lokalhistoriewiki.no

Fevik bedehus: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Fevik bedehus (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:28

27 696 byte lagt til ,  8 mars
m
Robot: Legger til manglende <references />-element
m (Robot: Legger til manglende <references />-element)
 
(135 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Fevik bedehus]]''' lå på [[Fevik]] i [[Fjære]], nå en del av [[Grimstad kommune]]. Bedehuset ble tidligere kalt Bethel.
<onlyinclude>{{thumb|1964 Fevik bedehus - manip.jpg|Fevik bedehus 1964.|Utsnitt/bearbeidet avisfoto - Fædrelandsvennen 17/3/1973}}'''[[Fevik bedehus]]''' lå på [[Fevik]] i [[Fjære]], nå en del av [[Grimstad kommune]]. Bedehuset ble tidligere kalt Bethel.</onlyinclude>
 
{{innhold høyre}}
 
{{thumb|20200922 100804 Zion, før Fevik bedehus.jpg|[[Fevik bedehus]] ble omkring 1976 solgt til menigheten Zion som fortsatt bruker bygget.|Foto: Jarl V. Erichsen}}
{{Mal:Fra Fevik kirkes historie}}


I nyere tid har eiendommen bruksnummer 50:33.
I nyere tid har eiendommen bruksnummer 50:33.


== 1882: Bedehuset Betel ==
I artikkelen om [[Forhistorien til Fevik bedehus|forhistorien]] til [[Fevik bedehus]] ser vi at de som søkte åndelig oppbyggelse først brukte et rom på [[Birketveit skole (Fjære)|Birketveit skole]]. Etter at sogneprest [[Axel Christian Pharo|Pharo]] nektet dette fikk de mulighet til å bruke [[Spanteplanet|spanteplassen]] på [[Boes verft]]. Men spanteplassen var heller ikke noe blivende sted for dette kristne fellesskapet. Hvor sterkt var fellesskapet? Hva kunne man gjøre?


== 1882: Bedehuset Betel ==
Man valgte å bygge sitt eget bedehus.
Spanteplassen var heller ikke noe blivende sted for dette kristne fellesskapet. Hvor sterkt var fellesskapet? Hva kunne man gjøre? Man valgte å bygge sitt eget bedehus.


De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. [[Asbjørn Knutsen]] var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med [[Gunder Tellefsen]]s og Asbjørn Knutsens hester. [[Theodor Terjesen]] - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.
De gjennomgåtte kilder sier lite om arbeidet med å reise bedehuset Betel. Men 10. januar 1882 ble statuttene for "Bedehuset Betel" vedtatt og underskrevet av 10 menn. [[Asbjørn Knutsen]] var en av dem. Terjesen skriver at utgiftene ble dekket ved avholdte basarer og frivillige bidrag. All transport og fremkjøring av materialer ble utført med [[Gunder Tellefsen]]s og Asbjørn Knutsens hester. [[Theodor Terjesen]] - beretteren fra 1930, var på denne tid ute på sjøen. Da han kom hjem vinteren 1883 var bedehuset reist.
Linje 18: Linje 18:
[[Vevstad]] skriver om denne tiden at "det vart stor vekkjing der ved [[Wettergreen]]..".
[[Vevstad]] skriver om denne tiden at "det vart stor vekkjing der ved [[Wettergreen]]..".


=== Bygget ===
Arne Austad var aktiv i Fevik bedehus fra omkring siste krig og helt fram til etter årtusenskiftet. Han kjente det gamle bedehuset godt, og han kjente mange av dem som var aktive ganske tidlig. Austad har delt sin kunnskap på flere måter. Her er en skildring av det gamle bedehuset fra en artikkel han skrev til kirkebladet ''Kirkebretten'':
<blockquote>
"Bedehuset Bethel fra 1882 var enkelt, men praktisk. Benkene var av tre med ryggstø og brett for servering. To store kakkelovner sørget for varme i kalde vintre. Som regel satt folk med yttertøyet på, men ble det for varmt, hengte de det på knaggene langs veggene. Så var det også godt å ha på når møtet var slutt og veien hjem lang. Kollekt ble tatt opp i nærmeste filthatt."
</blockquote>
==== Branntakst 1900 ====
10. oktober 1900 gjennomfører lensmann Ulstrup og branntakstmennene G. I. Tørå, J. Torjussen og Gunder J. Haabestad taksering.<ref>Dokument i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref>
Eiendommen omtales som "Bedehuset i Fevig" og har (foreløpig) løpenummer 352 ab, Gnr 50 bnr 11.
C. W. Carlberg var til stede fra bedehusbestyrelsen.
Bygningen var sist taksert 1. juni 1882 og var da taksert til kr 4.100.-
Huset har samme dimensjon i 1900: 14,4 m langt og 8,9 m bredt. Huset er 4,8 m høyt. Det er oppført av tømmer og inneholder to rom, en forstugang og et galleri.
I huset finnes 43 benker, en talerstol og to kakkelovner. Én av ovnene og ni av benkene er kommet til etter 1882.
I 1882 var tømmerhuset upanelt utvendig, men i 1900 er huset både bordkledd og malt.
Huset står på en grunnmur av 1 meters middelhøyde, og det har en trapp av granitt.
Bygningen er tegltekket.
Bygningen takseres i 1900 til kr 6.000.-.
Avstanden til nærmeste bebyggelse er 2,8 m i vest, 28,5 m i nordvest og 36 m i nord.
==== Branntakst 1951 ====
Det foretas ny branntakst 17/9 1951.
Bedehuset beskrives som oppført av tømmer, bordkledt og malt. Det er 14,5 m langt og 8,7 m bredt og det er 4,6 m til taket. Taket er tekket med teglstein.
Huset har møtesal, kjøkken, gang og galleri.
I kjelleren er det to priveter.
elektrisk lys er innlagt.
Det bebygde areal utgjør 126,15 kvm.
Bygningen er meget godt vedlikeholdt.
"Skaden ved brann den 24/6 1951, jfr. skadetakst av 25/6 s.å., er utbedret, samtidig som hele bygningen forbedret og helt opp-pusset innvendig."
Bedehuset takseres i 1951 til kroner 40.000. I tillegg kommer bord, benker, prekestol og kjøkkenutstyr som takseres til kr 2.000.-
Samlet settes da verdien til kroner 42.000.-


== Bedehuset Bethel - Statutter 1882 ==
=== Bedehuset Bethel - Statutter 1882 ===
Ildsjelene som bygde bedehus på Fevik i 1882 utarbeidet også et sett statutter som organisering og ramme rundt virksomheten. Det må ha vært sterke krefter som skapte behovet for et sted å være – og siden evnet å realisere byggingen av det nye bedehuset. Kildene sier ikke mye om dette. Det virker forståelig at man ville ha en struktur på arbeidet og fellesskapet, der ansvar for virksomhetens innhold og byggets drift klargjøres.
Ildsjelene som bygde bedehus på Fevik i 1882 utarbeidet også et sett statutter som organisering og ramme rundt virksomheten. Det må ha vært sterke krefter som skapte behovet for et sted å være – og siden evnet å realisere byggingen av det nye bedehuset. Kildene sier ikke mye om dette. Det virker forståelig at man ville ha en struktur på arbeidet og fellesskapet, der ansvar for virksomhetens innhold og byggets drift klargjøres.


Linje 60: Linje 92:
</blockquote>
</blockquote>


== De betrodde menn - Ildsjeler 1882 ==
=== De betrodde menn - Ildsjeler 1882 ===
Her er et forsøk på å finne biografiske opplysninger om de menn som underskrev Fevik bedehus' statutter i 1882.
Her er et forsøk på å finne biografiske opplysninger om de menn som underskrev Fevik bedehus' statutter i 1882.


10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet etterhvert mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte.
10. januar 1882 skrev følgende betrodde menn under bedehuset Bethels første statutter: Tønnes Tønnesen, Gunder Tellefsen, Ellef Pedersen, Halvor Ribe, C. W. Kalberg, Asb. Knudsen, J. Brinck, Chs. Danielsen, L. Jansen og suppleanten; Ommun Olsen. Vi får regne med at flertallet av dem var aktive og sentrale i arbeidet og at få eller ingen var med "til pynt". Vi vet etter hvert mye om Asbjørn Knudsen. Han var sentral, men ikke alene. Nedenfor er det tatt med enkelte mer biografiske opplysninger om den enkelte.


[[Tønnes Tønnesen]].
'''[[Tønnes Tønnesen]]'''.
Dette var vel maler Tønnessen, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 2.000.- kr.
Dette var vel maler Tønnessen, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 2.000.- kr.


[[Gunder Tellefsen (Fevikmoen)|Gunder Tellefsen Fevikmoen]].
'''[[Gunder Tellefsen (Fevikmoen)|Gunder Tellefsen Fevikmoen]].'''
Gunder Tellefsen oppføres i folketellingen 1875 som skipsreder og gårdeier. Han er født i Fjære i 1828. Gunder var gift med Elen Gurine, født i Fjære 1830. I 1875 bodde sønnen Elling (f. 1864) og datteren Gunhild (f 1867) sammen med dem. Gunder hadde omkring 1883 en skattbar formue på 69.191 kr. Omkring 1900 drev datteren Gunhild Hansen pensjonat om sommeren. Gunder og Elen Gurine levde i 1900.
Gunder Tellefsen oppføres i folketellingen 1875 som skipsreder og gårdeier. Han er født i Fjære i 1828. Gunder var gift med Elen Gurine, født i Fjære 1830. I 1875 bodde sønnen Elling (f. 1864) og datteren Gunhild (f 1867) sammen med dem. Gunder hadde omkring 1883 en skattbar formue på 69.191 kr. Omkring 1900 drev datteren Gunhild Hansen pensjonat om sommeren. Gunder og Elen Gurine levde i 1900.


[[Ellef Pedersen]]. ??
'''[[Ellef Pedersen]]. ??'''
(I 1875 bodde gårdbruker Tellef Pedersen Trålum – f. 1818, og hustru Anne Serine Simonsdatter – f. 1822, på Trålum.)
(I 1875 bodde gårdbruker Tellef Pedersen Trålum – f. 1818, og hustru Anne Serine Simonsdatter – f. 1822, på Trålum.)


