count:3">
I annonsen finner vi følgende kvinner:
*Jørgine Knudsen Traalum
*Maren Pedersen Fevik
*Elevine Madsen Fevik
*Anne Kristensen Fevik
*Bergitte Olsen Grebstad
*Ingeborg M. Hanssen Vik
*Elen Larsen Bringsværmoen
*Tona Klemmetsen Konnestad
*Gurine K. Lien
*Aase Samine Bjørnetraa
*Emilie Andersen Hesnæs
*Jacobine Samuelsen Hesnæs
*Anne Kristine Pedersen Engene
*Marie Frivold
*Hanne Olsen
*Anna Beisland
*Gundhild Tellefsen Ugland
*Kristianne Olsen Ugland
*Anine Salvesen Bie
I Grimstad:
*Elise Andersen
*Lina Eilertsen Varen
*Martine Hansen
*Kirsten Haugland
*Lovise Larsen
</div>
 
==== 1884 ====
Ved påsketider i 1884 besøkte Lars Oftedal distriktet. Etter en annonse i Agderposten 7. april kan vi sette opp denne møteserien<ref>Agderposten 7/4/1884</ref>:
*1. påskedag: 07:00 Morgenandakt '''Fevik bedehus'''
*1. påskedag: Ettermiddag Oppbyggelse '''Fevik bedehus'''
*2. påskedag: 16:00 Oppbyggelse på '''Nedenes'''
*3. påskedag: 10:00 Oppbyggelse på '''Løddesøl'''
*3. påskedag: 14:00 Oppbyggelse på '''Nersten'''
Oftedal samlet på denne tiden inn midler til '''Vaisenhuset'''.
 
==== 1886 ====
I [[Berge Furre]]s biografi[1] gjengis Oftedals reiserute høsten 1886.


  Torsdag 23.9.: [[V. Moland kyrkje]], [[Grimstad kyrkje]]
  Torsdag 23.9.: [[V. Moland kyrkje]], [[Grimstad kyrkje]]
Linje 310: Linje 356:
=== Kaptein Aanonsen ===
=== Kaptein Aanonsen ===
I denne artikkelen forteller Arne Austad om kaptein Aanonsen, født i 1848. Aanonsen var en av dem som var aktiv på Fevik bedehus:
I denne artikkelen forteller Arne Austad om kaptein Aanonsen, født i 1848. Aanonsen var en av dem som var aktiv på Fevik bedehus:
 
<blockquote>
I Arbeidskirkens mer enn hundreårige historie har mange mennesker hatt sin gang her. De har hver på sitt vis satt sitt preg på virksomheten og vært med å føre saken frem dit den står i dag. De kom fra forskjellige yrker og lag, og sjøfolk har ofte vært trofaste medlemmer. En av dem jeg husker fra gamle dager var sjøkaptein Aanon Aanonsen, til daglig kalt Kaptein Aanonsen.
"I Arbeidskirkens mer enn hundreårige historie har mange mennesker hatt sin gang her. De har hver på sitt vis satt sitt preg på virksomheten og vært med å føre saken frem dit den står i dag. De kom fra forskjellige yrker og lag, og sjøfolk har ofte vært trofaste medlemmer. En av dem jeg husker fra gamle dager var sjøkaptein Aanon Aanonsen, til daglig kalt Kaptein Aanonsen.


