Finnskogrunden: Forskjell mellom sideversjoner

[[Finnskogene]] er et ca 3 mil bredt belte langs svenskegrensen som strekker seg fra [[Austmarka]] i Sør til [[Våler]] i Nord. Alle bygder fra Kongsvinger i sør til [[Elverum]] og [[Trysil]] i Nord har «sin» Finnskog. Lengst i sør kalles områdene i gamle Vinger kommune (omegnskommunen til bykommunen Kongsvinger fram til 1963) Vinger Finnskog, og det er her den historiske vandreruten går. Det finnes mange steder som kan egne seg for en vandring gjennom Finnskogens historie, men få steder er det mulig å oppleve kulturminner og historie etter Finnekulturen så konsentrert som her. Her møtes norsk, svensk og skogfinsk kultur.  Det er den særegne skogfinske kulturen som gjør dette til et område med stor kulturhistorisk verdi.  

Innvandringen fra Finland til de midtre delene av Norge og Sverige tok til på slutten av [[1500-tallet]] og toppet seg på [[1600-tallet]]. Ved folketellingen i 1686 var det rundt 1200 finner i Norge. Skogfinnene tok med seg sin særegne kultur med [[svedjebruk]], røykstuebygg og røykbadstuer. Etter hvert som det ble bygget veier på Finnskogen ble det mer interaksjon mellom de skogfinske innvandrerne og nordmenn. Samtidig var svedjebruket vanskeligere å holde fast på fordi det var arealkrevende og ofte førte til konflikter mellom de norske bøndene. Dette førte til at finnekulturen gradvis forsvant. Men det er i møte mellom det finske, svenske og norske vi i dag finner Finnskogens unike kulturarv.