Fevik bnr. 1 (Fjære gnr. 50/1): Forskjell mellom sideversjoner

 
(42 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Fevik bnr 1
| navn          = Fevik bnr 1
| bilde        = .jpg
| bilde        =  
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    =  
Linje 11: Linje 11:
| sokn          = [[Fjære]]
| sokn          = [[Fjære]]
| kommune      = [[Grimstad kommune]]
| kommune      = [[Grimstad kommune]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 50
| gnr          = 50
| bnr          = 1
| bnr          = 1
| postnr        = 4870
| postnr        = 4870
| gateadr      =  
| gateadr      = Skoleveien 95
}}
}}


Linje 21: Linje 21:


==Matrikkelinformasjon==
==Matrikkelinformasjon==
*Løpenummer 349C
*Løpenummer 349A
*Nytt matrikkelnummer 132
*Nytt matrikkelnummer 132
*Gammelt matrikkelnummer 330
*Gammelt matrikkelnummer 330
===Skylddelinger fra 50/1===
*1870: Utskilt et bruk til '''Peder O. Pedersen''' skyldsatt til 21/16 ksk.
*1880: Utskilt et bruk til '''Omund Olsen''' skyldsatt til 1 ort 1 øre. Se '''[[Fevik bnr 3 (Gnr 50, Fevik i Fjære)|Fevik bnr 3]]'''.
*1895: Utskilt en parsell ved navn '''Buarvolden''' skyldsatt til 1 øre. Se '''[[Buarvollen (Fjære gnr 50/38)]]'''
*1930: Utskilt parsellen '''[[Parken I (Fjære gnr 50/72)|Parken I]]''', skyldsatt til 5 øre.
*1942: Utskilt parsellen '''[[Utsikten (Fjære gnr 50/48)|Utsikten]]''', skyldsatt til 2 øre.
*1947: Utskilt parsellen '''[[Lyngstad (Fjære gnr 50/133)|Lyngstad]]''', skyldsatt til 3 øre.
*1947: Utskilt parsellen '''[[Ospevika (Fjære gnr 50/134)|Ospevika]]''', skyldsatt til 3 øre.
*1948: Utskilt parsellen '''[[Jabonah (Fjære gnr 50/139)|Jabonah]]''', skyldsatt til 10 øre.
*1953: Utskilt parsellen '''[[Bakken (Fjære gnr 50/113)|Bakken]]''', skyldsatt til 2 øre.
*1962: Utskilt parsellen '''Steinbu''' (gnr 50/215), skyldsatt til 1 øre. Areal 2 dekar.
*1962: Utskilt parsellen '''Fjellhvile''' (gnr 50/216), skyldsatt til 2 øre. Areal 4,5 dekar.
*1962: Utskilt parsellen '''Gundeodden''' (gnr 50/218), skyldsatt til 8 øre. Areal 6,16 dekar.
*1964: Utskilt parsellen '''Maryland''' (gnr 50/229), skyldsatt til 7 øre. Areal 3,695 dekar.
*1964: Utskilt parsellen '''Knausen''' (gnr 50/230), skyldsatt til 4 øre. Areal 2,250 dekar.
*1970: Utskilt parsellen '''Vinkelen''' (gnr 50/300), skyldsatt til 7 øre. Areal 3,880 dekar.
*1972: Utskilt parsellen '''Sørhallen''' (gnr 50/307), skyldsatt til 1 øre. Areal 2 dekar.
*1975: Utskilt parsellen '''Sørhallen 2''' (gnr 50/319), areal 506,6 m2.


==Om gård og bruk==
==Om gård og bruk==
I 1956 fortelles at hovedhuset er oppført i 1800 av tømmer.
I 1956 fortelles at hovedhuset er oppført i 1800 av tømmer.


==Peder Olsen Ugland==
==Peder Olsen Ugland og Maren Jensdatter==
'''Peder Olsen Ugland''' bor på gården i 1838. Han er gift med '''Maren Jensdatter Fevig'''. Hun døde i 1845.
[[Peder Olsen Ugland (1768-1849)]] bodde på gården i 1838. Han var gift med [[Maren Jensdatter Fevig]]. Hun døde i 1845.
Jens er født 15/8 1768 og døde 24/7 1849. Hans foreldre er Ole Pedersen Ugland og Ingeborg (Olsdatter?).
Jens er født 15/8 1768 og døde 24/7 1849. Hans foreldre var Ole Pedersen Ugland og Ingeborg (Olsdatter?).