Han ble født på gården Espenes i 1848. 14 år gammel dro han til sjøs med barken Infatigable, Morten Kallevigs rederi, fører var kaptein Falck. Han tok sjømannseksamen 19 år gammel og skippersertifikat noen år senere. Den første skuta han førte var bark Nordcap, samme rederi. Fra 1884 førte han flere skuter til han gjennom et langt liv på de syv hav gikk i land i 1916 fra bark Peter Ugland, Arendal. Han hadde da en fartstid på i alt 50 år. Da hadde han kjøpt gårdsbruket Grønmyr, der han bodde til sin død i 1938. Han er gravlagt på Fjære kirkegård.
Han ble født på gården Espenes i 1848. 14 år gammel dro han til sjøs med barken Infatigable, Morten Kallevigs rederi, fører var kaptein Falck. Han tok sjømannseksamen 19 år gammel og skippersertifikat noen år senere. Den første skuta han førte var bark Nordcap, samme rederi. Fra 1884 førte han flere skuter til han gjennom et langt liv på de syv hav gikk i land i 1916 fra bark Peter Ugland, Arendal. Han hadde da en fartstid på i alt 50 år. Da hadde han kjøpt gårdsbruket Grønmyr, der han bodde til sin død i 1938. Han er gravlagt på Fjære kirkegård.
Linje 317: Linje 363:
Kaptein Aanonsen hadde sitt åndelige hjem på Fevik bedehus, både de gangene han var hjemme fra sjøen og etter at han gikk i land for godt. Han var en av dem som på sitt vis betydde noe i flokken. Ofte var det vitnemøte på bedehuset, og kaptein Aanonsen deltok. Han fremførte sitt vitnesbyrd med bilder og hendelser fra sjølivet. Han fortalte om overhendig vær og mannskapenes slit for å holde skuta flytende. Han hadde ansvar for andres helse og sikkerhet, det hendte det var dødsfall om bord og han måtte forrette begravelser i sjøen. Han holdt gudstjenester i messa på søndager og andre helligdager slik regelen var den gang. Han hadde nok å øse av. Sitt vitnesbyrd fremførte han levende og engasjert.
Kaptein Aanonsen hadde sitt åndelige hjem på Fevik bedehus, både de gangene han var hjemme fra sjøen og etter at han gikk i land for godt. Han var en av dem som på sitt vis betydde noe i flokken. Ofte var det vitnemøte på bedehuset, og kaptein Aanonsen deltok. Han fremførte sitt vitnesbyrd med bilder og hendelser fra sjølivet. Han fortalte om overhendig vær og mannskapenes slit for å holde skuta flytende. Han hadde ansvar for andres helse og sikkerhet, det hendte det var dødsfall om bord og han måtte forrette begravelser i sjøen. Han holdt gudstjenester i messa på søndager og andre helligdager slik regelen var den gang. Han hadde nok å øse av. Sitt vitnesbyrd fremførte han levende og engasjert.


Kaptein Aanonsen var en oppriktig kristen. Han tok Gud med i alt han foretok seg, og regnet med Guds ledelse og omsorg gjennnom alle livets tilskikkelser. Noe å etterleve for oss alle.  
Kaptein Aanonsen var en oppriktig kristen. Han tok Gud med i alt han foretok seg, og regnet med Guds ledelse og omsorg gjennnom alle livets tilskikkelser. Noe å etterleve for oss alle."
</blockquote>


== År og dag ==
== År og dag ==


<div style="column-count:3;-moz-column-count:3;-webkit-column-count:3">
<div style="column-count:2;-moz-column-count:2;-webkit-column-count:2">


====1883====
====1883====
Linje 332: Linje 379:


==== 1888 ====
==== 1888 ====
Det er mulig at bedehuset de første årene ikke var bordkledd, men fremstod som et tømmerhus. I alle fall annonserte man i januar 1888 etter "''50 tylfter 14 Fods Klæbord''" til Fevik bedehus. Gunder Tellefsen, Fevik, er kontaktperson.<ref>Grimstadposten 14/1/1888</ref>
Torsdag 12. juli 1888 er det '''Missionsmøde''' i Fevik bedehus. Møtet er ved '''misjonsprest Jørgensen'''.<ref>Grimstad adressetidende 11/7 1888</ref>
Torsdag 12. juli 1888 er det '''Missionsmøde''' i Fevik bedehus. Møtet er ved '''misjonsprest Jørgensen'''.<ref>Grimstad adressetidende 11/7 1888</ref>
==== 1889 ====
Tidlig i desember, fra tirsdag 3. desember til 6/7. desember, avholdes det "Kirkebazar" i Fevik bedehus. Inntekten går til '''Nedenæs Kirke''' ([[Engene kirke]]). Basaren ble åpnet med foredrag av prost Barth. <ref>VT 23/11/1889</ref>
I en annonse ber følgende om gaver til basaren:
*Gj. Olsen, Natvig
*K. Ribe, Nedenes
*K. Samuelsen, Tingstveit
*Fruerne Falck, Hasla
*G. Tellefsen, Fevik
*Maler Tønnesen, Fevik
<ref>VT 24/11/1889</ref>


