Finnskogrunden: Forskjell mellom sideversjoner

Skogfinnene brente skog for å så rug, neper og korn i aska. Disse brente skogstykkene kalles på norsk svedjer. Bevarte spor etter svedjer er lag med trekull rett under dagens markoverflate. Også pollenkorn, eller blomsterstøv, fra kornet som skogfinnen en gang sådde, forteller historie. I vanlig jord kan pollenkorn bevares gjennom flere hundre år, og vise hvor skogfinnene dyrket rug. Alle planter har helt særegne pollenkorn, som kan identifiseres når de studeres i mikroskop. Ved å analysere pollenkorn fra et sted en tror det har vært svedjet kan en få vite akkurat hva som vokste på det stedet før svedja ble felt, mens den var i bruk og etter at den vokste igjen med skog.

På Finnskogen er mange av stedsnavnene fra skogfinnenes svedjer bevart. Et av ordene for svedje som skogfinnene brukte er «ahå». Stedsnavn med «ahå», eller som slutter på å, finnes det flere av i områdene som vandringsleden går gjennom. Du finner dem hvis du ser grundig på turkartet for Søndre Finnskogen.