Finborud (Vang gnr. 72)

Dette er Sevald Skaares bygdebokkladd. Med noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.

Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert.

Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.

Finborud
Fylke:	Hedmark
Kommune:	Hamar
Gnr.:	72

Finborud er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.

Forklaring på navn

Navnet forteller at Finborud ikke hører til de eldste garder, men er blitt til etter reformasjonen.

Efter O. Rygh kommer sannsynligvis første ledd (i navnet) avmannsnavnet Finnbogi – som var brukt til ikke for lenge siden, og siste ledd rud (er lett å tyde) tyder jo rydning.Den gamle skriftform skulle da være Finnbogarud.

Ellers har skrivemåten vekslet frem gjennom tidene.

Gardshistorie 

Garden blir første gang nevnt 1576, da lå 1 hud under Prestebordet.(Inntekt til presten)

Finborud var halvgard i 1577.

I 1647 lå 2 hud under prestebordet.(Joen Findborud betalte da

3 dr. i skatt)

I 1838 var skylden gammel skyld: 1 skilling.

ny skyld 7 dr. 17 skl.

I 1886 var skylden urevidert: 6 dr. 2 ort. 17 skl. Revidert: 9,51 skm

I 1903 var skylden 9,51 skm

I dag (da kladden ble håndskrevet) 9,49 skm

Garden ble solgt til selveierbruk i 1860.

Fradelte eiendommer

Stensrud br. nr. 2 ble skilt ut fra Finborud i 1862.

1 Finborud Lars Flagstad 9,49

2 Stensrud Marthinus Palerud 1,23 1

3 Høgtun Willi Ruud 0,02 1

Jord, skog og husdyr

Finborud ligger i sollien.

I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt, jordarten som måtelig.

I 1669 var engen temmelig god.

I 1723 ble det avlet 24 lass høy.

I 1862 22 mælinger slåtteland og 60 skpd høy.

Haven: 1934 – 2 mål. 10 epletrær

Areal: 1934: 150 mål dyrket jord. 150 mål havn og skog.

1940: 130 dekar dyrket jord. Annet jordbruksareal 40 da. Produktiv skog 120 da.

Skog: 1669: En skoghage og part i sameie.

1723: Ingen skog

1862: Havnehage med litt vedskog og gjerdefang.

	1661	1669	1723	1862
Utsæd	5	6	5 ½	18 ½
Avling	20	25	22 ½	90

Av de forskjellige kornarter ble det i 1723 sået: ¼ t. rug

3 t. bygg, 2 t havre og ¼ t. erter.

I 1862 var det 70 mål åkerland, og foruden korn ble

det satt 12 t. og avlet 75 t. poteter.

Av lin ble det i 1723 avlet 15 merker

Humlehage er nevnt i 1669.

Bekkekvern nevnt i 1661 – 69 og 1688.

I 1723: males til husfornødenhet

Avling 1934 70 – 100 lass høy a’ 1 skpd

1000 – 1200 sneser (korn) lo

10 mål poteter, 3 – 4 mål turnips

Besetning

Årstall	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Høner
1658	2	10	-	4	8	-
1669	2	10	-	-	-	-
1723	2	9	-	4	-	-
1862	3	12	-	8	-	-
1934	4	16	2	10	-	20
1940	2	20 kyr 1 okse 3 kviger	5	-	-	30

Bikuber nevnt i 1765

Det skal ha vært fiskedam nedenfor haven. Karusdam nevnt

Mye fisk i elven inntil åker bygget demming.

Elven gikk østenfor kvernhuset i 1870.

Skiftenavn:

Kvennhusjordet. Tomterjordet (se Tomter), Elvejordet.

Aspjordet og Bakken

Eng solgt til Kallerud ca. 1862

Mikkel og Jacob Myhr delte enga.

I trøskelåven spor til linreperbane i veggen.

Slihjul (tust?) brukt siste høst (1933).

Bygninger

Hus: 1934:

1) Hovedbygningen.

Delvis gammel – skal ha vært prestebolig.

På en stokk skal det ha stått:

«Den som gjir noget til dette Huus, skal ikke

fattes Herrens Velsignelse.»

Den gamle del skal være flyttet – og Fredrik skal ha

bygget resten.

Salen var bygget stor etter den tids sæd (sedvane)

Blystad loftet går vi forbi

Finborudslottet vil vi å fri

Der er Inge ungen og Eli blommen

og store lommer og itno ti.

2) Trøskelåven gl. med gl. Navn. Jens Larsen og Jens Jensen av forrige slekt.

3) Stall-låven fra 1884

4) Fjøset muret gl.

5) Stabbur gl.

6) Skåle fra Peders tid

7) Sauhus muret nedentil

Rønne – vekk:

Bakerhus som stod ovenfor fjøset – stod til ca. 1866

Smie og badstu – nevnt

Kvernhus – ligger igjen et par stokker.

1940:

Våningshus bygd 1700 vd. Restaurert 1941

Låve og fjøs bygd 1940

Stall m/låve gl.

Stabbur gl

Brukere/eiere

Gutte Fymborud 1612 – 28

Var oppsitter på denne tid.

I 1612 - 13 ble han dømt til å bøte 2 merker sølv.

for skysstid/skyssbud(?) han hadde sittet overhørig (?). (Må sjekkes tingboka)

(Gutte blir nevnt til i 1638).

(Sven?)

Jon Findboerud 1628 – 1666

Blir nevnt som leilending 1.gang i 1628.

I 1645 havde han på garden 1 husmann og 3 kvinnfolk.