==== 1890 ====
==== 1890 ====
'''Sjømandsprest Birger Hall''' holder '''opbyggeligt Foredrag''' i Fevik bedehus en torsdag i november 1890.<ref>Grimstad adressetidende 12/11 1890</ref>
'''Sjømandsprest Birger Hall''' holder '''opbyggeligt Foredrag''' i Fevik bedehus en torsdag i november 1890.<ref>Grimstad adressetidende 12/11 1890</ref>
==== 1893 ====
"'''Bazar'''<br>
til Indtægt for Hedningemissionen afholdes paa Fevigs Bedehus, om Gud vil, Mandag den 23de Januar og følgende Dage. Gaver modtages med Taknemmelighed og bedes leveret ombord i Dampskibet "Ternen".<br>
Bestyrelsen."<ref>Vestlandske tidende 10/1/1893</ref>


==== 1896 ====
==== 1896 ====
'''Fredsmøter''': I avisen gis det fyldig referat fra en serie møter i Arendalsdistriktet. Det heter bl.a.:
<blockquote>
"Tirsdag var der samlet en stor Tilhørerskare i Fevigs Bedehus, hvor der blev talt om Fredssagen og Afholdssagen. Gjennem Afholdssagen kom man ind paa Fredssagen, og naar man var kommen ind paa denne Vei, da havde man al Lykke i vente. Der var livlig Forhandling efter Foredraget, og Fredssagen fik stor Tilslutning ... Arendalks Fredsforening har 390 Medlemmer; i Fevig er der ogsaa en Fredsforening, ..."<ref>Christiania Nyheds- og Advertissementsblad lørdag 18. juli 1896</ref>
</blockquote>
'''Opbyggelig Fest''': Søndag 13. september er det oppbyggelig fest på bedehuset klokken fire. Det tas entré på 40 øre, men så kan man også friste med musikk og sangkor.
'''Opbyggelig Fest''': Søndag 13. september er det oppbyggelig fest på bedehuset klokken fire. Det tas entré på 40 øre, men så kan man også friste med musikk og sangkor.
<ref>Agderposten 9/9 1896</ref>
<ref>Agderposten 9/9 1896</ref>
==== 1902 ====
Noen dager i oktober 1902 var det '''basar''' i Fevik bedehus. Inntekten gikk til bedehuset selv. 20/10 var det åpning med '''Emissær Sevig'''. Det annonseres oppbyggelse hver aften klokken 8. Torsdag 23. og fredag 24. talte '''Eidsaa'''.
<ref>Grimstadposten 21/10/1902</ref>
Høsten 1902 ville man '''legge panel og male''' i bedehuset. Stenhogger C. W. Carlberg er kontaktperson og ber om anbud i lokalavisa.<ref>Grimstadposten 13/11/1902</ref>


====1904====
====1904====
Linje 350: Linje 426:
Til Formand valgtes C W Carlberg. Viseformand Kjøb. Jens Olsen.
Til Formand valgtes C W Carlberg. Viseformand Kjøb. Jens Olsen.


Enstemmig besluttedes at de 9 Medlemmer tilser Bedehuset hver 1 Maaned og begynder1. April Maler Tønnesen, Mai Fru Holmsen, Juni Jens Olsen, Juli C W Carlberg, August Ole Jørgensen, Septbr H. Ribe, Octbr. Simon Zakariassen, Novbr. Knud Olsen, Decbr Aanon Olsen
Enstemmig besluttedes at de 9 Medlemmer tilser Bedehuset hver 1 Maaned og begynder <br>1. April Maler Tønnesen, <br>Mai Fru Holmsen, <br>Juni Jens Olsen, <br>Juli C W Carlberg, <br>August Ole Jørgensen, <br>Septbr H. Ribe, <br>Octbr. Simon Zakariassen, <br>Novbr. Knud Olsen, <br>Decbr Aanon Olsen
og saa begynde forfra igjen i 1906.
<br>og saa begynde forfra igjen i 1906.
Den som har sin Maaned maa sørge for at lukke op og lukke af.
<br>Den som har sin Maaned maa sørge for at lukke op og lukke af.