[[Halvor Ribe (Fjære)]], Husland.
'''[[Halvor Ribe (Fjære)]], Husland.'''
I 1875 omtales han som landhandler, skipsreder og selveiende gårdbruker. Han er født i Fjære 1847 på bruk 4 på Ribe, av foreldre Hans Olsen Ribe og Gunborg Serine Abrahamsdatter. Halvor Ribe var først gift med Maren Johanne Hansdatter Tøra, f 1856. I 1875 bor datteren Anne (f s.å.) hos dem. Halvor Ribe ble 2. gang gift med Sofie Simonsen. Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 30.283 kr. I skattelisten for 1887 er han oppført uten formue.
I 1875 omtales han som landhandler, skipsreder og selveiende gårdbruker. Han er født i Fjære 1847 på bruk 4 på Ribe, av foreldre Hans Olsen Ribe og Gunborg Serine Abrahamsdatter. Halvor Ribe var først gift med Maren Johanne Hansdatter Tøra, f 1856. I 1875 bor datteren Anne (f s.å.) hos dem. Halvor Ribe ble 2. gang gift med Sofie Simonsen. Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 30.283 kr. I skattelisten for 1887 er han oppført uten formue.


Det kan være verdt å merke seg at i 1875 bodde handelsbetjent Theodor Schive (f. Mandal 1859) hos Halvor Ribe. Schive drev senere en omfattende handel i Grimstad.
Det kan være verdt å merke seg at i 1875 bodde handelsbetjent Theodor Schive (f. Mandal 1859) hos Halvor Ribe. Schive drev senere en omfattende handel i Grimstad.


[[Kal Wilhelm Kalberg]]
'''[[Kal Wilhelm Kalberg]]'''
Dette er vel den stenhugger Carlberg, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 5.400 kr. Kalberg var født i Varnheim i Sverige i 1843. Han var gift med Karen Tomine (f. Fjære 1848) og de hadde i 1875 sønnene Ole (f 1873) og Kal (f. 1875). Kalbergs steinhoggeri lå ved "Svens" like ved vår nåværende bensinstasjon. Se også Bnr 38; Svedenborg – i Fjære bygedebok bind 2 side 232f.
Dette er vel den stenhugger Carlberg, Fevik, som i 1886 hadde en skattbar formue på 5.400 kr. Kalberg var født i Varnheim i Sverige i 1843. Han var gift med Karen Tomine (f. Fjære 1848) og de hadde i 1875 sønnene Ole (f 1873) og Kal (f. 1875). Kalbergs steinhoggeri lå ved "Svens" like ved vår nåværende bensinstasjon. Se også Bnr 38; Svedenborg – i Fjære bygedebok bind 2 side 232f.


[[Asbjørn Knutsen]] – får særlig omtale på annet sted.
'''[[Asbjørn Knutsen]]''' – får særlig omtale på annet sted.


[[Johannes Brinck]], Fevik.
'''[[Johannes Brinck]], Fevik.'''
Han skattes i 1886 for en formue på kr 4.000.-. Johan Brink eide - i følge ligningsprotokollen for skipsredere i Fjære - parter i skuta "Fingal" i 1880-årene. I 1900 bor enken Juliane Brinck (f. Fjære 1826) som rentenist hos skipstømmermann Karelius Olsen på Fevik.
Han skattes i 1886 for en formue på kr 4.000.-. Johan Brink eide - i følge ligningsprotokollen for skipsredere i Fjære - parter i skuta "Fingal" i 1880-årene. I 1900 bor enken Juliane Brinck (f. Fjære 1826) som rentenist hos skipstømmermann Karelius Olsen på Fevik.


[[Christen Danielsen]], Vesøya.
'''[[Christen Danielsen]], Vesøya.'''
Han omtales i 1875 som skipsfører, skipsreder og gårdbruker, født 1830 i Fjære. Hustruen Juliane Bergitte Larsdatter er født 1849 i Tromøy sogn. I 1875 hadde de barna Daniel f. 1857, Johanne Bergitte f. 1861, Anders Emil f. 1863 og Kirsten f. 1865. Kristen Danielsen hadde omkring 1883 en skattbar formue på 16.980 kr.
Han omtales i 1875 som skipsfører, skipsreder og gårdbruker, født 1830 i Fjære. Hustruen Juliane Bergitte Larsdatter er født 1849 i Tromøy sogn. I 1875 hadde de barna Daniel f. 1857, Johanne Bergitte f. 1861, Anders Emil f. 1863 og Kirsten f. 1865. Kristen Danielsen hadde omkring 1883 en skattbar formue på 16.980 kr. Christen Danielsen døde i 1919.


[[L. Jansen]].
'''[[L. Jansen]].'''
Kan dette være Lars Jansen Trålum? Evt. tjenestegutt hos Jens Olsen Falck på Hasla, Lars Jansen, født 1847 i Ørløse i Sverige?
Kan dette være Lars Jansen Trålum? Evt. tjenestegutt hos Jens Olsen Falck på Hasla, Lars Jansen, født 1847 i Ørløse i Sverige?


[[Ommun Olsen]], Fevik.
'''[[Ommun Olsen]], Fevik.'''
I ft 1875 er det to Ommund Olsen’er: En på Fevik og en på Trålum. (?Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 13.411 kr. Ommund Olsen døde senest i 1886.?)
I ft 1875 er det to Ommund Olsen’er: En på Fevik og en på Trålum. (?Han hadde omkring 1883 en skattbar formue på 13.411 kr. Ommund Olsen døde senest i 1886.?)


== Bedehustomta ==
=== Bedehustomta ===
<blockquote>
'''Skyldsætningsforretning tgl. 9/1 1892'''
Aar 1891 den 24 November vare undertegnede Mænd tilstede paa Gaarden Fevig, for efter Forlangende af Skibsreder Gunder Tellefsen at skyldlegge et Jordstykke som Enken Birgithe Hansen og hendes Søn haver skjænket eller givet til Tomt for Bedehuset dersteds, af deres i nævnte Gaard Gaards N. 50 Brugs N. 11 eiende Brug af Skyld ure 3 Daler 1 Ort 11 5/10 Skilling ny 4 M.  18 Øre, Ved Forretningen var ovennævnte G. Tellefsen og Hans Hansen tilstede og paaviste den bortgivne Parcel der af Laugretten blev opmaalt og befandtes at udgjøre 286 Kv Meter, nevnte Parcel hverpaa Bedehuset er bygget er paa Sydvestsiden begrændset af Jernskibsbyggeriets Grund, og var Jernskibsbygmester Hansen tilstede og enedes med G. Tellefsen om, at Delelinien mellem sidstnævntes og Bedehusets Grund, skulde paa Sydvestsiden gaa 5 Alen fra Huses Grundmur, og paa Nordvestsiden, gaar Grænsen til Hovedveien, paa Nordostsiden gaar Grændsen til den Vei som er Stranevei for Lien og Ripe med flere Gaarde, paa Sydost Siden hvor det gaar til den gamle Vei blev efter Overenskomst med ovenmeldte Bygmester Hansen nedsat o Byttesten som Grænseskjel. Efter saaledes at have opmaalt og befaret Parcellen, som ogsaa at være bekjent med Hovedbruget skjønnedes saaledes at Parcellen vel ikke kan sættes i en tilsvarende Part, maa den dog skyldlægges for ure. 1 Skilling og rev. 1 Øre,
følgelig bliver Hovedbrugets igjenværende Skyld, med Fradrag af de Parceller som forhen er solgt til Jernskibsbyggeriet, Johan Eliassen og Konrad Olaves Olsen og Ole Børresen urevideret 2 Daler 4 Ort 10 5/l0 Skilling Ny 3 Mark 72 Øre. Såaledes at være passeret til Tid og som ovenanført ligesom der ei heller ved Delingen, er indført fællesskab i Jord eller Skov, som ei var før bekreftes af os undertegnede i Henhold til aflagt Ed. I følge Lov af 4. Juli 1884 attesteres ut den fraskiftede Parcel har tilstrekkelig Værdi for Skatter og i Tilfælde Indrivelsesomkostninger,.
 
Gjeruld S. Tøraa, Jens Klemetsen, Knud Jørgensen, Gunder Johnsen Haabestad.
</blockquote>
 
Fevik bedehus ble bygget på en tomt som senere fikk gårdsnummer 50, bruksnummer 33. Parsellen ble skyldsatt til 1 skilling.
Fevik bedehus ble bygget på en tomt som senere fikk gårdsnummer 50, bruksnummer 33. Parsellen ble skyldsatt til 1 skilling.


Linje 102: Linje 142:


Så sent som i 1932 fikk bedehusforeningen formelt skjøte på eiendommen. Men vi må anta at dette i praksis var ordnet og avtalt femti år tidligere.
Så sent som i 1932 fikk bedehusforeningen formelt skjøte på eiendommen. Men vi må anta at dette i praksis var ordnet og avtalt femti år tidligere.
2. frebruar 1932 tinglyses skjøte på eiendommen fra '''Gudrun Hansen''', som eneste myndige arving etter '''Ole Hansen''' og '''Bergitte Hansen'''. Skjøtet skrives til '''Fevik Bedehusforening''' og tomten verdsettes til kroner 200.-.
2. frebruar 1932 tinglyses skjøte på eiendommen fra [[Gudrun Hansen]], som var eneste myndige arving etter Ole Hansen og Bergitte Hansen. Skjøtet ble skrevet til [[Fevik Bedehusforening]] og tomten ble verdsatt til kroner 200.-.
<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0021: Panteregister nr. 14c, 1804-1957, s. 428 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330468</ref>
<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Ga/L0021: Panteregister nr. 14c, 1804-1957, s. 428 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080430330468</ref>
I 1936 formaliseres en gave av tilleggsareal for bedehustomta. [[Gudrun Aagot Gundersen]] bekreftet at bedehuset har fått - fra eier av [[Fokka (Fjære gnr. 50/37)]] - grunn på østsiden, omtalt som "grunnen for den såkaldte "Lia-vei"." Det ble lagt ned ned [[byttestein]] 13/11 1936, og da omtales parsellen som "den tidligere Liavei".<ref>Fra dokument i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref>
Tomta ble gitt som gave. Giver må ha vært gårdeier og skipsreder [[Ole Hansen (f. 1816)|Ole Hansen]], født 1816 i [[Tromøy sogn]] og kona [[Inger Bergitte Hansen (f. 1820)|Inger Bergitte Hansen]], født 1820 i [[Eide sogn]]. De hadde sønnen [[Hans Anton Hansen (f. 1862)|Hans Anton Hansen]], født 1862 i Fjære.<ref> Se familien i 1865 [https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052200006322 her].</ref>


