Fjærem (Klæbu)

Fjærem (Klæbu) er en gård i Klæbu. Fjærem ligger fint til med solvendte lier ned mot Nidelva. Jorda er svært god, og har gitt gode avlinger. Gården hadde seter på Nordmarka.

Navnet Fjærem er et av de sjeldne og trolig svært gammelt. Oldnorskformen Fierde finnes. Professor Oluf Rygh mener at det opprinnelige navnet må ha vært Fjardheimr eller Fjardarheimr, som betyr "heimen ved fjorden". Han tenker seg da at det første leddet i navnet sikter til utvidelsen av elveløpet ovenfor Fjæremsfossen. Rett på vestsiden av Nidelva ligger Tanem. Tanemsåsen og Fjæremsåsen på hver side av elva, rett ovenfor hverandre. Begge gårdene kan ha vært strategisk viktige i folkevandringstiden. På Fjærem er det ikke hittil gjort noe oldtidsfunn. Plasseringen kan tyde på at begge gården er like gamle.

Den eldste uttalelsen om eiendomsforholdene på Fjærem er fra 1550-årene. Prebenda Scte Erasmi hadde da bygslesrett på 3 spann "i Ffjerderom i Clebbo". På 1600-tallet er det kapellanen til Domkirka som har denne retten. Prebenda Scte Erasmi har ganske sikkert vært lagt til dette embetet fra langt tilbake i katolsk tid. Gården har således fra middelalderen vært Domkirkegods.

Fra 1690-årene til 1837 er gården todelt. Husene på den andre gården lå lengre ned i lia mot Krokan. Resten av denne tomta var synlig helt til først på 1900 tallet. Fra 1837er gården einbølt helt til småbruket Sørås bli skilt ut.

Brukere før gårddelingen: I. Oluf på Fierde betaler 120 skilling i sølvskatt i 1520. Han eier selv halvparten av gården. II. Anders Fierdem betaler 1 daler i skipskatt i 1557. III. Karl i Fierde nevnt i 1597. IV. Roild Fierum eier 1/2 øre i gården i 1604 til 1624, og bygsler resten. V. Tosten Fierum, sikkert Roild Fierum sin sønn, har gården i 1624-1641. En av sønnene hans, Torgier ble gift på Krokan og bygsler en del av denne gården. Senere bygsler han Ulset. Tosten Fierem er med som domsmann i en grensetvist ved Gaulosen i 1640. I 1629 må han svare 3 mark og 7 skilling i kvegskatt for 7 naut. VI. Halduord Fjærem, visstnok Tosten Fierum sin sønn, har gården i 1641-1660. Han må ha vært en velholden mann. Etter kvegskattlisten for 1657 må han betale 2 daler 1 ort og 5 skilling i skatt for 4 hester, 20 naut, 10 sauer, 8 geiter og 3 griser. Bare Peder Bostad betaler mer skatt. VII. Enke Kari Tosrsteinsdatter fra Gjellia bor i 1661 på gården. Hun er Haldors enke og ble gift på nytt med Peder født i 1636. VIII. Peder er bygselsmann i årene 1663 til 1675. Det må ha gått sterkt tilbake med de i 1670 årene. I 1675 er Kari Torsteinsdatter blitt enke på nytt, og er så utarmet at hun må gi opp gården. Men hun eide fremdeles 1/2 øre i Fjæremsrønningen som hun svarer leidang og teinde av. Bondeodelen var da skrumpet inn fra over halve gården i 1520 til 1/2 øre i 1675. I dødslistene for Domkirka ser vi at Kari Fjelum blir gravlagt i 1710. Det er uten tvil denne Kari. Hennes jordherre, kapellanen til Domkirka, Niels Muus, har sannsynligvis sørget for at hun som gammel fikk plass på et av hospitalene i byen, helst St. Jørgens hus, som hadde blitt eier av Fjæremsrønningen. Trolig har Kari betalt for sin plass med sin odel i gården.

I 1661 eier Kongen 1 øre i gården. Hva som er grunnen til at kapellanen til Domkirka har måtte gi fra seg 1 øre vites ikke. Rentemester Henrik Møller eier kongens part i 1675.

Kari Torsteinsdatter må ha vært barnløs i begge sine ekteskap. Resultatet ble at en grein av den gamle slekta på Fjærem tok over gården. Torgeir Torsteinsen Fjærem (1624-1666) gift med Ingeborg Olsdatter Krokan. De bygsler en del av Krokan i 1654 og Ulset i 1661. Barn:

• 1. Torstein født 1655.
• 2. Ole født 1659.
• 3. Roald født 1659.
• 4. Anders født 1664 på Ulset. Han og broren Roald bygsler hver sin del av Fjærem.
• 5. Karen gift med enkemann Jon Andersen Krokan.