Fiolin: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
----
----
<onlyinclude>Vanlig '''[[fiolin]]''', òg kalla ''fele'', ''flatfele'' eller ''tyskfele'', er eit strykeinstrument i fiolinfamilien. Fiolinen har fire strenger, som vanligvis er stemt <tt> g d' a' e" </tt>, og i motsetning til [[hardingfele|hardingfela]] har han normalt ikkje understrenger. Tradisjonelt har fiolinen vorte bruka til både [[klassisk]] musikk og [[folkemusikk]]/[[gammaldans]]. I samband med folkemusikk blir han oftast kalla '''fele''' &mdash; og gjerne ''flatfele'' eller ''tyskfele'' for å skilje mellom fiolin og hardingfele. </onlyinclude>
<onlyinclude>Vanlig '''[[fiolin]]''', òg kalla ''fele'', ''flatfele'' eller ''tyskfele'', er eit strykeinstrument i fiolinfamilien. Fiolinen har fire strenger, som vanligvis er stemt <tt> g d' a' e" </tt>, og i motsetning til [[hardingfele|hardingfela]] har han normalt ikkje understrenger. Tradisjonelt har fiolinen vorte bruka til både [[klassisk]] musikk og [[folkemusikk]]/[[gammaldans]]. I samband med folkemusikk blir han oftast kalla '''fele''' &mdash; og gjerne ''flatfele'' eller ''tyskfele'' for å skilje mellom fiolin og hardingfele. </onlyinclude>
== ''Scordatura'' eller ''felestille'' ==
Normalstemminga for fiolinen er, som nemnt ovanfor, <tt> g d' a' e" </tt>. Både i klassisk musikk og i folkemusikk blir det òg bruka andre stemmingar. I klassisk musikk blir dei andre stemmingane kalla ''scordatura''. Det mest kjente eksempelet på scordatura er ''Die Rosenkranz-Sonaten'' (ca. 1676), et verk med 15 sonatar og ein passacaglia der det blir bruka 15 ulike stemmingar.
I den norske felemusikken blir det òg bruka fleire stemmingar &mdash; eller ''stille'', som det gjerne blir kalla i folkemusikken. Dei to mest bruka stilla er:
* ''oppstemt bas'' - <tt> a d' a' e" </tt>
* ''nedstemt bas'' - <tt> g d' a' e" </tt>
I tillegg finst det eit stort tal andre stille. Det mest kjente av dei er nok:
* ''trollstemt'' - <tt> a e' a' c#" </tt>


{{spire}}
{{spire}}
[[kategori:strykeinstrument]]
[[kategori:strykeinstrument]]
[[kategori:musikk]]
[[kategori:musikk]]

Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 15:07

Fele blir omdirigert hit. Sjå òg hardingfele.

Vanlig fiolin, òg kalla fele, flatfele eller tyskfele, er eit strykeinstrument i fiolinfamilien. Fiolinen har fire strenger, som vanligvis er stemt g d' a' e" , og i motsetning til hardingfela har han normalt ikkje understrenger. Tradisjonelt har fiolinen vorte bruka til både klassisk musikk og folkemusikk/gammaldans. I samband med folkemusikk blir han oftast kalla fele — og gjerne flatfele eller tyskfele for å skilje mellom fiolin og hardingfele.

Scordatura eller felestille

Normalstemminga for fiolinen er, som nemnt ovanfor, g d' a' e" . Både i klassisk musikk og i folkemusikk blir det òg bruka andre stemmingar. I klassisk musikk blir dei andre stemmingane kalla scordatura. Det mest kjente eksempelet på scordatura er Die Rosenkranz-Sonaten (ca. 1676), et verk med 15 sonatar og ein passacaglia der det blir bruka 15 ulike stemmingar.

I den norske felemusikken blir det òg bruka fleire stemmingar — eller stille, som det gjerne blir kalla i folkemusikken. Dei to mest bruka stilla er:

  • oppstemt bas - a d' a' e"
  • nedstemt bas - g d' a' e"

I tillegg finst det eit stort tal andre stille. Det mest kjente av dei er nok:

  • trollstemt - a e' a' c#"
Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!