=== 1932: Skjøte ===
=== 1932: Skjøte ===
Linje 121: Linje 165:


  Landvik og Fjære lensmannsktr. 26/1-32
  Landvik og Fjære lensmannsktr. 26/1-32
  Edv. Underhaug."
  [[Lensmann Edvard Underhaug|Edv. Underhaug]]."
<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0041: Pantebok nr. 67, 1932-1933, s. 122-123
<ref>SAK, Vestre Nedenes/Sand sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0041: Pantebok nr. 67, 1932-1933, s. 122-123
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428341048</ref>
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080428341048</ref>
</blockquote>
</blockquote>


== 1883: Fredrik Franson på Fevik? ==
I tilknytning til utstedelsen av dette skjøtet skriver formann i bedehusforeningen, Th. Terjesen, et brev til lensmann Underhaug. Der kommenterer han hvem som skal eie bedehuset, og derfor hvem skjøtet skal tilskrives. Han viser til statuttenes paragraf 6. Han skriver videre "Hersteds er vi enige om at huset skal tilhøre Feviks befolkning og ikke noget som helst missionsinstitusjon."<ref>Brev datert 18/1/1932 - i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref>
Den frikirkelige misjonshøvdingen [[Fredrik Franson]] besøkte vårt distrikt og Fevik. Her er en artikkel om dette.
 
== Predikanter ==
=== 1883: Fredrik Franson på Fevik? ===
Den frikirkelige misjonshøvdingen [[Fredrik Franson]] besøkte og Fevik. Her er en artikkel om dette.


[[Grimstad misjonsmenighet]] har nettopp passert sine første 60 år. 1930-årene var "livlige" i [[Misjonsforbundet]] og vi vet noe om bakgrunnen for de første møter og menighetsdannelsen i [[Grimstad]] i 1939. Mange har undret seg over om DNM eller [[Lammers-bevegelsen]] kan knyttes til vår by tidligere. Da [[Ingulf Diesen]] i 1980 kom med sin bok om "Veiryddere" var det sikkert mange som raskt slo opp i stedsregisteret og konstaterte at der var lite å hente for oss fra Grimstad… Hør bare hva som berettes fra Grimstad (og Kristiansand) i forbindelse med at Fredrik Franson reiste omkring i Norge i 1883:
[[Grimstad misjonsmenighet]] har nettopp passert sine første 60 år. 1930-årene var "livlige" i [[Misjonsforbundet]] og vi vet noe om bakgrunnen for de første møter og menighetsdannelsen i [[Grimstad]] i 1939. Mange har undret seg over om DNM eller [[Gustav Adolph Lammers|Lammers-bevegelsen]] kan knyttes til vår by tidligere. Da [[Ingulf Diesen]] i 1980 kom med sin bok om "Veiryddere" var det sikkert mange som raskt slo opp i stedsregisteret og konstaterte at der var lite å hente for oss fra Grimstad… Hør bare hva som berettes fra Grimstad (og Kristiansand) i forbindelse med at Fredrik Franson reiste omkring i Norge i 1883:


"I Grimstad og Kristiansand S ble det ikke så stor bevegelse da Franson kom dit. "Meddelelser" i [[Morgenrøden]] forteller at i Kristiansand S og Grimstad foretrakk de kristne å la den åndelige død være rådende, heller enn å få den ombyttet med åndelig liv når det ikke kunne skje på noen annen måte enn ved Fransons virksomhet. Helt korrekt var dette ikke. Franson hadde i Kristiansand to møter i Frikirken."
"I Grimstad og Kristiansand S ble det ikke så stor bevegelse da Franson kom dit. "Meddelelser" i [[Morgenrøden]] forteller at i Kristiansand S og Grimstad foretrakk de kristne å la den åndelige død være rådende, heller enn å få den ombyttet med åndelig liv når det ikke kunne skje på noen annen måte enn ved Fransons virksomhet. Helt korrekt var dette ikke. Franson hadde i Kristiansand to møter i Frikirken."
Linje 137: Linje 184:
En av dem som samarbeidet med Fredrik Franson var [[O. Samuelsen]] fra Kongsberg. (Det fortelles at Franson var forsinket til sitt første møte i Kristiania 1/1/1883 – men denne Samuelsen besteg talestolen og var der da Franson ankom møtet!) I et brev gjengitt i Morgenrøden forteller Samuelsen om en reise han har gjort "gjennem de samme steder" hvor "Dr. Franson har været og virket".
En av dem som samarbeidet med Fredrik Franson var [[O. Samuelsen]] fra Kongsberg. (Det fortelles at Franson var forsinket til sitt første møte i Kristiania 1/1/1883 – men denne Samuelsen besteg talestolen og var der da Franson ankom møtet!) I et brev gjengitt i Morgenrøden forteller Samuelsen om en reise han har gjort "gjennem de samme steder" hvor "Dr. Franson har været og virket".


Samuelsen kommer fra Arendal hvor han bare var en dag "…, da jeg skulde prædike i '''Missionshuset i Fevig'''. Paa dette Sted havde der dannet sig en liden Missionsforening, hvortil alle Guds Børn havde Adgang, saavel Statskirkelige som Frikirkelige, og der var et fyrrigt Liv blant Guds Børn; den Aften jeg var der, bleve flere Sjele frelste.
Samuelsen kommer fra Arendal hvor han bare var en dag  
 
<blockquote>"…, da jeg skulde prædike i Missionshuset i Fevig. Paa dette Sted havde der dannet sig en liden Missionsforening, hvortil alle Guds Børn havde Adgang, saavel Statskirkelige som Frikirkelige, og der var et fyrrigt Liv blant Guds Børn; den Aften jeg var der, bleve flere Sjele frelste.


Dagen derefter reiste jeg til Grimstad, hvor jeg havde en Opbyggelse. Nogle af Guds Børn mødte meg paa Veien og hilste mig velkommen. Opbyggelsen holdtes i et hus i Udkanten af Byen; det havde 2 a 3 sammenhængende Værelser og disse vare fyldte til Trængsel. Efter Prædikenen samlede vi de bekymrede, og det var en Glæde at se hvorledes Guds Børn vare ivrige i at lede de Bekymrede frem til Tro paa Forjettelserne i Guds Ord, og ikke faa Sjæle bleve frelste.
Dagen derefter reiste jeg til Grimstad, hvor jeg havde en Opbyggelse. Nogle af Guds Børn mødte meg paa Veien og hilste mig velkommen. Opbyggelsen holdtes i et hus i Udkanten af Byen; det havde 2 a 3 sammenhængende Værelser og disse vare fyldte til Trængsel. Efter Prædikenen samlede vi de bekymrede, og det var en Glæde at se hvorledes Guds Børn vare ivrige i at lede de Bekymrede frem til Tro paa Forjettelserne i Guds Ord, og ikke faa Sjæle bleve frelste.


I Morgenrøden No. 2, under Stykket "Skien" staar der: "I Kristiansand og Grimstad foretrak man heller at lade den aandelige Død være uantastet end at faa den ombyttet med aandelig Liv osv." Men jeg kan forsikre, at i Grimstad er der ikke faa som have aandelig Liv, og det et varmt og brændende Liv og jeg tror, at Gud paa dette Sted skal udføre et stort Værk. Gud styrke sine Børn der til at vinde mange Sjæle for Jesus. En [[søndagsskole]] er ogsaa bleven sat i Gang af Vennerne der. Fra Grimstad reiste jeg til Kristiansand."
I Morgenrøden No. 2, under Stykket "Skien" staar der: "I Kristiansand og Grimstad foretrak man heller at lade den aandelige Død være uantastet end at faa den ombyttet med aandelig Liv osv." Men jeg kan forsikre, at i Grimstad er der ikke faa som have aandelig Liv, og det et varmt og brændende Liv og jeg tror, at Gud paa dette Sted skal udføre et stort Værk. Gud styrke sine Børn der til at vinde mange Sjæle for Jesus. En [[søndagsskole]] er ogsaa bleven sat i Gang af Vennerne der. Fra Grimstad reiste jeg til Kristiansand."</blockquote>


Vi kan ikke ut fra dette konkludere med at her var noen "Lammers-flokk" i Grimstad i 1883. Jeg kjenner meg litt usikker på Samuelsens begrepsbruk. På Fevik finner vi for eksempel "bare" en bedehusforening med opplagt lutherske statutter fra 1882. Så vidt jeg skjønner var Fransons kampanje gjennomført som vekkelseskampanje i regi av Lammers-menighetenes samarbeidsorgan; "[[Den Frie Fællesmissionsforening]]". Franson selv ønsket en sterkere betoning av dette som felleskristelige kampanjer, men bøyde seg for Lammersmenighetenes ønske. Imidlertid samarbeidet han med en rekke folk i ulike sammenhenger. Et av de største møter skal ha vært i den relativt nystiftede [[Frikirken i Arendal]], der [[Paul Wettergren]] stod i ledelsen.
Vi kan ikke ut fra dette konkludere med at her var noen "Lammers-flokk" i Grimstad i 1883. Jeg kjenner meg litt usikker på Samuelsens begrepsbruk. På Fevik finner vi for eksempel "bare" en bedehusforening med opplagt lutherske statutter fra 1882. Så vidt jeg skjønner var Fransons kampanje gjennomført som vekkelseskampanje i regi av Lammers-menighetenes samarbeidsorgan; "[[Den Frie Fællesmissionsforening]]". Franson selv ønsket en sterkere betoning av dette som felleskristelige kampanjer, men bøyde seg for Lammersmenighetenes ønske. Imidlertid samarbeidet han med en rekke folk i ulike sammenhenger. Et av de største møter skal ha vært i den relativt nystiftede [[Frikirken i Arendal]], der [[Paul Wettergren]] stod i ledelsen.
Linje 147: Linje 196:
Her ligger mye upløyet mark om noen skulle være interessert i å granske disse spørsmålene. Men inntil videre kan vi regne med at også Grimstad fikk del i Franson-kampanjens velsignelser. Og folk i vår by tok i mot!
Her ligger mye upløyet mark om noen skulle være interessert i å granske disse spørsmålene. Men inntil videre kan vi regne med at også Grimstad fikk del i Franson-kampanjens velsignelser. Og folk i vår by tok i mot!