<ref>RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006091509 </ref>  
Peder - "Peder Olsøn Fevig" - og Maren inngikk ekteskap i 1795. Kausjonister var P. E. Wiig og Salve O. Hesnæs.
Bruket var tidligere skyldsatt til 6 9/16 kalveskinn. Den nye skylden settes til 2 skylddaler 0 ort og 10 skilling.
I 1801 er Peder omtalt som "Jordløs husm. og styrmann".<ref>RA, 1838-matrikkelen (publikasjon)*, 1838, s. 49 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma10061006091509 </ref>  
Bruket var tidligere skyldsatt til 6 9/16 kalveskinn. Den nye skylden ble satt til 2 skylddaler 0 ort og 10 skilling.


Peder og Maren hadde:
Peder og Maren hadde barna:
*Else Kirstine Pedersdatter, født omkring 1796
*Else Kirstine Pedersdatter, født omkring 1796
*Oline Pedersdatter (1800-1825). Gm Halvor Hansen. Se Håbbestadboka s 204 under Lia.  
*[[Oline Pedersdatter (1800-1825)]]. Gift med Halvor Hansen.<ref>Se Håbbestadboka s 204 under Lia.</ref>
*Jensenette Pedersdatter, født 1800.
*Jensenette Pedersdatter, født 1800.
*Ole Pedersen (1803-1860). Han ble gift med Anne Christensdatter. Se Kleven.
*Jens Pedersen, født 1802. Se nedenfor. (Faddere i 1802: Else Christne Horenbeih (?), Gunil Halvorsdatter, Jens Hansen, Torjus Hansen, Kidel Olsen).
*[[Ole Pedersen (1803-1860)]]. Han ble gift med [[Anne Christensdatter (1812-1881)|Anne Christensdatter]].


Etter datteren Olines død fikk Peder Olsen Ugland i 1827 utlagt '''Judehaven'''.
Etter datteren Olines død fikk Peder Olsen Ugland i 1827 utlagt [[Judehaven]].
 
Det kan være Peder er den "Peder O. Ugland" som omkring 1832 førte skipet "Tordenskiold", eiet av [[Wittus J. Furst]].<ref>Norsk handelstidende 23/5/1832</ref>


==Jens Pedersen==
==Jens Pedersen==
'''Jens Pedersen''' er 64 år i 1865 og er født i 1802 i Fjære. Han er gift med '''Oline Elisabet Pedersen''', født 1807 i Fjære.  
[[Jens Pedersen (f. 1802)|Jens Pedersen]] var 64 år i 1865. Han ble født i 1802 i Fjære, og var gift med [[Oline Elisabet Pedersen (f. 1807)|Oline Elisabet Pedersen]], født 1807 i Fjære. Jens Pedersen var skipsreder og selveiende gårdbruker.<ref>Her er familien i 1865: [[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038164003847]] Og i 1875: [[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052200006391]]</ref>
Jens Pedersen er skipsreder og selveiende gårdbruker.
I 1869 fikk han skjøte på matrikkelnummer 349 fra sine medarvinger. Bruket var skyldsatt til 2 daler 10 skilling, og Jens betalte 500 Spd for dette.
I 1869 får Jens Pedersen skjøte på matrikkelnummer 349 fra sine medarvinger. Bruket er skyldsatt til 2 daler 10 skilling, og Jens betaler 500 Spd for dette.


Jens og Oline har:
Jens og Oline hadde barna:
*Peder Ugland, født omkring 1843. I 1865 er han styrmann.
*Peder Ugland, født omkring 1843. I 1865 var han styrmann.
*Elise Kirstine Pedersen, født 1845 i Fjære.
*Elise Kirstine Pedersen, født 1845 i Fjære.
*Maren Pedersen, født 1847. Hun blir gift med landhandler Lars Johnsen Fevig.
*[[Maren Pedersen (f. 1847)|Maren Pedersen]], født 1847. Hun ble gift med landhandler [[Lars Johnsen Fevig]].
 
I 1865 er '''Anne Gundersdatter''', født omkring 1845 i Vegusdal, tjenestepike hos dem. '''Margrete D. Olsdatter''', født omkring 1816 i Fjære, er legdslem hos familien i 1865. Ti år senere, i 1875, finner vi '''Abraham Olsen''' (født 1857 i Hægebostad) og '''Nilda thorgrimsdatter''' (født i 1856 i Fjære) som tjenestefolk i familien. '''Dorthee Olsdatter''', født i 1818 i Fjære, er logerende i 1875. Hun nyter hjelp fra fattigkassen.