Statutterne for Bedehuset blev oplæs og vedtaget.
Statutterne for Bedehuset blev oplæs og vedtaget.
Linje 358: Linje 434:
Til at sørge for Opvarming fra 1 October til 1 April antages en skikket Kvinde, der lønnes med 25 Kr Aaret - med extra Betaling for Rengjørelse der nu som før paaligger de Forskjellige Bazarer."<ref>Fra løs lapp i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref>
Til at sørge for Opvarming fra 1 October til 1 April antages en skikket Kvinde, der lønnes med 25 Kr Aaret - med extra Betaling for Rengjørelse der nu som før paaligger de Forskjellige Bazarer."<ref>Fra løs lapp i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref>
</blockquote>
</blockquote>
En søndag i desember, klokken fem, talte '''Pastor Ruud''' på Fevik bedehus.<ref>Grimstadposten 8/12/1905</ref>
==== 1906 ====
Søndag 4. november tok [[Fjære Ungdomsforening]] ansvar for å avvikle '''Fest for Søndagsskolens Konfirmanter'''. Det var "Adgang for alle."
<ref>Grimstadposten 31/10/1906</ref>


====1907====
====1907====
Linje 363: Linje 445:
Valgtes blev Kjøbm Johan O. Ribe, Andreas Olsen Brattemoen og Frue Karen Carlberg.
Valgtes blev Kjøbm Johan O. Ribe, Andreas Olsen Brattemoen og Frue Karen Carlberg.
Ved særskildt Valg blev Hr. T. Tønnesen valgt til Formand og Kjbm. Jens Olsen til Casserer."<ref>Fra løs lapp i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref>
Ved særskildt Valg blev Hr. T. Tønnesen valgt til Formand og Kjbm. Jens Olsen til Casserer."<ref>Fra løs lapp i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref>
====1908====
'''Feviks og Fjære kristelige ungdomsforenings sangkor''' holdt konsert andre påskedag i [[Engene kirke]]. Sokneprest Warholm holdt foredrag om sin reise i Palestina. I annonsen fristes med "Righoldig Program", med 70 sangere - og utbyttet av arrangementet går til '''Fevik Bedehus nye Orgel'''.
<ref>Agderposten 15/4/1908</ref>
====1909====
Like før jul i 1909 kommer sokneprest Warholm med en sterk oppfordring i lokalavisa<ref>Grimstadposten 22/12/1909</ref>:
<blockquote>
"'''Tænk paa de fattige i julen.'''
Forleden aften var der foranstaltet en liden aftenunderholdning paa Fevig bedehus til bedste for de mange trængende derborte. Der indkom omkring 60 kroner. Men der er plads for yderligere hjælp.
Der ble under mødet foreslaaet at uddele forskjellige madvarer, som kunde sendes til handelsmændene Jens Olsen og Johan Ribe, samt til maler Tønnesen og Halvor Ribe. Disse mænd vil da sørge for uddelingen.
Jeg vil faa lov til varmt at anbefale dette, da jeg er viss paa, at de mange arbeidsløse familier i Fevig vil være særdeles taknemlig for denne haandsrækning i julen.  '''H. Warholm'''."
</blockquote>
====1911====
En søndagsettermiddag i slutten av oktober inviteres det til '''Underholdning''' i bedehuset. Det ble annonsert med sang av Grimstad frikirkese sangkor, Fevik musikkforening spiller og forstander Heimdal talte. Entreen ble satt til 25 øre.<ref>Grimstadposten 27/10/1911</ref>
'''Kinamisjonær Reichelt og sekretær Sæther''' hadde i dagene 20. til 24. november en liten runde med misjonsmøter i Grimstaddistriktet. De var innom Eide kirke, Landvik kirke, Grimstad kirke og Grimstad bedehus. Og fredag 24. var de i Fevik bedehus "klokken 7 1/2 aften".<ref>Grimstadposten 17/11/1911</ref>
Søndag før jul har man '''Aftenunderholdning''' til inntekt for trengende. Sokneprest Warholm talte og frøken Pedersen og organist Olsen fra Arendal underholdt. Entre 25 øre.<ref>Grimstadposten 15/12/1911</ref>