== 1886: [[Lars Oftedal]] på Fevik ==
=== Lars Oftedal på Fevik ===
Emissæren, presten og politikeren [[Lars Oftedal]] besøkte Grimstad-distriktet og Fevik. Her er noen dagboksnotater.
Emissæren, presten og politikeren [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] besøkte Grimstad-distriktet og Fevik.
Overleveringene taler tydelig om at Lars Oftedal besøkte Fevik. Dersom dette er riktig, burde det finnes skriftlig dokumentasjon på dette.
 
==== 1883 - "Bazar til indtægt for vaisenhuset i Stavanger"<ref>GAT 7/7/1883</ref> ====
Sommeren 1883 annonserer en gruppe kvinner at de vil avholde basar i [[Fevik bedehus]] til inntekt for [[Waisenhuset]] i [[Stavanger]]. Dette var et sentralt prosjekt for [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]].
Vi må regne med at de som gikk i bresjen for denne basaren brant for arbeidet for barn og/eller kjente seg sterkt knyttet til Oftedal.
 
<div style="column-count:3;-moz-column-count:3;-webkit-column-count:3">
I annonsen finner vi følgende kvinner:
*Jørgine Knudsen Traalum
*Maren Pedersen Fevik
*Elevine Madsen Fevik
*Anne Kristensen Fevik
*Bergitte Olsen Grebstad
*Ingeborg M. Hanssen Vik
*Elen Larsen Bringsværmoen
*Tona Klemmetsen Konnestad
*Gurine K. Lien
*Aase Samine Bjørnetraa
*Emilie Andersen Hesnæs
*Jacobine Samuelsen Hesnæs
*Anne Kristine Pedersen Engene
*Marie Frivold
*Hanne Olsen
*Anna Beisland
*Gundhild Tellefsen Ugland
*Kristianne Olsen Ugland
*Anine Salvesen Bie
I Grimstad:
*Elise Andersen
*Lina Eilertsen Varen
*Martine Hansen
*Kirsten Haugland
*Lovise Larsen
</div>
 
==== 1884 ====
Ved påsketider i 1884 besøkte Lars Oftedal distriktet. Etter en annonse i Agderposten 7. april kan vi sette opp denne møteserien<ref>Agderposten 7/4/1884</ref>:
*1. påskedag: 07:00 Morgenandakt '''Fevik bedehus'''
*1. påskedag: Ettermiddag Oppbyggelse '''Fevik bedehus'''
*2. påskedag: 16:00 Oppbyggelse på '''Nedenes'''
*3. påskedag: 10:00 Oppbyggelse på '''Løddesøl'''
*3. påskedag: 14:00 Oppbyggelse på '''Nersten'''
Oftedal samlet på denne tiden inn midler til '''Vaisenhuset'''.


Overleveringene taler tydelig om at Lars Oftedal besøkte Fevik. Dersom dette er riktig, burde det finnes skriftlig dokumentasjon på dette. I [[Berge Furre]]s biografi[1] gjengis Oftedals reiserute høsten 1886.
==== 1886 ====
I [[Berge Furre]]s biografi[1] gjengis Oftedals reiserute høsten 1886.


    Torsdag 23.9.: [[V. Moland kyrkje]], [[Grimstad kyrkje]]
Torsdag 23.9.: [[V. Moland kyrkje]], [[Grimstad kyrkje]]
    Fredag 24.9.: Fevig – til [[Nedenes kyrkje]]. [[Strømmens skulehus]]
Fredag 24.9.: Fevig – til [[Nedenes kyrkje]]. [[Strømmens skulehus]]
    Laurdag 25.9.: [[Bjorbekks kyrkje]]. Basar på [[Nersten]].
Laurdag 25.9.: [[Bjorbekks kyrkje]]. Basar på [[Nersten]].
    Sundag 26.9.: [[Fjære kyrkje]]. [[Arendal bedehus]]
Sundag 26.9.: [[Fjære kyrkje]]. [[Arendal bedehus]]
    Furre[2] oppgir Oftedals avis "[[Vestlandsposten]]" som kilde for denne reiseruten.
Furre[2] oppgir Oftedals avis "[[Vestlandsposten]]" som kilde for denne reiseruten.


Det var ikke bare evangeliske møter som opptok Fevik-folk på denne tiden. En søndag tidlig på høsten i 1886[3] ble det invitert til distriktsmøte for "[[Totalvennerne]]". Møtet begynte med oppbyggelse om formiddagen. Distriktets trofaste sliter, dampskipet "[[Trafik]]" fraktet interesserte fra Arendal og Grimstad. Det var denne søndagen Lars Oftedal talte i Fjære kirke.
Det var ikke bare evangeliske møter som opptok Fevik-folk på denne tiden. En søndag tidlig på høsten i 1886[3] ble det invitert til distriktsmøte for "[[Totalvennerne]]". Møtet begynte med oppbyggelse om formiddagen. Distriktets trofaste sliter, dampskipet "[[Trafik]]" fraktet interesserte fra Arendal og Grimstad. Det var denne søndagen Lars Oftedal talte i Fjære kirke.
Linje 177: Linje 270:
</blockquote>
</blockquote>


Oftedals dagboksnotater fortjener enkelte kommentarer. Lars Oftedal arbeidet med et voldsomt engasjement, aldri i tvil om hva han mente var det rette - og han unnlot heller ikke å peke på forhold han mislikte. På denne måten skaffet han seg mange venner, men også uvenner. Blant annet rettet han krasse pekefingre mot embetsbrødre innen Den norske kirke. Dette førte til at han møtte stengte dører i enkelte kirker. Andre prester valgte - av klar overbevisning eller av taktiske grunner (Oftedal hadde store venneskarer!) - å åpne dørene for ham.
Oftedals dagboksnotater fortjener enkelte kommentarer. Lars Oftedal arbeidet med et voldsomt engasjement, aldri i tvil om hva han mente var det rette - og han unnlot heller ikke å peke på forhold han mislikte. På denne måten skaffet han seg mange venner, men også uvenner. Blant annet rettet han krasse pekefingre mot embetsbrødre innen [[Den norske kirke]]. Dette førte til at han møtte stengte dører i enkelte kirker. Andre prester valgte - av klar overbevisning eller av taktiske grunner (Oftedal hadde store venneskarer!) - å åpne dørene for ham.


Prestene i vårt distrikt valgte, etter Oftedals dagbok, å åpne dørene for ham. I Grimstad hadde sokneprest [[Sven Rudolf Gunnersen]] startet som den første sokneprest der, i 1885. Også andre kilder beskriver Gunnersens åpne holdning til lekfolk og bedehus.[5] I Fjære var det nyutnevnt sokneprest [[Thomas Fredrik Weiby Barth]] som var "prestemannen" som åpnet dørene for Oftedal[6]. Barth overtok i 1885 etter [[Axel Christian Pharo]], en myndig prest som nok ikke hadde den samme samarbeidsvilje overfor Oftedal og bedehus-folket. Pharo var sogneprest både i Fjære og i Grimstad. Grimstad ble utskilt i 1885.
Prestene Grimstad og omegn valgte, etter Oftedals dagbok, å åpne dørene for ham. I Grimstad hadde sokneprest [[Sven Rudolf Gunnersen]] startet som den første sokneprest der, i 1885. Også andre kilder beskriver Gunnersens åpne holdning til lekfolk og bedehus.[5] I Fjære var det nyutnevnt sokneprest [[Thomas Fredrik Weiby Barth]] som var "prestemannen" som åpnet dørene for Oftedal[6]. Barth overtok i 1885 etter [[Axel Christian Pharo]], en myndig prest som nok ikke hadde den samme samarbeidsvilje overfor Oftedal og bedehus-folket. Pharo var sogneprest både i Fjære og i Grimstad. Grimstad ble utskilt i 1885.


Jeg har lest i [[Grimstad adressetidende]] de aktuelle høstmånedene. Det er påfallende hvor negativt den konservative "Høire-avisen" fremstiller Oftedal. Som telegrammer, gjengitt i notisform, gjengis en rekke konflikter Oftedal var involvert i eller kontroversielle uttalelser han har latt falle. For eksempel omtales en uttalelse om "at han heller vilde have en Menighed af Fyldebøtter end af Totalister"[7] og en strid med "danselærer Vedøe"[8].
Jeg har lest i [[Grimstad adressetidende]] de aktuelle høstmånedene. Det er påfallende hvor negativt den konservative "Høire-avisen" fremstiller Oftedal. Som telegrammer, gjengitt i notisform, gjengis en rekke konflikter Oftedal var involvert i eller kontroversielle uttalelser han har latt falle. For eksempel omtales en uttalelse om "at han heller vilde have en Menighed af Fyldebøtter end af Totalister"[7] og en strid med "danselærer Vedøe"[8].
Linje 185: Linje 278:
Den nystiftede Venstre-avisen [[Andvake]] var mer positivt innstilt. Om møtene 23/9 melder avisen "Hr. Pastor Oftedal prædikede itorsdags Formdg. i [[Vestre Molands Kirke]] og torsdags Aftes i Bedehuset i Lillesand. Saavel Kirken som Bedehuset var stuet indtil Trængsel af tilhørere fra Lillesand og tilhørende Landdistrikt. Det var ret en Festenstid især for dem, som har Sans og Interesse for Guds Riges Vel, at høre denne saa begavede og elskelige Mand, skriver "L. P."."[9]
Den nystiftede Venstre-avisen [[Andvake]] var mer positivt innstilt. Om møtene 23/9 melder avisen "Hr. Pastor Oftedal prædikede itorsdags Formdg. i [[Vestre Molands Kirke]] og torsdags Aftes i Bedehuset i Lillesand. Saavel Kirken som Bedehuset var stuet indtil Trængsel af tilhørere fra Lillesand og tilhørende Landdistrikt. Det var ret en Festenstid især for dem, som har Sans og Interesse for Guds Riges Vel, at høre denne saa begavede og elskelige Mand, skriver "L. P."."[9]


