Fiolin: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
---- | ---- | ||
<onlyinclude>Vanlig '''[[fiolin]]''', òg kalla ''fele'', ''flatfele'' eller ''tyskfele'', er eit strykeinstrument i fiolinfamilien. Fiolinen har fire strenger, som vanligvis er stemt <tt> g d' a' e" </tt>, og i motsetning til [[hardingfele|hardingfela]] har han normalt ikkje understrenger. Tradisjonelt har fiolinen vorte bruka til både [[klassisk]] musikk og [[folkemusikk]]/[[gammaldans]]. I samband med folkemusikk blir han oftast kalla '''fele''' — og gjerne ''flatfele'' eller ''tyskfele'' for å skilje mellom fiolin og hardingfele. </onlyinclude> | <onlyinclude>Vanlig '''[[fiolin]]''', òg kalla ''fele'', ''flatfele'' eller ''tyskfele'', er eit strykeinstrument i fiolinfamilien. Fiolinen har fire strenger, som vanligvis er stemt <tt> g d' a' e" </tt>, og i motsetning til [[hardingfele|hardingfela]] har han normalt ikkje understrenger. Tradisjonelt har fiolinen vorte bruka til både [[klassisk]] musikk og [[folkemusikk]]/[[gammaldans]]. I samband med folkemusikk blir han oftast kalla '''fele''' — og gjerne ''flatfele'' eller ''tyskfele'' for å skilje mellom fiolin og hardingfele. </onlyinclude> | ||
== ''Scordatura'' eller ''felestille'' == | |||
Normalstemminga for fiolinen er, som nemnt ovanfor, <tt> g d' a' e" </tt>. Både i klassisk musikk og i folkemusikk blir det òg bruka andre stemmingar. I klassisk musikk blir dei andre stemmingane kalla ''scordatura''. Det mest kjente eksempelet på scordatura er ''Die Rosenkranz-Sonaten'' (ca. 1676), et verk med 15 sonatar og ein passacaglia der det blir bruka 15 ulike stemmingar. | |||
I den norske felemusikken blir det òg bruka fleire stemmingar — eller ''stille'', som det gjerne blir kalla i folkemusikken. Dei to mest bruka stilla er: | |||
* ''oppstemt bas'' - <tt> a d' a' e" </tt> | |||
* ''nedstemt bas'' - <tt> g d' a' e" </tt> | |||
I tillegg finst det eit stort tal andre stille. Det mest kjente av dei er nok: | |||
* ''trollstemt'' - <tt> a e' a' c#" </tt> | |||
{{spire}} | {{spire}} | ||
[[kategori:strykeinstrument]] | [[kategori:strykeinstrument]] | ||
[[kategori:musikk]] | [[kategori:musikk]] |
Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 15:07
- Fele blir omdirigert hit. Sjå òg hardingfele.
Vanlig fiolin, òg kalla fele, flatfele eller tyskfele, er eit strykeinstrument i fiolinfamilien. Fiolinen har fire strenger, som vanligvis er stemt g d' a' e" , og i motsetning til hardingfela har han normalt ikkje understrenger. Tradisjonelt har fiolinen vorte bruka til både klassisk musikk og folkemusikk/gammaldans. I samband med folkemusikk blir han oftast kalla fele — og gjerne flatfele eller tyskfele for å skilje mellom fiolin og hardingfele.
Scordatura eller felestille
Normalstemminga for fiolinen er, som nemnt ovanfor, g d' a' e" . Både i klassisk musikk og i folkemusikk blir det òg bruka andre stemmingar. I klassisk musikk blir dei andre stemmingane kalla scordatura. Det mest kjente eksempelet på scordatura er Die Rosenkranz-Sonaten (ca. 1676), et verk med 15 sonatar og ein passacaglia der det blir bruka 15 ulike stemmingar.
I den norske felemusikken blir det òg bruka fleire stemmingar — eller stille, som det gjerne blir kalla i folkemusikken. Dei to mest bruka stilla er:
- oppstemt bas - a d' a' e"
- nedstemt bas - g d' a' e"
I tillegg finst det eit stort tal andre stille. Det mest kjente av dei er nok:
- trollstemt - a e' a' c#"
|