Finn Lønnå: Forskjell mellom sideversjoner

+bilde
(lenke til Stockholmslegasjonen)
(+bilde)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Finn Lønnå (Stud 1927).PNG|Finn Lønnå.}}
'''[[Finn Lønnå]]''' (født 8. februar 1909 i [[Bærum]], død 14. mai 1993) var jurist, disponent, [[Arbeiderpartiet|Ap]]-politiker og lokalhistoriker i Bærum.
'''[[Finn Lønnå]]''' (født 8. februar 1909 i [[Bærum]], død 14. mai 1993) var jurist, disponent, [[Arbeiderpartiet|Ap]]-politiker og lokalhistoriker i Bærum.


==Familie==
Han var født '''Finn Solberg Larsen''' som sønn av disponent i Norsk Dental Depot, [[Anders Larsen (f.1879)|Anders Larsen]] og [[Sigrid Larsen|Sigrid f. Andersen]]. Familien flyttet litt rundt, men kom til [[Malurtåsen]] da Finn var ung. Faren eide opprinnelig et svært stort område i nybyggerdistriktet, men boligen ble etter hvert begrenset til [[Utsiktsveien (Bærum)|Utsiktsveien]] 11. Søsteren [[Thea Clausen|Thea (g. Clausen)]] arvet huset; han bodde seinere sør i Bærum, sist i [[Fjordveien (Bærum)|Fjordveien]]. Etter å ha giftet seg med Bodil Cecilia Voss i 1938, tok han etternavnet Lønnå i 1945. Fra starten av dette ekteskapet hadde Finn et «bonusbarn» som det har kommet til å hete; seinere fikk paret to sønner (den eldste sønnen døde som liten) og en datter sammen.
Han var født '''Finn Solberg Larsen''' som sønn av disponent i Norsk Dental Depot, [[Anders Larsen (f.1879)|Anders Larsen]] og [[Sigrid Larsen|Sigrid f. Andersen]]. Familien flyttet litt rundt, men kom til [[Malurtåsen]] da Finn var ung. Faren eide opprinnelig et svært stort område i nybyggerdistriktet, men boligen ble etter hvert begrenset til [[Utsiktsveien (Bærum)|Utsiktsveien]] 11. Søsteren [[Thea Clausen|Thea (g. Clausen)]] arvet huset; han bodde seinere sør i Bærum, sist i [[Fjordveien (Bærum)|Fjordveien]]. Etter å ha giftet seg med Bodil Cecilia Voss i 1938, tok han etternavnet Lønnå i 1945. Fra starten av dette ekteskapet hadde Finn et «bonusbarn» som det har kommet til å hete; seinere fikk paret to sønner (den eldste sønnen døde som liten) og en datter sammen.


==Karriere==
Etter [[eksamen artium]] ved [[Stabekk videregående skole|Stabekk kommunale høyere almenskole]] i 1927 tok han [[cand.jur.]]-graden ved universitetet i 1932. Som alle andre uteksaminerte jurister tjenestegjorde han ei tid som dommerfullmektig, i 1933. Etter studieopphold i England og Frankrike i 1934 var han sakførerfullmektig i [[Kristiansund]] i 1935 og 1936. Da begynte han å jobbe hos faren i Norsk Dental Depot.
Etter [[eksamen artium]] ved [[Stabekk videregående skole|Stabekk kommunale høyere almenskole]] i 1927 tok han [[cand.jur.]]-graden ved universitetet i 1932. Som alle andre uteksaminerte jurister tjenestegjorde han ei tid som dommerfullmektig, i 1933. Etter studieopphold i England og Frankrike i 1934 var han sakførerfullmektig i [[Kristiansund]] i 1935 og 1936. Da begynte han å jobbe hos faren i Norsk Dental Depot.


Linje 9: Linje 12:
Etter at arbeidet for Nygaardsvold opphørte, tok Solberg Larsen en ny periode i Norsk Dental Depot til 1942 før han måtte flykte til Sverige. Fra 1943 til 1945 tjenestegjorde han ved [[Stockholmslegasjonen|Den norske legasjon i Stockholm]]. Han returnerte endelig til Norsk Dental Depot etter krigen, og var disponent der fra 1946 til pensjonsalder i 1977. Han ble da æresmedlem av Den norske tannlegeforening, i 1992 dessuten i Oslo tannlegeselskap. Han skreiv historikkene ''Norsk dental depot gjennom 50 år 1903–1953'' og ''A/S Norsk dentaldepot gjennom 75 år, 1903–1978''.
Etter at arbeidet for Nygaardsvold opphørte, tok Solberg Larsen en ny periode i Norsk Dental Depot til 1942 før han måtte flykte til Sverige. Fra 1943 til 1945 tjenestegjorde han ved [[Stockholmslegasjonen|Den norske legasjon i Stockholm]]. Han returnerte endelig til Norsk Dental Depot etter krigen, og var disponent der fra 1946 til pensjonsalder i 1977. Han ble da æresmedlem av Den norske tannlegeforening, i 1992 dessuten i Oslo tannlegeselskap. Han skreiv historikkene ''Norsk dental depot gjennom 50 år 1903–1953'' og ''A/S Norsk dentaldepot gjennom 75 år, 1903–1978''.


Lønnå var aktiv i lokalpolitikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i [[Oslofjordens friluftsråd]]. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.
==Politikk og lokalhistorie==
Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i [[Oslofjordens friluftsråd]]. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre.


For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' og [[Årbok for Asker og Bærum historielag]], og dessuten historielags-referater i lokalavisa. To lokalhistoriske bøker fra det sørlige Bærum var ''Fagerstrand vel 1935–1985'' (1984) og ''Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum'' (1986, med [[Karl Nilsen]]). Etter to år som styrevara satt han som formann i [[Asker og Bærum historielag]] fra 1974 til 1980, og ble æresmedlem i 1989. På samme tid, altså som 80-åring, avla han endelig også mellomfagseksamen i historie. I 1993 fikk han ''Historielagets litteraturpris''.
For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' og [[Årbok for Asker og Bærum historielag]], og dessuten historielags-referater i lokalavisa. To lokalhistoriske bøker fra det sørlige Bærum var ''Fagerstrand vel 1935–1985'' (1984) og ''Langs kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum'' (1986, med [[Karl Nilsen]]). Etter to år som styrevara satt han som formann i [[Asker og Bærum historielag]] fra 1974 til 1980, og ble æresmedlem i 1989. På samme tid, altså som 80-åring, avla han endelig også mellomfagseksamen i historie. I 1993 fikk han ''Historielagets litteraturpris''.
Linje 49: Linje 53:
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:Lokalhistorikere]]
[[Kategori:F-merkingsforslag]]{{bm}}
Skribenter
9 935

redigeringer