Finnmarkskontoret: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny artikkel) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Brakkeleiren på Sama.jpg |Finnmarkskontoret hadde sine kontorer i brakkeleiren på Sama. En leir som tyskerne hadde satt opp for sine formål.|}} | {{thumb høyre|Brakkeleiren på Sama.jpg |Finnmarkskontoret hadde sine kontorer i brakkeleiren på Sama. En leir som tyskerne hadde satt opp for sine formål.|}} | ||
'''Finnmarkskontoret i Harstad''' var et statlig organunder [[Forsynings- og gjenreisningsdepartementet]] som ble opprettet i 1945 med formål å administrere gjenreisningsarbeidet etter krigsherjingene i [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]]. Kontoret hadde på det meste bortimot 200 ansatt ved hovedkontoret i Harstad og 600 ved distrikts- og byggekontorene. Det hadde sine lokaler i den såkalte [[Brakkeleiren på Sama]] (der Tine har sin fabrikk). Dette var en stor bedrift som satte sitt preg på byen i de årene virksomheten varte. Opprinnelig var det planlagt å bygge 2000 boliger i Nord-Troms og Finnmark, men det ble bygd nærmere 15.000 provisoriske hus. Det ble satt store krav til at kontoret skulle levere mye på kort tid, og det var ikke alt som gikk like greit, slik at kontoret for mange ble et eksempel på statlig byråkrati og manglende evne til å løse problemene effektivt og økonomisk forsvarlig. Ledelsen for kontoret var ikke enig i | '''Finnmarkskontoret i Harstad''' var et statlig organunder [[Forsynings- og gjenreisningsdepartementet]] som ble opprettet i 1945 med formål å administrere gjenreisningsarbeidet etter krigsherjingene i [[Nord-Troms]] og [[Finnmark]]. Kontoret hadde på det meste bortimot 200 ansatt ved hovedkontoret i Harstad og 600 ved distrikts- og byggekontorene. Det hadde sine lokaler i den såkalte [[Brakkeleiren på Sama]] (der Tine har sin fabrikk). Dette var en stor bedrift som satte sitt preg på byen i de årene virksomheten varte. Opprinnelig var det planlagt å bygge 2000 boliger i Nord-Troms og Finnmark, men det ble bygd nærmere 15.000 provisoriske hus. Det ble satt store krav til at kontoret skulle levere mye på kort tid, og det var ikke alt som gikk like greit, slik at kontoret for mange ble et eksempel på statlig byråkrati og manglende evne til å løse problemene effektivt og økonomisk forsvarlig. Ledelsen for kontoret var ikke enig i denne kritikken. Da kontoret ble nedlagt, overtok Kommunal- og arbeidsdepartementet og Husbanken videreføringen av kontorets funksjoner. | ||
Sideversjonen fra 24. okt. 2011 kl. 11:48
Mal:Thumb høyre Finnmarkskontoret i Harstad var et statlig organunder Forsynings- og gjenreisningsdepartementet som ble opprettet i 1945 med formål å administrere gjenreisningsarbeidet etter krigsherjingene i Nord-Troms og Finnmark. Kontoret hadde på det meste bortimot 200 ansatt ved hovedkontoret i Harstad og 600 ved distrikts- og byggekontorene. Det hadde sine lokaler i den såkalte Brakkeleiren på Sama (der Tine har sin fabrikk). Dette var en stor bedrift som satte sitt preg på byen i de årene virksomheten varte. Opprinnelig var det planlagt å bygge 2000 boliger i Nord-Troms og Finnmark, men det ble bygd nærmere 15.000 provisoriske hus. Det ble satt store krav til at kontoret skulle levere mye på kort tid, og det var ikke alt som gikk like greit, slik at kontoret for mange ble et eksempel på statlig byråkrati og manglende evne til å løse problemene effektivt og økonomisk forsvarlig. Ledelsen for kontoret var ikke enig i denne kritikken. Da kontoret ble nedlagt, overtok Kommunal- og arbeidsdepartementet og Husbanken videreføringen av kontorets funksjoner.
Noen ansatte ved Finnmarkskontoret
(Vi trenger hjelp til å finne navn på personer som arbeidet ved kontoret)
- Diderich H. Lund var kontorets direktør de første årene.
- Magnar Hellebust var leder for juridisk avdeling.
- Bjarne Berg-Sæther varførstesekretær med ansvar for integrering av flyktninger (evakuerte) fra Finnmark.
- Reidar Bugge var kontorsjef for sjøtransportavdelingen.
- Ellen Sjursen, Harstad var Bugges sekretær
- Rolf Hugo Sjursen, Harstad var funksjonær
- Karl Grønningsæther
- Ditlev Reppen fra Narvik var økonomileder
Antall funksjonærer ved Finnmarkskontoret
Pr 30/6 | Harstad-kontoret | Distrikts- og byggekontorene | Sum |
---|---|---|---|
1946 | 192 | 363 | 555 |
1947 | 159 | 623 | 782 |
1948 | 129 | 418 | 547 |
1949 | 113 | 285 | 398 |
1950 | 92 | 85 | 177 |
1951 | 68 | 8 | 74 |
1952 | 33 | 0 | 33 |
1953 | 11 | 0 | 11 |
1954 | 9 | 0 | 9 |
1955 | 2 | 0 | 2 |
Kilde
- Eidnes, Asbjørn: «Finnmarkskontoret i Harstad» i Årbok for Harstad 2008.