====1912====
====1912====
Linje 381: Linje 485:
*Maren Jansen
*Maren Jansen
*Aanon Olsen (død)
*Aanon Olsen (død)
==== 1923 ====
I [[Grimstadposten]]] refereres det fra '''Menighetsmøtet i Fjære'''. Der la menighetsrådet fram sin rapport om det foregående arbeidsåret. Det er interessant at man da diskuterte "omdanning eller innredning" av Fevik bedehus slik at det kunne brukes til gudstjenester.
I referatet heter det:
<blockquote>
"Videre fremgik av beretningen at raadet har arbeidet med spørsmaalet om at faa omdannet eller indredet Fevik bedehus saaledes at der kan holdes fuld ordinær gudstjeneste der. Saken er dog foreløbig bare paa et forberedende stadium, men flere kirkelige interesserte paa Fevik har git tanken sin fulde tilslutning."
</blockquote>
<ref>Grimstadposten 10/9/1923</ref>
==== 1924 ====
Ved nyttår 1924 arrangerer "Indremissionsvenner i Fevik" '''fest for gamle''' på Fevik bedehus. Sytti eldre ble bevertet med kake, kaffe og med sang og musikk rundt juletreet og vitnesbyrd fra flere.
<ref>Grimstadposten 4/1/1924</ref>


==== 1941 ====
==== 1941 ====
Fra Ungdomsforeningens protokoll:"Lørdag 26. juli (1941) hadde ungdomsforeningen medlemsmøte i Fevik bedehus sammen med den nystiftede "Yngres avdeling". Det var gjilt å se at så mange av de yngre var møtt fram til dette første møte. Møte ble ledet av Oliver Tjømsland som ønsket alle velkommen til dette første møte sammen med de yngste.
Fra Ungdomsforeningens protokoll:<br>"Lørdag 26. juli (1941) hadde ungdomsforeningen medlemsmøte i Fevik bedehus sammen med den nystiftede "Yngres avdeling". Det var gjilt å se at så mange av de yngre var møtt fram til dette første møte. Møte ble ledet av Oliver Tjømsland som ønsket alle velkommen til dette første møte sammen med de yngste.