Beretningen fra Lars Oftedals reise forbi Fevik er interessant også på andre måter. Han omtaler "Nedenæs kirke". Dette må være feil for Engene kirke. Den "gamle" Grimstad kirke ble innviet av [[biskop Von der Lippe]] i desember 1849[10]. Imidlertid viste det seg snart at den var for liten og ny ble bygget på samme tomt i 1880/81. Da var den gamle solgt, revet og flyttet til Engene slik Oftedal forteller. Men Engene kirke var ikke kun til glede for Øyestadfolk. [[Fevik]] lå så nær Engene og med grei vei. Det falt derfor naturlig for mange å søke dit til gudstjenester og andre kirkelige handlinger.
Beretningen fra Lars Oftedals reise forbi Fevik er interessant også på andre måter. Han omtaler "Nedenæs kirke". Dette må være feil for Engene kirke. Den "gamle" Grimstad kirke ble innviet av biskop [[Jacob von der Lippe (1797–1878)|Jacob von der Lippe]] i desember 1849[10]. Imidlertid viste det seg snart at den var for liten og ny ble bygget på samme tomt i 1880/81. Da var den gamle solgt, revet og flyttet til Engene slik Oftedal forteller. Men Engene kirke var ikke kun til glede for Øyestadfolk. [[Fevik]] lå så nær Engene og med grei vei. Det falt derfor naturlig for mange å søke dit til gudstjenester og andre kirkelige handlinger.


"... slog jeg mig til Ro der [på Fevik] hos en af mine gamle venner". Kildene gir, så langt, ingen indikasjon på hvem denne vennen på Fevik var. Jeg vet ikke om Oftedal hadde for vane å bruke uttrykket "mine venner" om folk med tilknytning til hans "bevegelse", abonnent på hans blad e.l.? Eller om dette reelt uttrykker en gammel, personlig kontakt? Videre kan man naturligvis spekulere på hvem dette kan være. Vedkommende disponerte tydeligvis hest og vogn siden han kunne tilby skyss til Engene. [[Asbjørn Knutsen]] var på dette tidspunkt en mann som disponerte hest, men det var sannsynligvis også andre i bedehusmiljøet som gjorde dette.
"... slog jeg mig til Ro der [på Fevik] hos en af mine gamle venner". Kildene gir, så langt, ingen indikasjon på hvem denne vennen på Fevik var. Jeg vet ikke om Oftedal hadde for vane å bruke uttrykket "mine venner" om folk med tilknytning til hans "bevegelse", abonnent på hans blad e.l.? Eller om dette reelt uttrykker en gammel, personlig kontakt? Videre kan man naturligvis spekulere på hvem dette kan være. Vedkommende disponerte tydeligvis hest og vogn siden han kunne tilby skyss til Engene. [[Asbjørn Knutsen]] var på dette tidspunkt en mann som disponerte hest, men det var sannsynligvis også andre i bedehusmiljøet som gjorde dette.


Det er sannsynlig at Oftedal også tidligere var på Fevik.
Det er sannsynlig at Oftedal også tidligere hadde vært på Fevik.
 
=== "Herren velsignede os der meget" - Predikantbesøk på Fevik omkring 1890 ===
I Frikirkens blad "[[Budbæreren]]" fra mai 1890 finner vi et reisebrev fra forstander [[Hermann Hundere]], på vei mellom Arendal og Kristiansand.
"Paa Arendals Brygge stod [[Broder Jespersen]] og [[J. Mørland]] og tog imod mig, og med Jespersen nød jeg i Hastverk en deilig Middag og strax bar det afsted til Fevig, hvor Opbyggelse var bestemt og det rummelige, deilige Bedehus var fyldt næsten til Trængsel; Herren velsignede os der meget.
 
Lørdag Morgen laa Hav og Fjorde saa uskyldigt rolige igjen, som om Chefen fra Genesarets Sø havde om Natten givet sin gamle Ordre "bliv stille" paany. Med "[[Activ]]" gik jeg da fra Grimstad til Christiansand, hvor de kjære Venner modtog mig med forekommende Kjærlighed."
 
I boka ''Tveit Frikirke 100 år'' (2002), hvor dette utdraget er lånt, presenteres Hermann Hundere slik: "Forstander Hermann Hundere var en av de første forstandere i Frikirken. Han virket både i Moss og Horten, var nestformann for det som den gang hette "[[Presbyteriet]]" fra 1882 til 1886. Dette var før Frikirkens [[synode]] ble dannet. Han var en etterspurt predikant, som besøkte mange av kirkesamfunnets menigheter og reiste mye."


== 1884 - 1900: Frikirkelige kontakter for hundre år siden... ==
== 1884 - 1900: Frikirkelige kontakter for hundre år siden... ==
Linje 197: Linje 298:


==== Innmeldte fra Fevik ====
==== Innmeldte fra Fevik ====
- nr 16 - 25/2/1884 - sypige Anne Kirstine Pedersen - f. 5/1/1851 - døbt og konf. i Fjære
* nr 16 - 25/2/1884 - sypige Anne Kirstine Pedersen - f. 5/1/1851 - døbt og konf. i Fjære
- nr 45 - 2/8/1884 - syjomfru Elise Kirstine Pedersen - f. 24/10/1845
* nr 45 - 2/8/1884 - syjomfru Elise Kirstine Pedersen - f. 24/10/1845
- nr 60 - nr 46 - 2/8/1884 - syjomfru Maren Pedersen - f. 6/10/1884 (??) - styrm. Jørgen Emil Jørgensen - f. 7/1/1851
* nr 60 - nr 46 - 2/8/1884 - syjomfru Maren Pedersen - f. 6/10/1884 (??) - styrm. Jørgen Emil Jørgensen - f. 7/1/1851
- nr 61 - 6/10/1884 - pige Gusta Jakobine Jørgensdatter - f. 18/8/1858
* nr 61 - 6/10/1884 - pige Gusta Jakobine Jørgensdatter - f. 18/8/1858
- nr 74 - 19/12/1884 - landhandler Lars Johansson - f. 22/2/1847 - "Tilbakeflyttet fra Sverige ..."
* nr 74 - 19/12/1884 - landhandler Lars Johansson - f. 22/2/1847 - "Tilbakeflyttet fra Sverige ..."
- nr. 73 - 10/11/1887 - skibsfører Aanon Aanonsen - f. 21/8/1848
* nr. 73 - 10/11/1887 - skibsfører Aanon Aanonsen - f. 21/8/1848
- nr 74 - 10/11/1887 - hustru Else Kirstine f. Pedersen - 26/9/1852
* nr 74 - 10/11/1887 - hustru Else Kirstine f. Pedersen - 26/9/1852
- nr 75 - pige Anna Nilsen (??)
* nr 75 - pige Anna Nilsen (??)
- nr 6 - 2/6/1889 - skibsfører Ole Andreas Jørgensen - f. 6/11/1853 - "Vidnesbyrd fra Brink Fevig og Jahnsen Fevig"
* nr 6 - 2/6/1889 - skibsfører Ole Andreas Jørgensen - f. 6/11/1853 - "Vidnesbyrd fra Brink Fevig og Jahnsen Fevig"
- nr 7 - 2/6/1889 - Hustru Lydia - f. 11/8/1854 - død 20/3/40
* nr 7 - 2/6/1889 - Hustru Lydia - f. 11/8/1854 - død 20/3/40
- nr 32 - 6/12/1890 - Arb. Ole Aanonsen - f. 10/8/1843 - "J. Brinck x A. Jahnsen"
* nr 32 - 6/12/1890 - Arb. Ole Aanonsen - f. 10/8/1843 - "J. Brinck x A. Jahnsen"


==== Udmældte ====
==== Udmældte ====
Linje 213: Linje 314:


==== Menighetens medlemmer pr. 31/12/1884 ====
==== Menighetens medlemmer pr. 31/12/1884 ====
384 Tjenestepige Aase Helene Aanonsen, 39 ½ år, Vesøen
*384 Tjenestepige Aase Helene Aanonsen, 39 ½ år, Vesøen
385 Styrm. Jørgen Emil Jørgensen, 33 ¼, Traalum
*385 Styrm. Jørgen Emil Jørgensen, 33 ¼, Traalum
386 Hustru Gusta Jakobine, 27 ½ , Traalum
*386 Hustru Gusta Jakobine, 27 ½ , Traalum
387 Tømmermand Johannes Lars. Brink, 45 1/3 , Fevig
*387 Tømmermand Johannes Lars. Brink, 45 1/3 , Fevig
388 og hustru Juliane, 56 ½ , Fevig
*388 og hustru Juliane, 56 ½ , Fevig
389 Smed Ole Larsen, 47 ¼ , Fevig, Hustruen tilh. Statskirken
*389 Smed Ole Larsen, 47 ¼ , Fevig, Hustruen tilh. Statskirken
390 Landhandler Lars Johansen, 38, Fevig
*390 Landhandler Lars Johansen, 38, Fevig
391 og Hustru Maren, 37, Fevig
*391 og Hustru Maren, 37, Fevig
392 Sypige Anne Kristine Pedersen, 34, Fevig
*392 Sypige Anne Kristine Pedersen, 34, Fevig
393 Sypige Elise Kristine Pedersen, 39 1/4, Fevig
*393 Sypige Elise Kristine Pedersen, 39 1/4, Fevig
 
==== Dissenter-statistikk ====
De som meldte seg ut av Statskirken og inn i andre trossamfunn ble omtalt som dissentere. Ved hjelp av opplysninger fra Folketellingen 1900 kan vi sammenligne forhold i Fjære med nærliggende områder.
 
I 1900 oppgav 123 av Fjæres 5309 innbyggere at de var medlemmer av et annet trossamfunn enn Den norske kirke. Dette utgjør 2,32%. Til sammenligning hadde Grimstad 0,87%, Øyestad 4,03%, Arendal 7,81% og Landvik 0,12%. I følge Amund Hellands bok om Nedenes Amt (1904) var det ved århundreskiftet 4394 dissentere i amtet, dvs. ca 5,5%.
 