Her er familien i 1865: [[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038164003847]]
I 1865 var [[Anne Gundersdatter (f. 1845)|Anne Gundersdatter]], født omkring 1845 i [[Vegusdal kommune|Vegusdal]], tjenestepike hos dem. [[Margrete D. Olsdatter]], født omkring 1816 i Fjære, var legdslem hos familien i 1865. Ti år senere, i 1875, finner vi [[Abraham Olsen (f. 1857)|Abraham Olsen]] (født 1857 i [[Hægebostad]]) og [[Nilda Thorgrimsdatter (f. 1865)|Nilda Thorgrimsdatter]] (født i 1856 i Fjære) som tjenestefolk i familien. Dorthee Olsdatter, født i 1818 i Fjære, var logerende i 1875. Hun fikk hjelp fra fattigkassen.
Og i 1875: [[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052200006391]].


'''Jens Pedersen''' er oppført med hjemmel til dette bruket i matrikkelen av 1886.  
Jens Pedersen er også oppført med hjemmel til dette bruket i matrikkelen av 1886.  
Matrikkelskylden er 2.39 skyldmark/øre.
Matrikkelskylden var 2.39 skyldmark/øre.<ref>Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i : affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Herreds-No. 1-20 : Nedenes Amt Nedenes Fogderi</ref>
<ref>Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i : affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886. Herreds-No. 1-20 : Nedenes Amt Nedenes Fogderi</ref>


==Severin Samuelsen==
==Severin Samuelsen==
I 1885 får skipsfører '''Severin Saumuelsen''' skjøte på eiendommen for 10.000.- kroner. Selgere er Elise Pedersen og Lars Johnsen.
I 1885 fikk skipsfører Severin Saumuelsen skjøte på eiendommen for 10.000.- kroner. Selgere var Elise Pedersen og Lars Johnsen.


Dette ''kan'' være skipsfører Severin Samuelsen og kona Gurine Samuelsen, begge døde innen august 1887.<ref>Grimstad adressetidende 10/8/1887</ref>
Dette ''kan'' være skipsfører [[Severin Samuelsen]] og kona [[Gurine Samuelsen]], begge døde innen august 1887.<ref>Grimstad adressetidende 10/8/1887</ref>


==Hans Ribe og Severin Georg Samuelsen==
==Hans Ribe og Severin Georg Samuelsen==
'''Hans Ribe Samuelsen''' og '''Severin Georg Samuelsen''' får hjemmelsbrev på skifte etter Severin Samuelsen i 1889.
[[Hans Ribe Samuelsen]] og [[Severin Georg Samuelsen]] fikk hjemmelsbrev på skifte etter [[Severin Samuelsen]] i 1889.


I 1870 skilles det ut en parsell, til Peder O. Pedersen fra dette bruket. Samlet var bruket opprinnelig skyldsatt til 6 9/16 skylddaler, derav skilles 21/16 skylddaler ut.
I 1870 ble det skilt ut en parsell til [[Peder O. Pedersen]] fra dette bruket. Samlet var bruket opprinnelig skyldsatt til 6 9/16 skylddaler, den utskilte delen var på 21/16 skylddaler. I 1880 ble det skilt ut en parsell, skyldsatt til 23/32 skylddaler. Denne gikk til [[Omund Olsen]].
I 1880 skilles det ut en parsell, skyldsatt til 23/32 skylddaler. Denne går til Omund Olsen.


I 1900 kjøper '''Hans Ribe Samuelsen''' landhandler Mørlands forretning på Fevik med hus og tilbehør.<ref>Grimstad adressetidende 5/4/1900</ref>
I 1900 kjøpte Hans Ribe Samuelsen [[Jens Morland|landhandler Mørlands]] forretning på Fevik med hus og tilbehør.<ref>Grimstad adressetidende 5/4/1900</ref>.
Se [[Jens Morland]].


===Leietakere 1900===
===Leietakere 1900===
I 1900 finner vi mange "nye" på bruket, 50:1.
I 1900 finner vi mange "nye" på bruket 50:1.


