494
redigeringer
lagt til tekst om kulturminner fra Steinalderen. Kilde: Ingunn Holm, Riksantikvaren. Litteraturliste kommer.
(Faglig korrigering. kilde: Ingunn Holm, Riksantikvaren) |
(lagt til tekst om kulturminner fra Steinalderen. Kilde: Ingunn Holm, Riksantikvaren. Litteraturliste kommer.) |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
==Kulturminner og severdigheter langs ruta== | ==Kulturminner og severdigheter langs ruta== | ||
I tillegg til det skogfinske som du møter i stedsnavn, bygninger og andre kulturminner, vil du langs Finnskogrunden finne en rekke andre kulturminner; helt fra steinalderen, via seterbruket, til historie om industrialisering og ikke minst krigs- og etterkrigshistorie. Turen går innom flere godt bevarte finnetorp. Langs hele turen finnes skilt og info-tavler med historiske informasjon. | |||
=== Spor etter svedjebrenning === | |||
Skogfinnene brente skog for å så rug, neper og korn i aska. Disse brente skogstykkene kalles på norsk svedjer. Bevarte spor etter svedjer er lag med trekull rett under dagens markoverflate. Også pollenkorn, eller blomsterstøv, fra kornet som skogfinnen en gang sådde, forteller historie. I vanlig jord kan pollenkorn bevares gjennom flere hundre år, og vise hvor skogfinnene dyrket rug. Alle planter har helt særegne pollenkorn, som kan identifiseres når de studeres i mikroskop. Ved å analysere pollenkorn fra et sted en tror det har vært svedjet kan en få vite akkurat hva som vokste på det stedet før svedja ble felt, mens den var i bruk og etter at den vokste igjen med skog. | Skogfinnene brente skog for å så rug, neper og korn i aska. Disse brente skogstykkene kalles på norsk svedjer. Bevarte spor etter svedjer er lag med trekull rett under dagens markoverflate. Også pollenkorn, eller blomsterstøv, fra kornet som skogfinnen en gang sådde, forteller historie. I vanlig jord kan pollenkorn bevares gjennom flere hundre år, og vise hvor skogfinnene dyrket rug. Alle planter har helt særegne pollenkorn, som kan identifiseres når de studeres i mikroskop. Ved å analysere pollenkorn fra et sted en tror det har vært svedjet kan en få vite akkurat hva som vokste på det stedet før svedja ble felt, mens den var i bruk og etter at den vokste igjen med skog. | ||
På Finnskogen er mange av stedsnavnene fra skogfinnenes svedjer bevart. Et av ordene for svedje som skogfinnene brukte er «ahå». Stedsnavn med «ahå», eller som slutter på å, finnes det flere av i områdene som vandringsleden går gjennom. Du finner dem hvis du ser grundig på turkartet for Søndre Finnskogen. | På Finnskogen er mange av stedsnavnene fra skogfinnenes svedjer bevart. Et av ordene for svedje som skogfinnene brukte er «ahå». Stedsnavn med «ahå», eller som slutter på å, finnes det flere av i områdene som vandringsleden går gjennom. Du finner dem hvis du ser grundig på turkartet for Søndre Finnskogen. | ||
I | === Kulturminner fra Steinalderen === | ||
Det er registrert boplasser fra steinalderen i Austmarka. Langs innsjøen Møkeren er det funnet 39 slike boplasser. Det er funnet avfall etter at de som brukte boplassene lagde seg redskaper av stein. De fleste boplassene er fra eldre steinalder, da alle var jegere og sankere. Men det er også funnet noen boplasser med avfall fra en teknikk de brukte for å lage steinredskaper i yngre steinalder og bronsealder. I yngre steinalder kom trolig de aller første bøndene til Solør, og dyrket den mest lettdrevne sandjorda langs Glomma. Vi vet ikke om det var bønder på jaktekspedisjon, eller grupper som fremdeles var helårsjegere som brukte området rundt Møkeren i yngre steinalder og bronsealder. | |||
I Varaldsjøen er det funnet en spydspiss av skifer fra yngre steinalder. Det er en gjenstand som nok er laget av en helårsjeger. Den kan enten være mistet i vannet eller ofret. | |||
Sannsynligvis har de som har bodd rundt Møkeren vært her om sommeren. De har sannsynligvis bodd i telt, som vi selvsagt ikke finner spor av i dag. Om vinteren kan de ha bodd nærmere kysten, eller i mer permanente hytter. De som levde som jegere og sankere flyttet trolig over store områder alt ettersom hvor det var mat å finne. | |||
På et markert nes nordvest for Possvika ligger det en steinalderboplass. Det ble tatt ett prøvestikk i en liten lysning ytterst på neset. Her ble det funnet to avslag av kvarts og to avslag av flint. Det viser at de som bodde her i steinalderen laget redskaper av både kvarts, som de fant lokalt, og av flint, som ikke finnes naturlig i Norge, men som kan finnes langs strendene av Oslofjorden og Sørlandskysten, og ellers må fraktes fra Danmark. Det ene avslaget av flint kunne vært bearbeidet videre til en flintegg som kunne vært satt inn i for eksempel en harpun eller et spyd av bein. | |||
[[Kategori:Kongsvinger kommune]] | [[Kategori:Kongsvinger kommune]] | ||