Fjære-folk var med i følgende menigheter omkring århundreskiftet (kilde FT 1900/Fjære):
*Evangelisk Luthersk frikirke 89
*Metodister 17
*Arendal frimenighet 5 (Kan være ev. luth. frikirke?)
*Episkopal kirke 3 (?)
*Den amerikanske frikirke 3
*Dansk statskirke 2
*Baptist 1
*Engelsk statskirke 1
 
Opplysningene i Folketellingen for 1875 er kanskje mer usikre, men der er Fjære-tallene som følger:
*Den Reformerte trosbekjennelse 2 (?)
*Evangelisk luthersk frikirke 1


== Grimstad frikirke og Fevik bedehus ==
== Grimstad frikirke og Fevik bedehus ==
Linje 233: Linje 353:
I "Kristus er herre – Den Evangelisk Lutherske Frikirke 100 år", 1977, står det på side 385, under kort omtale av menigheten i Grimstad: "Møter på Fevik etter behov og forespørsel."
I "Kristus er herre – Den Evangelisk Lutherske Frikirke 100 år", 1977, står det på side 385, under kort omtale av menigheten i Grimstad: "Møter på Fevik etter behov og forespørsel."


==== Dissenter-statistikk ====
== Folk og andre minner ==
De som meldte seg ut av Statskirken og inn i andre trossamfunn ble omtalt som dissentere. Ved hjelp av opplysninger fra Folketellingen 1900 kan vi sammenligne forhold i Fjære med nærliggende områder.
=== Kaptein Aanonsen ===
I denne artikkelen forteller Arne Austad om kaptein Aanonsen, født i 1848. Aanonsen var en av dem som var aktiv på Fevik bedehus:
<blockquote>
"I Arbeidskirkens mer enn hundreårige historie har mange mennesker hatt sin gang her. De har hver på sitt vis satt sitt preg på virksomheten og vært med å føre saken frem dit den står i dag. De kom fra forskjellige yrker og lag, og sjøfolk har ofte vært trofaste medlemmer. En av dem jeg husker fra gamle dager var sjøkaptein Aanon Aanonsen, til daglig kalt Kaptein Aanonsen.
 
Han ble født på gården Espenes i 1848. 14 år gammel dro han til sjøs med barken Infatigable, Morten Kallevigs rederi, fører var kaptein Falck. Han tok sjømannseksamen 19 år gammel og skippersertifikat noen år senere. Den første skuta han førte var bark Nordcap, samme rederi. Fra 1884 førte han flere skuter til han gjennom et langt liv på de syv hav gikk i land i 1916 fra bark Peter Ugland, Arendal. Han hadde da en fartstid på i alt 50 år. Da hadde han kjøpt gårdsbruket Grønmyr, der han bodde til sin død i 1938. Han er gravlagt på Fjære kirkegård.
 
Kaptein Aanonsen hadde sitt åndelige hjem på Fevik bedehus, både de gangene han var hjemme fra sjøen og etter at han gikk i land for godt. Han var en av dem som på sitt vis betydde noe i flokken. Ofte var det vitnemøte på bedehuset, og kaptein Aanonsen deltok. Han fremførte sitt vitnesbyrd med bilder og hendelser fra sjølivet. Han fortalte om overhendig vær og mannskapenes slit for å holde skuta flytende. Han hadde ansvar for andres helse og sikkerhet, det hendte det var dødsfall om bord og han måtte forrette begravelser i sjøen. Han holdt gudstjenester i messa på søndager og andre helligdager slik regelen var den gang. Han hadde nok å øse av. Sitt vitnesbyrd fremførte han levende og engasjert.
 
Kaptein Aanonsen var en oppriktig kristen. Han tok Gud med i alt han foretok seg, og regnet med Guds ledelse og omsorg gjennnom alle livets tilskikkelser. Noe å etterleve for oss alle."
</blockquote>
 
== År og dag ==
 
<div style="column-count:2;-moz-column-count:2;-webkit-column-count:2">
 
====1883====
*Det ble startet '''søndagsskole''' på Fevik i 1883.<ref>"Barnet i norsk kristenliv. Søndagsskolen i Norge gjennom 100 år"</ref>
*"Bazar til Indtægt for Sjømandsmissionen afholdes, om Gud vil, i Bedehuset paa Fevig førstkommende Lørdag Kl. 2 Eftermiddag. Bazaren fortsættes Mandag og følgende Dage."<ref>Vestlandske tidende 17. juni 1883, gjengitt i Arendals avis 17/6/2008</ref>
 
==== 1884 ====
'''Pastor Oftedal''': Første påskedag har [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] morgenandakt i Fevik bedehus. Samme ettermiddag har han også oppbyggelse i bedehuset. Dagene etter har han oppbyggelse på Nedenes, Løddesøl og Nersten.
<ref>Agderposten 7/4/1884</ref>
 
==== 1888 ====
Det er mulig at bedehuset de første årene ikke var bordkledd, men fremstod som et tømmerhus. I alle fall annonserte man i januar 1888 etter "''50 tylfter 14 Fods Klæbord''" til Fevik bedehus. Gunder Tellefsen, Fevik, er kontaktperson.<ref>Grimstadposten 14/1/1888</ref>
 
Torsdag 12. juli 1888 er det '''Missionsmøde''' i Fevik bedehus. Møtet er ved '''misjonsprest Jørgensen'''.<ref>Grimstad adressetidende 11/7 1888</ref>
 
==== 1889 ====
Tidlig i desember, fra tirsdag 3. desember til 6/7. desember, avholdes det "Kirkebazar" i Fevik bedehus. Inntekten går til '''Nedenæs Kirke''' ([[Engene kirke]]). Basaren ble åpnet med foredrag av prost Barth. <ref>VT 23/11/1889</ref>
I en annonse ber følgende om gaver til basaren:
*Gj. Olsen, Natvig
*K. Ribe, Nedenes
*K. Samuelsen, Tingstveit
*Fruerne Falck, Hasla
*G. Tellefsen, Fevik
*Maler Tønnesen, Fevik
<ref>VT 24/11/1889</ref>
 
==== 1890 ====
'''Sjømandsprest Birger Hall''' holder '''opbyggeligt Foredrag''' i Fevik bedehus en torsdag i november 1890.<ref>Grimstad adressetidende 12/11 1890</ref>
 
==== 1893 ====
"'''Bazar'''<br>
til Indtægt for Hedningemissionen afholdes paa Fevigs Bedehus, om Gud vil, Mandag den 23de Januar og følgende Dage. Gaver modtages med Taknemmelighed og bedes leveret ombord i Dampskibet "Ternen".<br>
Bestyrelsen."<ref>Vestlandske tidende 10/1/1893</ref>
 
==== 1896 ====
'''Fredsmøter''': I avisen gis det fyldig referat fra en serie møter i Arendalsdistriktet. Det heter bl.a.:
<blockquote>
"Tirsdag var der samlet en stor Tilhørerskare i Fevigs Bedehus, hvor der blev talt om Fredssagen og Afholdssagen. Gjennem Afholdssagen kom man ind paa Fredssagen, og naar man var kommen ind paa denne Vei, da havde man al Lykke i vente. Der var livlig Forhandling efter Foredraget, og Fredssagen fik stor Tilslutning ... Arendalks Fredsforening har 390 Medlemmer; i Fevig er der ogsaa en Fredsforening, ..."<ref>Christiania Nyheds- og Advertissementsblad lørdag 18. juli 1896</ref>
</blockquote>
 
'''Opbyggelig Fest''': Søndag 13. september er det oppbyggelig fest på bedehuset klokken fire. Det tas entré på 40 øre, men så kan man også friste med musikk og sangkor.
<ref>Agderposten 9/9 1896</ref>
 
==== 1902 ====
Noen dager i oktober 1902 var det '''basar''' i Fevik bedehus. Inntekten gikk til bedehuset selv. 20/10 var det åpning med '''Emissær Sevig'''. Det annonseres oppbyggelse hver aften klokken 8. Torsdag 23. og fredag 24. talte '''Eidsaa'''.
<ref>Grimstadposten 21/10/1902</ref>
 
Høsten 1902 ville man '''legge panel og male''' i bedehuset. Stenhogger C. W. Carlberg er kontaktperson og ber om anbud i lokalavisa.<ref>Grimstadposten 13/11/1902</ref>
 
====1904====
*"'''Arendals søndagsskolekreds'''. Sommeren 1904 indbød provst Ely og emissær P. O. Krogevik til et møte i Fevik, for at overveie hvad der kunde gjøres for at fremme søndagsskolesaken inden distriktet. Møtet aapnedes med gudstjeneste i Fevik kirke, og fortsattes om eftermiddagen i Fevik bedehus. Der blev man enige om at henstille til Arendals søndagsskolestyre at sætte sig i spidsen for '''kredsdannelse'''."<ref>"Søndagsskolens historie i Norge. Et festskrift." H. E. Riddervold 1914</ref>
 
====1905====
<blockquote>
"1905. 27. Marts var Bestyrelsen samlet i Bedehuset. Af de ældre var tilstede C. W. Carlberg, T. Tønnesen, Aanon Olsen, Fru M. Holmsen [?], Ole Jørgensen, Halvor Ribe og nyvalgte Simon Zakariassen, Kjøbm. Jens Olsen, Knud Olsen Fevig ved Fulmagt.
 
Til Formand valgtes C W Carlberg. Viseformand Kjøb. Jens Olsen.
 
Enstemmig besluttedes at de 9 Medlemmer tilser Bedehuset hver 1 Maaned og begynder <br>1. April Maler Tønnesen, <br>Mai Fru Holmsen, <br>Juni Jens Olsen, <br>Juli C W Carlberg, <br>August Ole Jørgensen, <br>Septbr H. Ribe, <br>Octbr. Simon Zakariassen, <br>Novbr. Knud Olsen, <br>Decbr Aanon Olsen
<br>og saa begynde forfra igjen i 1906.
<br>Den som har sin Maaned maa sørge for at lukke op og lukke af.
 
Statutterne for Bedehuset blev oplæs og vedtaget.
 