Etter et par sanger av musikken, fikk vi noen gjille vidnesbyrd av noen unge venner fra Grimstad.
Etter et par sanger av musikken, fikk vi noen gjille vidnesbyrd av noen unge venner fra Grimstad.
Linje 399: Linje 516:
==== 1955 ====
==== 1955 ====
Ungdomsforeningens årsmelding 1955: "Siden siste årsmøte har foreningen holdt 19 møter 1 juletrefest 4 ungdommens lørdagskvelder og Sanktehanstilstelning i Ranvika. Søndag 31. juli stod foreningen for en tur til Herrefoss og Mykland. (…) Talere har vært pastor Mo, soknepr. Torp, Sek. Nordal, Leiv Jensen, pastor Hammersmark, Sognep. Mesel, sek. Kjøde og Aabert Andersen. Møtene har vært godt besøkt og godt ledet av formanden vår Rimstad. Men det vi savner mest på møtene er ungdommen."
Ungdomsforeningens årsmelding 1955: "Siden siste årsmøte har foreningen holdt 19 møter 1 juletrefest 4 ungdommens lørdagskvelder og Sanktehanstilstelning i Ranvika. Søndag 31. juli stod foreningen for en tur til Herrefoss og Mykland. (…) Talere har vært pastor Mo, soknepr. Torp, Sek. Nordal, Leiv Jensen, pastor Hammersmark, Sognep. Mesel, sek. Kjøde og Aabert Andersen. Møtene har vært godt besøkt og godt ledet av formanden vår Rimstad. Men det vi savner mest på møtene er ungdommen."
==== 1957 ====
I juli 1957 gir lokalavisa plass for en artikkel om oppussing på Fevik bedehus.<ref>GAT 9/7/1957 - tonen i teksten indikerer at det kan være sogneprest Carl Torp som skriver?</ref>:
<blockquote>
"'''Restaurering av Fevik bedehus'''
Det er alldeles ikke få idealistiske mennesker iblant oss på Sørlandet heller, skjønt både den teoretiske og
praktiske materialisme synes å vokse raskt.
Noen slike idealistisk innstilte mennesker samler seg om bedehuset på Fevik, og vil gjerne ha dette gudshus så vakkert og trivelig som mulig. Det har hittil stått i pengene. Men nå er en gått til frimodig restaureringsaksjon.
Søndag 7. juli kunne husledelsen presentere nye stoler, nemlig 50 lysegrå av stålrør, utmerket gode. De koster tils. kr. 1675 —, derav er kr. 250.— lånt og resten kontant betalt ved kollekter og gaver. Noen av vennene har forært fra en til fem stoler.
De  innkjøpte stoler  dekker bare halve salen. Så det trengs minst like mange til. En vil anskaffe også dem, men først må en ha ny kakkelovn og nytt golv. Ny interiørmaling kan senere, i en gyllen fremtid, komme på tale,
Den lokale indremisjonsforening eier 2/3 av bedehuset, og Den evg. lutherske frikirke 1/3. Samarbeidet går fint.
Lærer Johs. Sandkjær er formann for virksomheten, og Håkon Trondal resturerings-sjef.
— Hva ønsker De, Trondal, for disse nye, pene stolene her?
— At de må bli meget brukt av stedets folk.
Disse idealister, bedre sagt, kristne, fortjener sådan glede. Men størst gagn av det har jo de besøkende selv, fordi
troen kommer av forkynnelsen."
</blockquote>


==== 1961 ====
==== 1961 ====
Høsten 1961 er Jonas Halvorsen formann og Bjarne Samuelsen kasserer i styret for Fevik bedehus.
Høsten 1961 er Jonas Halvorsen formann og Bjarne Samuelsen kasserer i styret for Fevik bedehus.