'''A'''
'''A'''


Tre søsken (?) Skauen fra Kragerø bor sammen her i 1900:
Tre søsken (?) Skauen fra Kragerø bodde sammen her i 1900:
*'''Knut Skauen''' er født i Kragerø i 1877. Han er stålskipstegner i 1900.  
*Knut Skauen var født i Kragerø i 1877. Han var stålskipstegner i 1900.  
*'''Inga Karoline Skauen''', født 1872 i Kragerø. Hun "Gaar tilhaande i huset". Hun omtales som ugift, husfars søster.
*Inga Karoline Skauen, født 1872 i Kragerø. Hun "Gaar tilhaande i huset". Hun omtales som ugift, husfars søster.
*'''Annna Severine Skauen''', født 1874 i Kragerø. Hun omtales som ugift og husmor.
*Anna Severine Skauen, født 1874 i Kragerø. Hun omtales som ugift og husmor.


'''B'''
'''B'''


I den andre husholdningen på bruksnummer 1 finner vi:
I den andre husholdningen på bruksnummer 1 finner vi:
*'''Kristine Sandvig''', født 1854 i Hisøy. Hun er ugift og holder logerende.
*Kristine Sandvig, født 1854 i Hisøy. Hun var ugift og holdt losjerende.
*'''Gunda Egelien''', født 1869 i Grimstad. Hun er ugift og holder logerende.
*Gunda Egelien, født 1869 i Grimstad. Hun var ugift og holdt losjerende.
*'''Thorvald Thorsen''', født 1877 i Kragerø. Han arbeider på jernskipsverft.
*Thorvald Thorsen, født 1877 i Kragerø. Han arbeidet på jernskipsverft.
*'''John Sletten''', født 1883 i Holme sogn ved Mandal. Han arbeider på jernskipsverft.
*John Sletten, født 1883 i Holme sogn ved Mandal. Han arbeidet på jernskipsverft.
*'''Mikael Sletten''', født 1885 i Holme sogn ved Mandal. Han arbeider på jernskipsverft.
*Mikael Sletten, født 1885 i Holme sogn ved Mandal. Han arbeidet på jernskipsverft.
*'''Kristen Kristensen''', født 1868 i Landvik. Han er gift. Han arbeider på jernskipsverft.
*Kristen Kristensen, født 1868 i Landvik. Han er gift. Han arbeidet på jernskipsverft.
 
==Ole Skauen==
Ole O. Skouen kjøpte halvparten av bruket på auksjon i 1905 for 4000 kroner. Samtidig utstedte Georg Saumuelsen og Jenny Røh Petersen - etter fullmakt - skjøte til Skouen på halvdelen av bruket for kr 4000.
I [[Norges matrikkel]] fra 1906 er Ole Skauen omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden satt til 2 mark 38 øre.<ref>https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig</ref>


==Anders og Johanne Nilsen==
===Anders og Johanne Nilsen===
'''Anders Nilsen''' er født i Berg ved Fredrikshald i 1844. I 1910 arbeider han på jernskipsverftet på Fevik.  
Anders Nilsen var født i [[Berg (Halden)|Berg]] ved [[Halden|Fredrikshald]] i 1844. I 1910 arbeidet han på [[jernskipsverftet]] på Fevik.  
Anders er gift med '''Johanne Nilsen''', født i 1847 i Nes ved Flekkefjord.
Anders var gift med [[Johanne Nilsen]], født i 1847 i Nes ved Flekkefjord.<ref>Her er famlien i 1910: [[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036557006244]].
</ref>


Anders og Johanne har:
Anders og Johanne hadde barna:
*Magda Nilsen, født 1879 i Barbu. Hun er tjener i 1910.
*Magda Nilsen, født 1879 i Barbu. Hun er tjener i 1910.
*Nils Nilsen, født i 1881 i Barbu. Han er hustømmermann i 1910.
*Nils Nilsen, født i 1881 i Barbu. Han er hustømmermann i 1910.
*Edvin Nilsen, født i 1883 i Barbu. Han arbeider i en smie i 1910.
*Edvin Nilsen, født i 1883 i Barbu. Han arbeider i en smie i 1910.


Her er famlien i 1910: [[https://digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036557006244]].
==Jens Samuelsen==
Jens Samuelsen fikk skjøte på eiendommen for kroner 10 000 i 1908.
 
I 1918 hadde Jens S. Tingstveit hjemmel til bruket. Det er mulig at dette er samme person som Jens Samuelsen.


==Ole Skauen==
==Ole Bernhard Ringøen==
'''Ole O. Skouen''' kjøper halvparten av bruket auksjon i 1905 for 4000 kroner. Samtidig utsteder Georg Saumuelsen og Jenny Røh Petersen - etter fullmakt - skjøte til Skouen på halvdelen av bruket for kr 4000.
[[Ole Bernhard Ringøen]] fikk skjøte eiendommen i 1918 for 33 000 kroner.
I [[Norges matrikkel]] fra 1906 er '''Ole Skauen''' omtalt som eier/bruker og matrikkelskylden er satt til 2 mark 38 øre.<ref>https://www.nb.no/items/aaf5a123d676435f559bcac9772a9df7?page=215&searchText=Fævig</ref>
Han var gift med [[Louise Ringøen]].