Til at sørge for Opvarming fra 1 October til 1 April antages en skikket Kvinde, der lønnes med 25 Kr Aaret - med extra Betaling for Rengjørelse der nu som før paaligger de Forskjellige Bazarer."<ref>Fra løs lapp i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref>
</blockquote>
 
En søndag i desember, klokken fem, talte '''Pastor Ruud''' på Fevik bedehus.<ref>Grimstadposten 8/12/1905</ref>
 
==== 1906 ====
Søndag 4. november tok [[Fjære Ungdomsforening]] ansvar for å avvikle '''Fest for Søndagsskolens Konfirmanter'''. Det var "Adgang for alle."
<ref>Grimstadposten 31/10/1906</ref>
 
====1907====
"30te April holtes Møde med Valg paa 3 Medlemmer af Bestyrelsen.
Valgtes blev Kjøbm Johan O. Ribe, Andreas Olsen Brattemoen og Frue Karen Carlberg.
Ved særskildt Valg blev Hr. T. Tønnesen valgt til Formand og Kjbm. Jens Olsen til Casserer."<ref>Fra løs lapp i Arbeidskirkeforeningens arkiv</ref>
 
====1908====
'''Feviks og Fjære kristelige ungdomsforenings sangkor''' holdt konsert andre påskedag i [[Engene kirke]]. Sokneprest Warholm holdt foredrag om sin reise i Palestina. I annonsen fristes med "Righoldig Program", med 70 sangere - og utbyttet av arrangementet går til '''Fevik Bedehus nye Orgel'''.
<ref>Agderposten 15/4/1908</ref>
 
====1909====
Like før jul i 1909 kommer sokneprest Warholm med en sterk oppfordring i lokalavisa<ref>Grimstadposten 22/12/1909</ref>:
<blockquote>
"'''Tænk paa de fattige i julen.'''
Forleden aften var der foranstaltet en liden aftenunderholdning paa Fevig bedehus til bedste for de mange trængende derborte. Der indkom omkring 60 kroner. Men der er plads for yderligere hjælp.
 
Der ble under mødet foreslaaet at uddele forskjellige madvarer, som kunde sendes til handelsmændene Jens Olsen og Johan Ribe, samt til maler Tønnesen og Halvor Ribe. Disse mænd vil da sørge for uddelingen.
 
Jeg vil faa lov til varmt at anbefale dette, da jeg er viss paa, at de mange arbeidsløse familier i Fevig vil være særdeles taknemlig for denne haandsrækning i julen.  '''H. Warholm'''."
</blockquote>
 
====1911====
En søndagsettermiddag i slutten av oktober inviteres det til '''Underholdning''' i bedehuset. Det ble annonsert med sang av Grimstad frikirkese sangkor, Fevik musikkforening spiller og forstander Heimdal talte. Entreen ble satt til 25 øre.<ref>Grimstadposten 27/10/1911</ref>
 
'''Kinamisjonær Reichelt og sekretær Sæther''' hadde i dagene 20. til 24. november en liten runde med misjonsmøter i Grimstaddistriktet. De var innom Eide kirke, Landvik kirke, Grimstad kirke og Grimstad bedehus. Og fredag 24. var de i Fevik bedehus "klokken 7 1/2 aften".<ref>Grimstadposten 17/11/1911</ref>
 
Søndag før jul har man '''Aftenunderholdning''' til inntekt for trengende. Sokneprest Warholm talte og frøken Pedersen og organist Olsen fra Arendal underholdt. Entre 25 øre.<ref>Grimstadposten 15/12/1911</ref>
 
====1912====
En torsdag og fredag sist i januar har [[Aadne Findreng]] møter på Fevik bedehus. Begge møtene starter klokken halv åtte.<ref>Tiden 25/1/1912</ref>
 
'''Soldatmissjonsmøde''': En søndag sent i juli er det soldatmisjonsmøte "I eller ved Fevig bedehus" klokken fem. E. Hauge er predikant og Frydentop musikforening deltar.
<ref>Tiden 25/7 1912</ref>
 
====1916====
I 1916 finner vi følgende medlemmer av bestyrelsen<ref>Notat på løs lapp i arkivet for Fevik arbeidskirkeforening</ref>:
*J. O. Ribe
*H. Ribe
*J. Olsen
*O. Karlberg
*Lydia Jørgensen
*Hans Ribe
*A. Kjomsland
*Maren Jansen
*Aanon Olsen (død)
 
==== 1923 ====
I [[Grimstadposten]]] refereres det fra '''Menighetsmøtet i Fjære'''. Der la menighetsrådet fram sin rapport om det foregående arbeidsåret. Det er interessant at man da diskuterte "omdanning eller innredning" av Fevik bedehus slik at det kunne brukes til gudstjenester.
 
I referatet heter det:
<blockquote>
"Videre fremgik av beretningen at raadet har arbeidet med spørsmaalet om at faa omdannet eller indredet Fevik bedehus saaledes at der kan holdes fuld ordinær gudstjeneste der. Saken er dog foreløbig bare paa et forberedende stadium, men flere kirkelige interesserte paa Fevik har git tanken sin fulde tilslutning."
</blockquote>
<ref>Grimstadposten 10/9/1923</ref>
 
==== 1924 ====
Ved nyttår 1924 arrangerer "Indremissionsvenner i Fevik" '''fest for gamle''' på Fevik bedehus. Sytti eldre ble bevertet med kake, kaffe og med sang og musikk rundt juletreet og vitnesbyrd fra flere.
<ref>Grimstadposten 4/1/1924</ref>
 
==== 1941 ====
Fra Ungdomsforeningens protokoll:<br>"Lørdag 26. juli (1941) hadde ungdomsforeningen medlemsmøte i Fevik bedehus sammen med den nystiftede "Yngres avdeling". Det var gjilt å se at så mange av de yngre var møtt fram til dette første møte. Møte ble ledet av Oliver Tjømsland som ønsket alle velkommen til dette første møte sammen med de yngste.
 
Etter et par sanger av musikken, fikk vi noen gjille vidnesbyrd av noen unge venner fra Grimstad.
 
Det ble bestemt at alle valg skulde utsettes til et senere møte. Det ble henstillt til medlemmene av "Yngres" og finne på et greit navn til avdelingens avis, likeså et navn på avdelingen. Det ble videre bestemt å arrangere tur til "Kvennebekken" onsdag 30. juli.
 
Alf Nilsen slutta det gjille samværet med bøn."
 
==== 1951 ====
'''Brann på bedehuset''': Natten etter sankthanskvelden 1951 brøt det ut brann på bedehuset. Brannen ble oppdaget i ett-tiden av beboere på Furuly pensjonat. Brannvesenet fra Grimstad rykket ut.
Det brant i golvet rundt kjøkkenovnen, og denne falt etter hvert ned i kjelleren. Brannen ble slukket relativt raskt, og skadene ble beskrevet som begrensede.
Det hadde vært fest i bedehuset kvelden før, sankthanskvelden. Denne sluttet i titiden.
<ref>Nordisk tidende 2/8 1951</ref>
 
==== 1955 ====
Ungdomsforeningens årsmelding 1955: "Siden siste årsmøte har foreningen holdt 19 møter 1 juletrefest 4 ungdommens lørdagskvelder og Sanktehanstilstelning i Ranvika. Søndag 31. juli stod foreningen for en tur til Herrefoss og Mykland. (…) Talere har vært pastor Mo, soknepr. Torp, Sek. Nordal, Leiv Jensen, pastor Hammersmark, Sognep. Mesel, sek. Kjøde og Aabert Andersen. Møtene har vært godt besøkt og godt ledet av formanden vår Rimstad. Men det vi savner mest på møtene er ungdommen."
 
==== 1957 ====
I juli 1957 gir lokalavisa plass for en artikkel om oppussing på Fevik bedehus.<ref>GAT 9/7/1957 - tonen i teksten indikerer at det kan være sogneprest Carl Torp som skriver?</ref>:
<blockquote>
"'''Restaurering av Fevik bedehus'''
Det er alldeles ikke få idealistiske mennesker iblant oss på Sørlandet heller, skjønt både den teoretiske og
praktiske materialisme synes å vokse raskt.
 
Noen slike idealistisk innstilte mennesker samler seg om bedehuset på Fevik, og vil gjerne ha dette gudshus så vakkert og trivelig som mulig. Det har hittil stått i pengene. Men nå er en gått til frimodig restaureringsaksjon.
 
Søndag 7. juli kunne husledelsen presentere nye stoler, nemlig 50 lysegrå av stålrør, utmerket gode. De koster tils. kr. 1675 —, derav er kr. 250.— lånt og resten kontant betalt ved kollekter og gaver. Noen av vennene har forært fra en til fem stoler.
 
De  innkjøpte stoler  dekker bare halve salen. Så det trengs minst like mange til. En vil anskaffe også dem, men først må en ha ny kakkelovn og nytt golv. Ny interiørmaling kan senere, i en gyllen fremtid, komme på tale,
Den lokale indremisjonsforening eier 2/3 av bedehuset, og Den evg. lutherske frikirke 1/3. Samarbeidet går fint.
 
Lærer Johs. Sandkjær er formann for virksomheten, og Håkon Trondal resturerings-sjef.
 
— Hva ønsker De, Trondal, for disse nye, pene stolene her?
 
— At de må bli meget brukt av stedets folk.
 
Disse idealister, bedre sagt, kristne, fortjener sådan glede. Men størst gagn av det har jo de besøkende selv, fordi
troen kommer av forkynnelsen."
</blockquote>
 
==== 1961 ====
Høsten 1961 er Jonas Halvorsen formann og Bjarne Samuelsen kasserer i styret for Fevik bedehus.
 
==== 1964 ====
Sogneprest [[Carl Torp]] var til stede på årsmøtet for Fevik bedehus 2. februar 1964. Han refererer til lokalvisa, og skriver følgende om diskusjonen om behovet for '''fornyelse eller nybygging''' av bedehuset på Fevik<ref>GAT 4/2/1964</ref>:
<blockquote>
"Johannes Sandkjær redegjorde greit og upartisk for planen om å gjøre noe med bedehuset, restaurere radikalt eller bygge
nytt. Det reistes i 1880, og står i dag som dengang, unntatt nytt gulv. Taket er dårlig, og lite bæredyktig i en eventuell stor snevinter. Den nødvendige reparasjon vil komme på nær 100 000 kroner. Gikk en til nybygg, burde en også overveie ny tomt. Mulighet for makeskifte med uttatte kinotomt er til stede. Et nybygg måtte i følge bygningsloven være i betong, og kunne reises i etapper. Først kjelleravdeling med ferdig tak, så en ikke ble hussvill.
 
