Fiolin: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 6: Linje 6:
Normalstemminga for fiolinen er, som nemnt ovanfor, <tt> g d' a' e" </tt>. Både i klassisk musikk og i folkemusikk blir det òg bruka andre stemmingar. I klassisk musikk blir dei andre stemmingane kalla ''scordatura''. Det mest kjente eksempelet på scordatura er ''Die Rosenkranz-Sonaten'' (ca. 1676), et verk med 15 sonatar og ein passacaglia der det blir bruka 15 ulike stemmingar.
Normalstemminga for fiolinen er, som nemnt ovanfor, <tt> g d' a' e" </tt>. Både i klassisk musikk og i folkemusikk blir det òg bruka andre stemmingar. I klassisk musikk blir dei andre stemmingane kalla ''scordatura''. Det mest kjente eksempelet på scordatura er ''Die Rosenkranz-Sonaten'' (ca. 1676), et verk med 15 sonatar og ein passacaglia der det blir bruka 15 ulike stemmingar.


I den norske felemusikken blir det òg bruka fleire stemmingar &mdash; eller ''stille'', som det gjerne blir kalla i folkemusikken. Dei to mest bruka stilla er:
I den norske felemusikken blir det òg bruka fleire stemmingar &mdash; eller ''stille'', som det gjerne blir kalla i folkemusikken. Dei fire mest bruka stilla er:


* ''nedstemt bas'' - <tt> g&nbsp; d' a' e" </tt>
* ''oppstemt bas'' - <tt> a&nbsp; d' a' e" </tt>
* ''oppstemt bas'' - <tt> a&nbsp; d' a' e" </tt>
* ''nedstemt bas'' - <tt> g&nbsp; d' a' e" </tt>
* ''oppstemt ters'' - <tt> a&nbsp; e' a' e" </tt>
 
I tillegg finst det eit stort tal andre stille. Det mest kjente av dei er nok:
 
* ''trollstemt'' - <tt> a&nbsp; e' a' c#" </tt>
* ''trollstemt'' - <tt> a&nbsp; e' a' c#" </tt>



Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 15:08

Fele blir omdirigert hit. Sjå òg hardingfele.

Vanlig fiolin, òg kalla fele, flatfele eller tyskfele, er eit strykeinstrument i fiolinfamilien. Fiolinen har fire strenger, som vanligvis er stemt g d' a' e" , og i motsetning til hardingfela har han normalt ikkje understrenger. Tradisjonelt har fiolinen vorte bruka til både klassisk musikk og folkemusikk/gammaldans. I samband med folkemusikk blir han oftast kalla fele — og gjerne flatfele eller tyskfele for å skilje mellom fiolin og hardingfele.

Scordatura eller felestille

Normalstemminga for fiolinen er, som nemnt ovanfor, g d' a' e" . Både i klassisk musikk og i folkemusikk blir det òg bruka andre stemmingar. I klassisk musikk blir dei andre stemmingane kalla scordatura. Det mest kjente eksempelet på scordatura er Die Rosenkranz-Sonaten (ca. 1676), et verk med 15 sonatar og ein passacaglia der det blir bruka 15 ulike stemmingar.

I den norske felemusikken blir det òg bruka fleire stemmingar — eller stille, som det gjerne blir kalla i folkemusikken. Dei fire mest bruka stilla er:

  • nedstemt bas - g  d' a' e"
  • oppstemt bas - a  d' a' e"
  • oppstemt ters - a  e' a' e"
  • trollstemt - a  e' a' c#"
Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!