==Jens Samuelsen==
Ole og Louise hadde sønnen Omar.
'''Jens Samuelsen''' får skjøte på eiendommen for kroner 10 000 i 1908.


I 1918 har Jens S. Tingstveit hjemmel til bruket. Er dette Jens Samuelsen?
I 1933 ble Ole Ringøen valgt inn i det første styret for [[Fevik vel]].<ref>Grimstad adressetidende 19/1/1933</ref>


==Ole Bernhard Ringøen==
Gårdbruker Ole B. Ringøen døde 23/8 1933.
'''Ole Bernhard Ringøen''' får skjøte på eiendommen i 1918 for 33 000 kroner.
Han er gift med '''Louise Ringøen'''.
I 1933 er Ole B. Ringøen død.


==Karl Thygesen==
==Karl Thygesen==
'''Karl Thygesen''' får skjøte på bl.a. dette bruket i 1933 for 17 000 kroner.
[[Karl Thygesen (f. 1901)|Karl Thygesen]] fikk skjøte på bl.a. dette bruket i 1933 for 17 000 kroner.
Karl Thygesen er født 8/10 1901.
Han var født 8/10 1901.


Karl Thygesen selger bruket til Rudolv Nielsen for kr 16.600.- i 1936.
Karl Thygesen folgte bruket til Rudolv Nielsen for kr 16.600.- i 1936.


==Rudolf og Elna Elder==
==Rudolf og Elna Elder==
'''Hildar Rudolv Nielsen''' får skjøte på dette bruket 12/3 1936.  
[[Hildar Rudolv Nielsen]] fikk skjøte på dette bruket 12/3 1936.  


Dette bruket var skyldsatt til 2 mark 15 øre i matrikkelutkastet fra 1950.<ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref> Omkring 1956 var dette bruket på 35 da dyrket mark og 125 da produktiv skog. Hovedbygningen er oppført omkring 1800 av tømmer. Der er også stabbur og bryggerhus. Fjøs, stall og låve ble oppført i 1936. Besetningen omkring 1956 er fire kuer, hest og femti høns.
Bruket var skyldsatt til 2 mark 15 øre i matrikkelutkastet fra 1950.<ref>http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50</ref> Omkring 1956 var dette bruket på 35 da dyrket mark og 125 da produktiv skog. Hovedbygningen er oppført omkring 1800 av tømmer. Der var også [[stabbur]] og [[bryggerhus]]. [[Fjøs]], [[stall]] og [[låve]] ble oppført i 1936. Besetningen omkring 1956 er fire kuer, hest og femti høns.


'''Rudolf Nilsen''' (i grunnboka skrevet "Rudolv Nielsen") er født 1/4 1910 i Fjære. Foreldre er Maren og Th. Nilsen. Rudolf Nilsen ble i 1938 gift med '''Elna Olson''', født i 1916 i Drammen. Foreldrene hennes er Amalie og Svante Olson. I 1956 får han bevilling til å endre navn til Hildar Rudolf Elder.
[[Hildar Rudolf Elder (f. 1910)|Rudolf Nilsen]] (i grunnboka skrevet "Rudolv Nielsen") var født 1/4 1910 i Fjære. Foreldre var Maren og Th. Nilsen. Rudolf Nilsen ble i 1938 gift med [[Elna Olson (f. 1916)|Elna Olson]], født i 1916 i Drammen. Foreldrene hennes var Amalie og Svante Olson. I 1956 fikk han bevilling til å endre navn til Hildar Rudolf Elder.


Rudolf og Elna har:
Rudolf og Elna hadde dattera Grethe, født 1945
*Grethe f 1945
<ref>Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del</ref>
<ref>Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Aust-Agder Vestre del</ref>


==Grete og Gudmund Boye==
==Grete og Gudmund Boye==
Grete Boye, (f 1945) og Gudmund Boye (f 1941) får skjøte på bruket i 1985.
Grete Boye, (f 1945) og Gudmund Boye (f 1941) får skjøte på bruket i 1985.
==Jarle Elder Boye==
Jarle Elder Boye hadde hjemmelen på eiendommen i 2011.


==Referanser==
==Referanser==
Skribenter
18 597

redigeringer