Fiolin: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 4: | Linje 4: | ||
== ''Scordatura'' eller ''felestille'' == | == ''Scordatura'' eller ''felestille'' == | ||
Normalstemminga for fiolinen er, som nemnt ovanfor, <tt> g d' a' e" </tt>. Både i klassisk musikk og i folkemusikk blir det òg bruka andre stemmingar. I klassisk musikk blir dei andre stemmingane kalla ''scordatura''. Det mest kjente eksempelet på scordatura er ''Die Rosenkranz-Sonaten'' (ca. 1676), et verk med 15 sonatar og ein passacaglia der det blir bruka 15 ulike stemmingar. | Normalstemminga for fiolinen er, som nemnt ovanfor, <tt> g d' a' e" </tt>. Både i klassisk musikk og i folkemusikk blir det òg bruka andre stemmingar. I klassisk musikk blir dei andre stemmingane kalla ''scordatura''. Det mest kjente eksempelet på scordatura er ''Die Rosenkranz-Sonaten'' (ca. 1676) av den bøhmiske fiolinvirtuosen Heinrich Ignaz Franz (von) Biber, et verk med 15 sonatar og ein passacaglia der det blir bruka 15 ulike stemmingar. | ||
I den norske felemusikken blir det òg bruka fleire stemmingar — eller ''stille'', som det gjerne blir kalla i folkemusikken. Dei fire mest bruka stilla er: | I den norske felemusikken blir det òg bruka fleire stemmingar — eller ''stille'', som det gjerne blir kalla i folkemusikken. Dei fire mest bruka stilla er: |
Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 15:35
- Fele blir omdirigert hit. Sjå òg hardingfele.
Vanlig fiolin, òg kalla fele, flatfele eller tyskfele, er eit strykeinstrument i fiolinfamilien. Fiolinen har fire strenger, som vanligvis er stemt g d' a' e" , og i motsetning til hardingfela har han normalt ikkje understrenger. Tradisjonelt har fiolinen vorte bruka til både klassisk musikk og folkemusikk/gammaldans. I samband med folkemusikk blir han oftast kalla fele — og gjerne flatfele eller tyskfele for å skilje mellom fiolin og hardingfele.
Scordatura eller felestille
Normalstemminga for fiolinen er, som nemnt ovanfor, g d' a' e" . Både i klassisk musikk og i folkemusikk blir det òg bruka andre stemmingar. I klassisk musikk blir dei andre stemmingane kalla scordatura. Det mest kjente eksempelet på scordatura er Die Rosenkranz-Sonaten (ca. 1676) av den bøhmiske fiolinvirtuosen Heinrich Ignaz Franz (von) Biber, et verk med 15 sonatar og ein passacaglia der det blir bruka 15 ulike stemmingar.
I den norske felemusikken blir det òg bruka fleire stemmingar — eller stille, som det gjerne blir kalla i folkemusikken. Dei fire mest bruka stilla er:
- nedstemt bas - g d' a' e"
- oppstemt bas - a d' a' e"
- oppstemt ters - a e' a' e"
- trollstemt - a e' a' c#"
Eit anna kjent, men mykje mindre bruka, stille frå Setesdal er:
- gorolaus’e bas’e - f d' a' e"
Det stillet er særlig bruka til rameslåttane.
|