Fiolin: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 16: Linje 16:


* ''gorolaus’e bas’e'' - <tt> f&nbsp; d' a' e" </tt>
* ''gorolaus’e bas’e'' - <tt> f&nbsp; d' a' e" </tt>
Det stillet er særlig bruka til ''[[rameslåttane]]''.


{{spire}}
{{spire}}
[[kategori:strykeinstrument]]
[[kategori:strykeinstrument]]
[[kategori:musikk]]
[[kategori:musikk]]

Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 15:21

Fele blir omdirigert hit. Sjå òg hardingfele.

Vanlig fiolin, òg kalla fele, flatfele eller tyskfele, er eit strykeinstrument i fiolinfamilien. Fiolinen har fire strenger, som vanligvis er stemt g d' a' e" , og i motsetning til hardingfela har han normalt ikkje understrenger. Tradisjonelt har fiolinen vorte bruka til både klassisk musikk og folkemusikk/gammaldans. I samband med folkemusikk blir han oftast kalla fele — og gjerne flatfele eller tyskfele for å skilje mellom fiolin og hardingfele.

Scordatura eller felestille

Normalstemminga for fiolinen er, som nemnt ovanfor, g d' a' e" . Både i klassisk musikk og i folkemusikk blir det òg bruka andre stemmingar. I klassisk musikk blir dei andre stemmingane kalla scordatura. Det mest kjente eksempelet på scordatura er Die Rosenkranz-Sonaten (ca. 1676), et verk med 15 sonatar og ein passacaglia der det blir bruka 15 ulike stemmingar.

I den norske felemusikken blir det òg bruka fleire stemmingar — eller stille, som det gjerne blir kalla i folkemusikken. Dei fire mest bruka stilla er:

  • nedstemt bas - g  d' a' e"
  • oppstemt bas - a  d' a' e"
  • oppstemt ters - a  e' a' e"
  • trollstemt - a  e' a' c#"

Eit anna kjent, men mykje mindre bruka, stille frå Setesdal er:

  • gorolaus’e bas’e - f  d' a' e"

Det stillet er særlig bruka til rameslåttane.

Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!