(Joen Findbourud var i Skattematrikkelen for 1647).

Nevnt til 1663 – 66.

Nils Oluffson 1664 – 75

Htb. 4. J. 19^b Tgl. 1. juli 1668 Nils Fønberud tiltalt av Iver Schellen for å ha sultet i hjel en kvige. Saken forlikt.

Mathias 1675

Blir nevnt som leilending 1. gang 1675 – senere både i 1684 og 1688.

Hans Mathiassen 1718 – 33

Blir nevnt som bruker i denne periode. G. m. Anne Larsdtr.

Barn:

Ragnhild f. 1710

Mathias f. 1716

Ved skiftet etter Anne 27/4 1720

Formue Brto. 91 rdr. -1 – 8

Nto. 53 rdr. – 2 – 8

12 rdr. til begravelsen

Pårørende: Amund Skattum

Jens Larsen 1749 – 69

Bror til Lars Holstad, sønn av Lars Lindstad f.p. Bjørge

Jens’ barn:

Anne

Gønner/Gunnor

Fikk bygselseddel på Findborud av skyld 1 hud ½ skip-pund tunge Dat. 10/7 1749 tgl. 22/7 s.å.

Kari Amundsdatter hadde tilhold på Finborud (bodde der) og det var skifte etter henne1/10 1732.

Arvinger:

Bror: Tollef Amundsen +

Hans barn: 1) Ole 2 år f. 1730

2) Amund 23 ½ år f. 1709

3) Nils 21 år f. 1711 dragon

4) Knud 18 år f. 1714

        5) Halvor 4 år f. 1728

6) Ingeborg 29 år f. 1703

7) Andbjør 26 år f. 1706

Barn (?): Knud A. Vold Formue: Brto: 17-2-12 Nto: 7-3-10

--Tronhus—

Friderich Jacobsen (Blæstad) 1774 – 1811 f. 1743

Bygslet 21/4 1774 Finborud 2 hd bl.a. mot føderåd på gardens husvær til enken Magnhild Olsdtr. som har opladt garden for ham mot 60 rdr.

F. var g.m. Anne Michelsdtr Blæstad f. 1739

Barn:

Ole f. 1768

Michel f. 1728 Tok over bruket

Elie f. 1774

Inger f. 1781

(Jacob g.m. Pernille Myr?

I 1811 avstod han gardens bruk til en sønn.

Mikkel Fridriksen 1811-60

Fikk bygselsbrev 1/3 1811 – tgl. 1/7 s.å. Mikkel var g.m. Berthe Pedersdtr

Efter Berthes død fikk Mikkel sitte i uskiftet bo 16/11 1824 Skifte ble holdt 30/5 1827

Barn:

Fredrik 12 år f. 1815 senere på Åltomten fra 1845

Anders 8 år f. 1819 senere eier av garden

Boet eide Ormseterengen – slåtteland ½ sk verdi 250 spd. Løsøre for 250 spd. Ingen gjeld. I 1860 tilbød Mikkel seg å kjøpe gården. Skjøtet ble utsedt til sønnen.

Anders Mikkelsen 1860 – 1917

1. selveier. Kjøpte av Opplysningsvesenets fond. Fikk kgl. skj. 17/11 - 1860, tgl. 22/5 – 1861 for 2500 Spd.

I årlig jordavgift: ½ skpd rugmel, 1 skj. 3 ½ fjerdingkar bygg beregnet i penger til Vangs sogneprest.

Avgiftens kapitalverdi 304 spdr 70 skl.

I 1863 solgte han unna Stensrud til Ole Olsen Borud.

Peder Andersen 1917 – 39

Skjøte datert 27/10 – 1917 og 4/1 og 9/2 – 1918. tgl 20/2 - 1918 fra Anders Mikkelsens eneste myndige og selvskiftende arvinger til P. Andersen Finborud på d.e.

For kr. 14000 + føderåd til Anders Mikkelsen og hustru til 5 – årlig verdi Kr. 3000. Løsøre fulgte for kr. 7000.

Etter attest på skjøtet er Anders Mikkelsen og hustru døde, og har ikke etterlatt andre barn enn de i skjøtet nevnte.

Testamente av 18/12 – 1933 tgl. 5/1 – 1934, hvori Peder A. Finborud bl.a. bestemmer at hans Søster Eline Andersdatter skal arve

d.e. med besetning, avling og redskaper m.v. mot at han overtar boets gjeld og besørger utstederens begravelse og gir sin bror Andreas

og søster Anne fritt opphold mot at de hjelper til med gardens drift så lenge de er i stand dertil. Test. Inneholder flere

bestemmelser bl.a. at utstederen ønsker atgarden skal være i slektens eie så lenge noen av hans søsken som har bodd på garden er i live.

Per Th. Flagstad 1939

Skj. dbf. og gr.b. ført 9/12 – 1939, nr. 2824 fra

Eline Finborud til Per Th. Flagstad på d.e. for kr. 20000.

Eline F. var søster til Peder Andersen s.o. (se ovenfor)

Eline Finborud ble forbeholdt føderåd mot å betale kr. 200,- pr år.

Lars Flagstad

Ole Kristian Flagstad

Sætrer

Sæter: 1723: Leiet sæter

1934: På Måseteren – seteren brukes

Tidligere visstnok seter på Tørbustilen – sammen med Finsal.

1940 Måseteren

Litteratur og kilder

• Gardsmappe for Hafsal. Når ikke annet er nevnt er Vang historielags gardsmappe brukt. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.

• Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.

• Anders Andersson ddmmåå. Manuskript gitt i gave til Vang historielag (Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen).