Fjære fattiggaard (Søm)
Fjære herred drev fattiggård/aldershjem på Søm i en årrekke fra omkring 1900 og helt til institusjonen ble avløst av Feviktun etter omkring 100 års drift på Søm. I tillegg ble det visstnok drevet en form for privat pleie på Søm i årene før kommunen overtok.
Privat pleie på Søm
Kommunal drift
Fjære fattiggaard ble ledet av en bestyrer og en bestyrerinne. I 1909 er begge postene ledige. Ole Ribe er formann i overstyret for Fjære fattiggaard, og han lyser ut postene.[1] Styret ser gjerne at det er et ektepar som søker stillingen, men de bør helst være barnløse. Lønn er henholdsvis kr 600 og kr 250 pr år, samt fri kost, hus, lys og ved. På fattiggården er det da 7 kjør, 2 hester og endel svin.
Ved folketellingen i 1910 får vi et tydelig bilde av at gården er blitt "fattiggaard". Bestyrerekteparet Jakob Nilsen Ruud (f20/3/1865 i Gjerdrem) og hustru Berit Larsdatter Ruud (f i Grue 20/1/1865) har mange pensjonærer - eller fattiglem - som er den tidsriktige betegnelsen. Til hjelp på gården har man tre tjenere: Jøl Baardsen Lunden f 8/9/1888 i Vegusdal, Gurine Pedersdatter Uldal f 24/9/1890 i Mykland og Randi Gulbrandsen f 1866 i Nissedal.
Beboerne på Søm i 1910 er følgende:
- Emilie Kristensen 1823.03.19 Kristiansan e
- Amborg Torkildsen 1828 Barbu ug
- Anne Andersen 1832.12.20 Grenem g
- Tobias Jakobsen 1831.01.14 Konesmo g
- Anne Kristinsen 1843.08.27 Fjære ug
- Ragnild Terjesen 1835.05.18 Øiestad ug
- Terje Danielsen 1841.08.12 Fjære e %g%
- Ole Fosdal 1830.07.04 Tellemarken g
- Anne Fosdal 1875.10.23 Froland g
- Olaf Fosdal 1901.03.06 Fjære ug
- Anders Fosdal 1903.11.18 Fjære ug
- Bjarne Fosdal 1906.04.24 Fjære ug
- Sigurd Tosdal* 1908.08.06 Fjære ug
- Juliane Jonasen 1838.06.04 Wanse Til pleie e Fattiglem b
- Aase Olsen 1832.08.12 Hærfos ug
- Johane Maansen 1865.06.10 Hjelster ug
- Aaanen Gundersen 1885.03.15 Fjære ug
- Ingeborg Jensen 1838.06.12 Froland ug
- Kristian Johansen 1854.09.24 Grimstad g
- Lene Pedersen 1886.11.22 Fjære ug
- Marie Kettilsen 1849.02.28 Fjære ug
- Anne Olsen 1822 Øistad e
- Salve Pedersen 1863.05.28 Fjære ug
- Jørgen Gustavsen 1842.01.16 Holt ug
- Sakarias Knudsen 1842.09.24 Lyngdal e
- Peder Jensen 1857.08.28 Froland ug
- Gunder Jensen 1832.12.18 Øistad e
- Tellevine Andersen 1832.08.15 Eide e %ug%
- Peder Ottesen 1866 Froland ug
En tid var T. O. Kostøl bestyrer av Fjære fattiggaard. Han dør i 1916 om omtales som gårdbruker på Hesnes.[2] I 1913 er H. Kjær bestyrer.
8. august 1913 brenner fattiggården ned. Ingen mennesker ble skadet, men både uthus og våningshus brant ned. To kyr og en kalv brant inne, avlingen brant opp, men man reddet en god del av innboet. Det var i et av uthusene at brannen oppstod.[3] Etter brannen sto førti fattige uten sted å bo. Inntil videre blir beboerne innkvartert på gårdene i distriktet. Fattiggården var assurert.[4]
Nytt bygg på Søm
Mindre enn tre måneder etter brannen inviterer kommunen til anbud på nytt hovedhus og uthusbygning. Det er utarbeidet tegninger og man ber om tilbud på alternativt grunnmur i gråstein eller betong. Anbudsinvitasjonen undertegnes av Gr. Mjaaland, Lia.[5]
Det fortelles, med glimt i øyet, denne lille historien[6]: En dag da flere av Fjæres solide bønder var med «Trafik», var de storlig irritert over Søm gamlehjem, som da var under bygging. Det ble både for dyrt og for stort. Som et fattighjem ble det nærmest betraktet. Kaptein Nilsen som hørte samtalen, bemerket: «Når jeg ser på skatteligningen i avisen, kommer dere sikkert til å havne der allesammen!»
Høsten 1914 er igjen bestyrer- og bestyrerinnepostene ledige. Lønnen er fortsatt kr 600 og 250 pr år, med fritt opphold. Som før ønsker man helst et barnløst ektepar. Bestyreren har ansvar for gårdsbruket. Det bemerkes at det er "under opførelse nye tidsmæssige husebygninger". På denne tiden er O. Ommundsen, Vesøya, formann i overstyret.[7]