Samtalen om disse spørsmål ble broderlig og saklig. Disse kom med innlegg: Formannen, kassereren, Arne Austad, Trondahl, Nilsen og soknepresten.
 
Hva hustype angår, sto en overfor tre alternativer: Småkirke, bedehus og bedehuskapell. Det siste syntes å falle best
i forsamlingens smak."
</blockquote>
 
Høsten 1964 behandler Fjæres bygningsråd en sak om '''tomt til bedehus/småkirke'''. Lokalavisen referer dette slik:
<blockquote>
"Fevik Vel har tilbakesendt til bygningsrådet søknad fra Fevik bedehusstyre om tomt på kommunens eiendom, tidligere E. J. Morlands eiendom.
 
Bygningsrådet alutter seg til flertallet i Fevik Vel som gi følgende uttalelse:


I 1900 oppgav 123 av Fjæres 5309 innbyggere at de var medlemmer av et annet trossamfunn enn Den norske kirke. Dette utgjør 2,32%. Til sammenligning hadde Grimstad 0,87%, Øyestad 4,03%, Arendal 7,81% og Landvik 0,12%. I følge Amund Hellands bok om Nedenes Amt (1904) var det ved århundreskiftet 4394 dissentere i amtet, dvs. ca 5,5%.
"Styret for Fevik Vel med tilslutning av tiltaksnemnda har intet å invende mot at det område som på reguleringsplanen for Fevik er reservert som tomt for kommunelokale, blir disponert som tomt for bedehus/småkirke. Styret vil anse det som en fordel at det prosjekterte bygg får status småkirke"."
</blockquote><ref>Grimstad adressetidende 7/11/1964</ref>


Fjære-folk var med i følgende menigheter omkring århundreskiftet (kilde FT 1900/Fjære):
==== 1970 ====
Evangelisk Luthersk frikirke 89
I '''Kirkespalten''' i Grimstad adressetidende 14/2 finner vi en fyldig rapport fra Fevik:
Metodister 17
Arendal frimenighet 5 (Kan være ev. luth. frikirke?)
Episkopal kirke 3 (?)
Den amerikanske frikirke 3
Dansk statskirke 2
Baptist 1
Engelsk statskirke 1


Opplysningene i Folketellingen for 1875 er kanskje mer usikre, men der er Fjære-tallene som følger:
<blockquote>
Den Reformerte trosbekjennelse 2 (?)
"'''FEVIK'''
Evangelisk luthersk frikirke 1
Mye gjøres —
kan det gjøres mer?


== "Herren velsignede os der meget" - Predikantbesøk på Fevik omkring 1890 ==
Ikke alle er like oppmerksomme på hvor mye godt arbeid det drives på det samle bedehus på Fevik:
I Frikirkens blad "[[Budbæreren]]" fra mai 1890 finner vi et reisebrev fra forstander [[Hermann Hundere]], på vei mellom Arendal og Kristiansand.
"Paa Arendals Brygge stod [[Broder Jespersen]] og [[J. Mørland]] og tog imod mig, og med Jespersen nød jeg i Hastverk en deilig Middag og strax bar det afsted til Fevig, hvor Opbyggelse var bestemt og det rummelige, deilige Bedehus var fyldt næsten til Trængsel; Herren velsignede os der meget.


Lørdag Morgen laa Hav og Fjorde saa uskyldigt rolige igjen, som om Chefen fra Genesarets Sø havde om Natten givet sin gamle Ordre "bliv stille" paany. Med "[[Activ]]" gik jeg da fra Grimstad til Christiansand, hvor de kjære Venner modtog mig med forekommende Kjærlighed."
'''Søndagsskolen''' møter hver søndag med ikke mindre enn 70—80 barn — og slik har det vært i mange år, blir det opplyst. Formann er Håkon Trondal.


I boka ''Tveit Frikirke 100 år'' (2002), hvor dette utdraget er lånt, presenteres Hermann Hundere slik: "Forstander Hermann Hundere var en av de første forstandere i Frikirken. Han virket både i Moss og Horten, var nestformann for det som den gang hette "[[Presbyteriet]]" fra 1882 til 1886. Dette var før Frikirkens [[synode]] ble dannet. Han var en etterspurt predikant, som besøkte mange av kirkesamfunnets menigheter og reiste mye."
'''Ungdomsforeningen''' er under sin formann Kåre Henningsen allerede kommet opp i 30 år. Tilslutningen har skiftet. En avgrunnene er at mange unge reiser bort til andre steder. Foreningen arrangerer ungdomsuker og har ansvar for ett søndagsmøte i måneden. '''Yngresarbeid''' er i gang og de kan glede seg over god tilslutning av helt unge til et forholdsvis nystartet '''musikkkor'''.


Se [[Fevik kirke]].
Ellers er '''Indremisjonens kvinneforening''' en god støtte for Bedehuset og legger sine fester hit. Også andre foreninger som '''Blå Kors kvinneforening''' og en blomstrende '''barneforening fra Santalmisjonen''' har tilhold på Bedehuset.


== Dag, måned og år ==
'''Byggeplaner''': Trygdesjef Bjarne Samuelsen er formann i Bedehusstyret. Han opplyser at man i mange år har
1883:  Det ble startet '''søndagsskole''' på Fevik i 1883.<ref>"Barnet i norsk kristenliv. Søndagsskolen i Norge gjennom 100 år"</ref>
arbeidet med tomtespørsmål for nytt Bedehus. Dette spørsmål må nå ansees løst ved at formannskapet nylig gjorde endelig vedtak om arrondering av tomten. Dermed er det gjort klart for en ny og større innsats for å skaffe Fevik et nytt og tidsmessig kristelig forsamlingshus. De videre planer skal fremmes så snart som mulig. Fevik bedehus er bygd omkring 1880. I følge statuttene eies det av folk fra stedet som hører til statskirken eller Frikirken og som har vært med og oppført huset eller er med og støtter driften av det. Styret består av 9 medlemmer som er bekjennende kristne, 6 fra statskirken og 3 fra Frikirken. Det foreligger foreløpig bare skisser til det nye huset. Man har en beskjeden
kapital å sette inn som er samlet inn gjennom mange år. Det skulle nå være i alles interesse at det virkelig blir fart i innsamlingen og at folk virkelig ofrer for å skaffe Fevik skikkelige lokaliteter for den kristelige virksomheten. Vi tror det vil føre til nye friske initiativ både i arbeidet blant de eldre og ikke minst blant de mange, mange unge som trenger et godt, rent og friskt kristent ungdomsmiljø."
</blockquote>


1904: "'''Arendals søndagsskolekreds'''. Sommeren 1904 indbød provst Ely og emissær P. O. Krogevik til et møte i Fevik, for at overveie hvad der kunde gjøres for at fremme søndagsskolesaken inden distriktet. Møtet aapnedes med gudstjeneste i Fevik kirke, og fortsattes om eftermiddagen i Fevik bedehus. Der blev man enige om at henstille til Arendals søndagsskolestyre at sætte sig i spidsen for '''kredsdannelse'''."<ref>"Søndagsskolens historie i Norge. Et festskrift." H. E. Riddervold 1914</ref>
En søndag i september inviterte Fjæres jente- og guttespeidere til '''friluftsgudstjeneste''' på tomta til den kommende Fevik kirke. Det var ofring til det nye kirkebygget.<ref>GAT 5/9/1970</ref>
</div>


=== Utklipp og minner ===
=== Utklipp og minner ===
<gallery>
<gallery>
Fil:18840407 AGD Oftedal på Fevik.jpg|1884: [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]] holder andakt og oppbyggelse på [[Fevik bedehus]] m.v.
Fil:18960909 AGDP Oppbyggelig fest Fevik bedehus.jpg|1896: Oppbyggelig fest i Fevig Bedehus.
Fil:18960909 AGDP Oppbyggelig fest Fevik bedehus.jpg|1896: Oppbyggelig fest i Fevig Bedehus.


Fil:19030730 AGDP Ungdomsstevne Fevik.jpg|1903: Felles ungdomsstevne for Arendal og Grimstad - på Fevik.
Fil:19030730 AGDP Ungdomsstevne Fevik.jpg|1903: Felles ungdomsstevne for Arendal og Grimstad - på Fevik.
Fil:19050623 AGDP Godtemplarstevne Torjus hansen fevig.jpg|1905: Godtemplarmøte på Fevik. [[Torjus Hansen]] taler og '''D/S Turbin''' går fra Arendal til Fevik.
Fil:19080415 AGDP Konsert inntekt orgel fevik bedehus.jpg|1908: '''Feviks og Fjære Kr. Ungdomsforenings sangkor''' har konsert i [[Engene kirke]]. Overskuddet går til orgel i Fevik bedehus.
Fil:19120125 Tiden Møte Fevik bedehus.JPG|1912: I januar 1912 har [[Aadne Findreng]] møter på Fevik bedehus.
Fil:19271001 forsikringsbevis fevik bedehus.jpg|1927: [[Klemmet Lofthus]] er agent for [[Forsikringsselskapet Norge]] når brannforsikringen for [[Fevik bedehus]] fornyes.
</gallery>
</gallery>


== 1976: Salg til menigheten Zion ==
==Se også==
I forbindelse med at bedehusforeningen bygget ny arbeidskirke i 1976, ble det gamle bedehuset solgt.  
* [[Fevik kirke]].
Det var '''menigheten Zion''' som kjøpte dette. Eiendommen ble overdratt for kroner 60.000.- ved skjøte datert 22/6 1976.
 
== Referanser ==
<references />


{{Fra Fevik kirkes historie}}
{{Kirker og bedehus i Grimstadområdet}}


[[Kategori:Bedehus]]
[[Kategori:Bedehus]]
[[Kategori:Fjære]]
[[Kategori:Fjære]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
[[Kategori:Grimstad kommune]]
{{F1}}
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/983811...2117141»