==== 1964 ====
Sogneprest [[Carl Torp]] var til stede på årsmøtet for Fevik bedehus 2. februar 1964. Han refererer til lokalvisa, og skriver følgende om diskusjonen om behovet for '''fornyelse eller nybygging''' av bedehuset på Fevik<ref>GAT 4/2/1964</ref>:
<blockquote>
"Johannes Sandkjær redegjorde greit og upartisk for planen om å gjøre noe med bedehuset, restaurere radikalt eller bygge
nytt. Det reistes i 1880, og står i dag som dengang, unntatt nytt gulv. Taket er dårlig, og lite bæredyktig i en eventuell stor snevinter. Den nødvendige reparasjon vil komme på nær 100 000 kroner. Gikk en til nybygg, burde en også overveie ny tomt. Mulighet for makeskifte med uttatte kinotomt er til stede. Et nybygg måtte i følge bygningsloven være i betong, og kunne reises i etapper. Først kjelleravdeling med ferdig tak, så en ikke ble hussvill.
Samtalen om disse spørsmål ble broderlig og saklig. Disse kom med innlegg: Formannen, kassereren, Arne Austad, Trondahl, Nilsen og soknepresten.
Hva hustype angår, sto en overfor tre alternativer: Småkirke, bedehus og bedehuskapell. Det siste syntes å falle best
i forsamlingens smak."
</blockquote>
Høsten 1964 behandler Fjæres bygningsråd en sak om '''tomt til bedehus/småkirke'''. Lokalavisen referer dette slik:
<blockquote>
"Fevik Vel har tilbakesendt til bygningsrådet søknad fra Fevik bedehusstyre om tomt på kommunens eiendom, tidligere E. J. Morlands eiendom.
Bygningsrådet alutter seg til flertallet i Fevik Vel som gi følgende uttalelse:
"Styret for Fevik Vel med tilslutning av tiltaksnemnda har intet å invende mot at det område som på reguleringsplanen for Fevik er reservert som tomt for kommunelokale, blir disponert som tomt for bedehus/småkirke. Styret vil anse det som en fordel at det prosjekterte bygg får status småkirke"."
</blockquote><ref>Grimstad adressetidende 7/11/1964</ref>
==== 1970 ====
I '''Kirkespalten''' i Grimstad adressetidende 14/2 finner vi en fyldig rapport fra Fevik:
<blockquote>
"'''FEVIK'''
Mye gjøres —
kan det gjøres mer?
Ikke alle er like oppmerksomme på hvor mye godt arbeid det drives på det samle bedehus på Fevik:
'''Søndagsskolen''' møter hver søndag med ikke mindre enn 70—80 barn — og slik har det vært i mange år, blir det opplyst. Formann er Håkon Trondal.
'''Ungdomsforeningen''' er under sin formann Kåre Henningsen allerede kommet opp i 30 år. Tilslutningen har skiftet. En avgrunnene er at mange unge reiser bort til andre steder. Foreningen arrangerer ungdomsuker og har ansvar for ett søndagsmøte i måneden. '''Yngresarbeid''' er i gang og de kan glede seg over god tilslutning av helt unge til et forholdsvis nystartet '''musikkkor'''.
Ellers er '''Indremisjonens kvinneforening''' en god støtte for Bedehuset og legger sine fester hit. Også andre foreninger som '''Blå Kors kvinneforening''' og en blomstrende '''barneforening fra Santalmisjonen''' har tilhold på Bedehuset.
'''Byggeplaner''': Trygdesjef Bjarne Samuelsen er formann i Bedehusstyret. Han opplyser at man i mange år har
arbeidet med tomtespørsmål for nytt Bedehus. Dette spørsmål må nå ansees løst ved at formannskapet nylig gjorde endelig vedtak om arrondering av tomten. Dermed er det gjort klart for en ny og større innsats for å skaffe Fevik et nytt og tidsmessig kristelig forsamlingshus. De videre planer skal fremmes så snart som mulig. Fevik bedehus er bygd omkring 1880. I følge statuttene eies det av folk fra stedet som hører til statskirken eller Frikirken og som har vært med og oppført huset eller er med og støtter driften av det. Styret består av 9 medlemmer som er bekjennende kristne, 6 fra statskirken og 3 fra Frikirken. Det foreligger foreløpig bare skisser til det nye huset. Man har en beskjeden
kapital å sette inn som er samlet inn gjennom mange år. Det skulle nå være i alles interesse at det virkelig blir fart i innsamlingen og at folk virkelig ofrer for å skaffe Fevik skikkelige lokaliteter for den kristelige virksomheten. Vi tror det vil føre til nye friske initiativ både i arbeidet blant de eldre og ikke minst blant de mange, mange unge som trenger et godt, rent og friskt kristent ungdomsmiljø."
</blockquote>
En søndag i september inviterte Fjæres jente- og guttespeidere til '''friluftsgudstjeneste''' på tomta til den kommende Fevik kirke. Det var ofring til det nye kirkebygget.<ref>GAT 5/9/1970</ref>
</div>
</div>


Linje 424: Linje 608:
==Se også==
==Se også==
* [[Fevik kirke]].
* [[Fevik kirke]].
== Referanser ==
<references />
{{Fra Fevik kirkes historie}}
{{Fra Fevik kirkes historie}}
{{Kirker og bedehus i Grimstadområdet}}
{{Kirker og bedehus i Grimstadområdet}}
Linje 431: Linje 619:
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1341134...2117141»